Spydspiss i kampen mot antibiotikaresistens
Rundt oss vokser antallet med antibiotikaresistente bakterier. Dette er bakterier som lærer seg å tåle alt, og som det ikke finnes noen kur mot. Men i fagmiljøene jobbes det godt, blant annet på laboratoriet til Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) ved UNN Tromsø
Hver gang det dukker opp høyrisikobakterier her til lands, så sendes de til Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og K-res. Laboratoriet i Tromsø har en nasjonal referansefunksjon, og her analyseres, verifiseres og karakteriseres bakteriene.
I tillegg forskes det gjennom deltagelse i ulike internasjonale eller nasjonale studier, og i egne studier ‒ ofte sammen med UiT, Norges arktiske universitet. I år kan UNN feire 20 år som norsk spydspiss i kampen mot antibiotikaresistens.
‒ Antibiotikaresistente bakterier er et av verdens tre største helseproblem, forteller Ørjan Samuelsen, som er forsker i K-res.
Ukritisk bruk av antibiotika i flere tiår, har ført til at stadig flere bakterier utvikler effektive forsvarsmekanismer mot antibiotika og blir umulige å bekjempe.
Målet nådd!
Men først litt gode nyheter, for arbeidet som K-res og andre kompetansemiljø i landet driver med, det nytter. I fjor nådde Norge målet om å redusere antibiotikabruk i befolkningen med 30 prosent, sammenliknet med tall fra 2012. Også ved UNN har utviklingen vært positiv over tid.
Mindre smitte og sykdom i samfunnet, og mindre reisevirksomhet som følge av pandemien, bidro svært positivt på tallene for 2020. Samtidig gir konstante kampanjer og økt bevissthet rundt temaet gode resultater.
Gjennom de senere år er det gjort flere viktige grep. For eksempel har man klart å redusere kraftig på bruk av antibiotika innen matproduksjon her til lands, og i enkelte næringer fjernet det helt. Ikke alle land i verden er der ennå. 80 prosent av all antibiotika i verden brukes faktisk på dyr.
‒ Antibiotika er ekstremt billig og brukes i mat til for eksempel kylling, kalkun, storfe og gris, for å få de til å vokse fortere og for å kompensere for dårlig hygiene. Av de som er på ferie i Asia, anslås det at rundt 70 prosent smittes av antibiotikaresistente bakterier via enten mat eller drikke mens de er der, sier Samuelsen.
De fleste av de som smittes vet det ikke selv. Samuelsen viser til en studie gjennom Tromsøundersøkelsen. Her ble det samlet inn 5.000 avføringsprøver, og det viste seg at 3,3 prosent av friske, vanlige folk er bærere av antibiotikaresistente ESBL-bakterier.
‒ Å være bærer av smitten er ikke farlig i seg selv. De aller fleste vil ikke merke noe til dette og smitten vil forsvinne av seg selv, men studien illustrerer at antibiotikaresistente bakterier er i miljøet rundt oss. Siden infeksjoner kan forårsakes av bakterier som vi selv bærer på, øker dette risikoen for en infeksjon med en resistent bakterie som krever behandling med bredspektrede antibiotika. I de verste tilfellene har vi kun eksperimentell medisin. Derfor er et av de første spørsmålene ved innleggelse på norske sykehus om du nylig har vært i utlandet, og om du har vært på sykehus der, forklarer Samuelsen.
Tidlig ute
Da noen leger og forskere i Tromsø begynte å se på resistente bakterier for drøyt 25 år siden, var det smått med både fokus og tiltak på feltet.
Arnfinn Sundsfjord, faglig leder ved K-res, er en av de som har vært med helt siden den spede starten på 90-tallet.
‒ Lars Vorland (tidligere adm. dir. Helse Nord, red.anm.) var avdelingsleder her på mikrobiologisk avdeling på 90-tallet. Sammen med professor Ørjan Olsvik på universitetet, fattet han tidlig interesse for problemstillingen. Jeg vil si at vi fra 1995 begynte å jobbe systematisk med forskning på resistente bakterier. Vi så at dette kom til å bli et økende problem, og påviste de første tilfellene. Vi har MRSA, multiresistente gule stafylokokker, VRE, vankomycinresistente enterokokker og ESBL-produserende Gram-negative bakterier, for å nevne noen av de ulike typene som er registrert så langt, forteller Sundsfjord.
Allerede i 1997 søkte UNN om å bli nasjonalt kompetansetjeneste på feltet, og om å få ta et særlig ansvar på diagnostikk.
‒ Det var vi fire: Vorland og Ørjan Olsvik (UiT), Johanna U. Ericson, og jeg som forfattet den søknaden til Helsedepartementet. Vi søkte om å få ta imot multiresistente bakterier og gjøre en form for grundigere molekylære undersøkelser for å avdekke hva slags bakterier det var snakk om og hvilke resistensegenskaper de hadde, sier Sundsfjord.
Først høsten 2000 fikk UNN endelig avklaring rundt dette. I 2001 ble K-res formelt godkjent og etablert, men da hadde altså innsatsen mot antibiotikaresistente bakterier foregått i Tromsø i seks år allerede.
Senere har ulike sykehus- og universitetsmiljø fått ulike oppgaver knyttet til antibiotikaresistens. For eksempel har Universitetet i Oslo kompetansemiljøet for riktig bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten, mens Haukeland Universitetssykehus i Bergen har ansvar for riktig bruk av antibiotika i sykehus. UNN fikk også ansvaret for å lede det norske overvåkningssystemet for antibiotikaresistens hos mikrober – NORM.
80 dødsfall i året
Selv her i Norge hvor vi anser å ha god kontroll på området, så dør hvert år rundt 80 nordmenn som følge av antibiotikaresistens. Italia og Hellas er to av landene i Europa som har mistet kontrollen på utbredelsen av resistente bakterier. I 2015 døde 13.000 pasienter i Italia, som følge av infeksjoner med resistente bakterier.
Nylig døde også tre alvorlig syke covid-19-pasienter ved UNN som følge av et infeksjonsutbrudd.
Samtidig er det mangel på utvikling av ny antibiotika, rett og slett fordi det ikke er bærekraftig for legemiddelindustrien. De nye typene som utvikles, skal kun brukes på de veldig resistente bakteriene. Salget blir dermed svært begrenset og incentivet i farmasøytisk industri for å utvikle ny medisin er ikke til stede. Medisiner med utsikter for større økonomisk vinning, prioriteres.
K-res sin hovedoppgave er å drive med kompetansespredning innen spesialisthelsetjenesten, gi råd og veiledning, være referanselaboratorium og ikke minst drive forskning. De siste ti årene har K-res publisert rundt 150 vitenskapelige artikler, og vært involvert i 18 doktorgrader, hvor seks er gjort i andre helseforetak.
K-res har i overkant av åtte stillinger hvor sju er finansiert av øremerkede midler fra Helse Nord og Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg finansieres den faglige lederstillingen og en forskerstilling av UNN, samt forskningsaktivitet via eksterne midler fra blant annet Trond Mohn-stiftelsen og Norges Forskningsråd.
Bygger kompetanse
‒ Vi veileder de 22 laboratoriene her til lands som jobber med medisinsk mikrobiologi, og ellers sykehusavdelinger innen infeksjonsmedisin og smittevern. Normalt har vi stadig leger og bioingeniører på hospitering og kurs her hos oss. Denne tjenesten har vi nå digitalisert, forteller Gunn Inger Sørensen, som er seksjonsleder for K-res.
‒ Vi har opprettholdt kompetanseoverføringen under Covid-19-pandemien ved å sende av gårde bakteriestammer og labprotokoller til laboratoriene, og så gitt digitale forelesninger. De gjør øvelser lokalt og så går vi gjennom funnene sammen. Til nå har mikrobiologiske laboratorier ved seks sykehus deltatt i digital hospitering. Arbeidet vi gjør fører til at laboratoriene rundt i landet gradvis øker sin kompetanse på feltet. Det er viktig at de har gode metoder lokalt for å avdekke og undersøke disse bakteriene, påpeker Bjørg Haldorsen som er spesialbioingeniør, og har vært i K-res siden starten.
Må ligge i front
K-res har et nært samarbeid med nordiske og europeiske kollegaer, og sørger for implementering av anbefalt beste diagnostikk.
‒ Flere av disse anbefalingene har vi selv bidratt til. For eksempel har vi vært med på å etablere kunnskapsbaserte europeiske og nordiske retningslinjer for multiresistente tarmbakterier, forteller Samuelsen.
‒ Når nye metoder for påvisning kommer, er det vår jobb å vurdere og evaluere dem. Samtidig beveger diagnostikken seg mer inn i genomverdenen. Antibiotikaresistente bakterier er hele tiden i utvikling, derfor må vi stadig utvikle metodene for hvordan antibiotikaresistens kan oppdages, forklarer han.
‒ Når det gjelder mikrobiologisk diagnostikk på antibiotikaresistens, så er vårt miljø det fremste her til lands. Det nasjonale overvåkningssystemet koordineres også fra UNN. Vår viktigste funksjon er å ha forskningsbasert frontlinjekompetanse, og å spre denne kompetansen videre, oppsummerer Sundsfjord.
Pingvinavisa Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.