Starter avansert forskning på kreftdiagnostikk
Ved bruk av blant annet kunstig intelligens, håper en forskningsgruppe tilknyttet PET-senteret ved UNN Tromsø å legge til rette for bedre og mer effektive undersøkelser for pasienter med prostatakreft.
Pasienter som utredes for prostatakreft må ta opptil flere vevsprøver (biopsier) fra prostatakjertelen underveis i forløpet. Resultatene av disse vevsprøvene er en del av grunnlaget for valg av videre behandling av sykdommen.
Biopsier tas fra flere posisjoner ved at en nål stikkes fra undersiden av buken og inn i prostatakjertelen (invasiv undersøkelse). Til tross for lokalbedøvelse er denne prosedyren ubehagelig for pasienten, med risiko for infeksjon og andre bivirkninger.
– Dersom vår hypotese slår til vil pasientene bli spart for unødige undersøkelser, og flere pasienter vil få tilbudet da driften blir mer effektiv, sier prosjektleder Rune Sundset, som også er avdelingsleder for det avanserte PET-senteret som ble åpnet ved UNN Tromsø i 2018.
Finansiert av Helse Nord
Prostatakreft er den hyppigste kreftformen diagnostisert hos menn i Norge, med mer enn 5.000 nye tilfeller hvert år. Nylig fikk forskere ved PET-senteret finansiering fra Helse Nord til studien ”Virtuell biopsi av prostatakreft ved bruk av PET-avbildning og kunstig intelligens».
Nå skal det undersøkes om de nåværende invasive vevsprøvene kan erstattes med en enklere, ikke-invasiv PET-undersøkelse. Prosjektet fikk i 2021 innovasjonsmidler fra Helse Nord til et forprosjekt, og nylig finansierte Helse Nord også et PhD-projekt, hvor stipendiat Elin Kile ble ansatt fra 1. november.
– PET står for positron emisjons tomografi. Her brukes små mengder radioaktivt sporstoff (tracer) som injiseres i blodet til pasienten for å danne et bilde av ulike sykdommer. PSMA er en relativt ny tracer i Norge, som binder seg til kreftcellene i prostata. Denne undersøkelsen er derfor mye mer spesifikk og sensitiv sammenlignet med for eksempel MR-avbildning, og brukes derfor primært til å avdekke spredning til lymfeknuter eller skjelett, forklarer Sundset.
Kunstig intelligens
Forskerne skal undersøke om PET-undersøkelsen med PSMA – i tillegg til å avdekke spredning – også kan gi annen informasjon om kreftsykdommen.
– Vi skal blant annet undersøke om kunstig intelligens kan brukes til å trene modeller som kan forutsi utfall av en biopsi, ut fra PSMA PET-undersøkelsen, sier hovedveileder Samuel Kuttner, som til daglig jobber som forsker i PET-senteret og ved maskinlæringsgruppa ved UiT.
Nytilsatte Elin Kile supplerer:
– Denne modellen vil ha full tredimensjonal dekning av prostataen, noe som ikke er mulig med dagens biopsiprøvestikk. Dessuten er det mindre risiko og ubehag for pasienten.
I startgropa
På veien mot målet med virtuell biopsi håper forskerne å oppnå flere delmål. Avbildningsprotokollene som er planlagt vil vise om dagens PSMA PET-undersøkelser kan effektiviseres, slik at pasientene kan ligge kortere tid i skanneren og at flere pasienter kan avbildes per dag, sammenlignet med dagens undersøkelse.
Forskerne håper å komme i gang med inkludering til studien i begynnelsen av 2024, med mål om å rekruttere 120 UNN-pasienter i løpet av tre år.
– Dette prosjektet er kjempespennende og jeg gleder meg skikkelig til å komme i gang med datainnsamlingen, sier Elin Kile, som kommer inn i prosjektet med flere års verdifull erfaring fra helsetjenesten.
Tverrfaglig gruppe
Radiografene Anneli Johansen, Katharina K. Lindberg, og Kent Johansen jobber til daglig med undersøkelser av pasienter ved PET-senteret. De vil bistå i forskningsprosjektet ved å utføre PET-undersøkelsen, som er noe utvidet i forhold til hva pasientene gjennomgår i sitt vanlige kliniske forløp.
Radiografenes kompetanse og erfaring fra den kliniske hverdagen er kjempeviktig ved planlegging av den praktiske gjennomføringen.
– Vi kjenner muligheten og begrensingene ved PET/MR-maskinene og ved de kliniske prosedyrene. Det er verdifullt ved planlegging av denne studien, sier Kent Johansen.
– Det er også spennende å være med på å utvikle nye teknikker og prosedyrer i avdelingen, og vi motiveres av at forskningsprosjekter som dette kanskje kan bidra til å gjøre diagnoseforløpet til pasientene enklere, sier Katharina K. Lindberg.
Inspirasjon fra Sverige
Nylig var teamet på besøk ved Akademiska sjukhuset i Uppsala i Sverige. Der høstet de verdifulle erfaringer som kommer til nytte i prosjektet.
– Blant annet fikk vi opplæring i bruk av en infusjonspumpe som vil trekke blod ut av pasienten for å måle hvor mye av det radioaktive stoffet som er i pasientens blod til enhver tid. Det har vi aldri gjort ved PET-senteret tidligere, men er nødvendig i denne studien, sier Anneli Johansen.
Prosjektet er et samarbeid mellom PET-senteret, Senter for pasientnær kunstig intelligens (SPKI) ved UNN, forskningsgruppen nukleærmedisin og strålebiologi, SFI Visual Intelligence og Maskinlæringsgruppa ved UiT Norges Arktiske Universitet.
Artikkelen er tilrettelagt i samarbeid med:
- Samuel Kuttner, Medisinsk fysiker, PET-senteret UNN og førsteamanuensis II, maskinlæringsgruppa ved UiT, Norges arktiske universitet
- Rune Sundset, prosjektleder og avdelingsleder ved PET-senteret UNN
- Elin Kile, doktorgradsstipendiat, PET-senteret UNN
- Anneli Johansen, radiograf, PET-senteret UNN
- Katharina K. Lindberg, radiograf, PET-senteret UNN
- Kent Johansen, radiograf, PET-senteret UNN
LES OGSÅ:
Pingvinavisa Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.