Et forbedringsprosjekt som inkluderer sårstell via videokonferanse vil gjøre det enklere å leve med store eller kroniske sår for pasienter ved UNN Harstad.

Sårsykepleier Linn Hammertun er primus motor i forbedringsarbeidet, med rådgiver Anja Kjærland som sparringspartner fra kvalitetsavdelinga og seksjonsleder Renate Vogt ved kirurgisk poliklinikk, som pådriver og heiagjeng.

– Jeg ante egentlig ikke hva jeg takket ja til da jeg ble spurt om å ta denne utdanningen, kommer det lattermildt fra Hammertun.

Hun hadde nettopp blitt ferdig med videreutdanning til sårsykepleier, da tilbudet om QI Nord – en utdanning innen forbedringsarbeid som tilbys i Helse Nord ‒ var klart for sitt aller første kull i Tromsø. QI Nord er praktisk orientert, og hver deltaker velger seg et forbedringsprosjekt de skal forsøke å gjennomføre underveis.

Så potensialet

– Først i sommer, da jeg hadde tid til å utforske dataverktøyet som vi fikk tilgang til, falt alt «på plass» i hjernen min. Jeg så ganske umiddelbart et mønster, et nytt pasientforløp, som ville gi stor forbedring i arbeidet med pasienter som henvises til poliklinikken med sårdannelser, forteller Hammertun.

Mange av pasientene ved UNN Harstad har ofte en lang og strabasiøs reisevei inn til sykehuset.

– Spesielt tungt er det for de som er så dårlige at de må fraktes hit med ambulanse. For eksempel pasienter som er gamle og skrøpelige eller har lammelser. I verste fall risikerer våre sårpasienter å få nye trykksår bare fordi de må inn hit på undersøkelse. Ofte blir de liggende lenge på båre å vente før videre transport, noe som kan forverre eksisterende sår eller gi nye.

Mange former for sår

Det finnes en rekke ulike typer sår som oppstår som følge av ulike underliggende sykdommer eller tilstander. Hammertun gir en kjapp oversikt:

– Trykksår blir også kalt liggesår. Alle som blir liggende for lenge uten å bevege seg kan få dem, men gamle, rullestolbrukere eller svært syke er mest utsatt. Trykksår kan oppstå i løpet av et par timer hvis vekten av kroppen presser mot et visst punkt over lang tid og blodgjennomstrømmingen hindres. De sårene kan være smertefulle, væske, blø og bli infisert av bakterier, og er ofte vanskelige å hele.

– Arterielle sår på fot og legg oppstår på grunn av dårlig blodtilførsel ned til beina, mens venøse leggsår oppstår når tilbakestrømmingen av blod fra beina er dårlig. Her blir beina ofte veldig hovne. I tillegg finnes diabetessår, operasjonssår, brannsår og skadesår, forklarer sårsykepleieren.

Hun bekrefter at noen sår er av en så alvorlig karakter og har så vanskelig for å gro, at pasienten må belage seg på å leve med sår og sårstell livet ut. Det kommer inn cirka ti sårpasienter til UNN Harstad hver uke.

Du kan lese mer om behandling av trykksår her

Ny bildekommunikasjon

Utgangspunktet var derfor å finne en løsning som lot pasienten få mer oppfølging og veiledning i eget hjem, og slippe de lange reisene. Helsepersonell har ikke lov å bruke vanlig bildetelefon eller videomøter til dette, av hensyn til personvernet. Teknologien som nå er tatt i bruk i Helse Nord, blir levert via pasientjournalen DIPS og heter Whereby. Hammertun sender en link til pasienten som han eller hun åpner på egen telefon, og dermed har de direkte og sikker kontakt via bilde og lyd.

– Vi kan nå veilede via Whereby på hvordan sårene skal stelles for å sikre at de gror godt. Vi kan gi opplæring både til både pasienten selv og eventuelle pårørende som hjelper til, eller vi kan veilede hjemmetjeneste og sykehjem. Slik blir vi alle tryggere på at såret gror riktig, forklarer Hammertun.

To av de tre QI-prosjektene som er igangsatt ved UNN Harstad ved henholdsvis kirurgisk og medisinsk avdeling, handlet i utgangspunktet mest om avstandsoppfølging.

– Vi forsøkte å samarbeide i starten, men prosjektene ble for ulike etter hvert. Det vi imidlertid har klart å hjelpe hverandre med er det tekniske knyttet til Whereby. Vi har kunnet øve sammen på å få alt til å fungere. Det er verdifullt at vi blir trygge før vi kontakter pasienten, for å unngå teknisk krøll, sier Hammertun.

Les også: 672 dager uten trykksår = norsk rekord

Forbedringen

Til nå har følgende nye rutiner kommet ut av forbedringsprosjektet:

• Både lege og sårsykepleier deltar på sårpasientens første møte med sykehuset

– Vi sykepleiere kan ikke stille diagnoser, noe som er nødvendig slik at pasienten får betalt oppmøtet ved poliklinikk. Pasienten måtte derfor vente mens vi fikk tak i en lege som hadde tid å komme for å stille diagnose. Siden dette ikke var planlagt var dette stressende for oss, stressende for legen som ble kastet inn i ting i forbifarten, og ikke minst stressende for pasientene som ble sittende lenge på venterommet fordi letingen skapte forsinkelser. Ved at både lege og sykepleier deltar på første møte blir alt mye mer effektivt.

• Sårpakker

– For at det skal være enklere å komme i gang hjemme hos seg selv med sårstellet, så får pasienten med seg sårpakke når de forlater sykehuset som holder til første sårstell. Når alt utstyret er lagt ved, er det lettere for både dem og eventuelle hjelpere å rekonstruere metoden vi anbefaler. Det gjør det også enklere å bestille det de trenger videre fra apoteket.

• Oppfølgingsplan

– I samarbeid med pasienten og deres hjemkommune lager vi en oppfølgingsplan, definerer hva som bør være videre plan for oppfølging av såret sammen med hjemmetjeneste eller sykehjem, og hva som er forventet av progresjon.

• Telefonkonsultasjon

– Ved å flytte mer oppfølging til telefon, og bedre kommunikasjonen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, kan vi unngå pasientreiser. De to siste tilfellene jeg hadde på kontoret kunne egentlig utmerket vært løst ved at vi bare tok en telefon, eventuelt at jeg fikk se såret via bildetelefonsystemet Whereby.

• Tilbud til kommunene

– Sykepleiere i kommunehelsetjenesten er de som i all hovedsak står for selve sårstellet og de er gode på dette, men i enkelte tilfeller er såret så utfordrende at det kan være behov for mer kompetanse for å få det til å gro raskere. Da ønsker vi å tilby videomøter, eller at de kan komme hit inn og få opplæring om de ønsker det. De kan ellers ta kontakt ved spørsmål om sårprosedyrer og såret.

Les også: – Et trykksår kan beskrives som et isfjell, og kan utvikle seg til en livstruende tilstand

Tverrfaglig støtte

Kvalitetsavdelingens rådgiver Anja Kjærland er på samme QI-utdanning og hjalp sårsykepleieren å se nye løsninger.

– Linn har vært en av de som har gått veldig inn i verktøyet Life QI. Det er basert på metodikken planlegge – utføre – evaluere – korrigere, og Linn har blitt ekspert, skryter Kjærland.

– Jeg har også lært masse som jeg ikke har brukt ennå, og så har det vært veldig godt å bruke Anja til å lære meg og forklare verktøyene, opplyser Hammertun.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid der vi har lært av hverandre, og hvor vi får bekreftet den unike berikelsen av flerfaglighet. Så er det viktig å ha med lederen, som kan sette sammen forskjellig kompetanse i prosjektene, sier Kjærland.

Sammen får de tre sykehusansatte forbedringsarbeid til å se både enkelt og morsomt ut.

– Kanskje har vi lært med koronaen, at mye mer kan gjøres digitalt. Det har i alle fall vært veldig godt å lære seg dette, sier Hammertun.

Avdelingsleder Gry Tufte-Gerhardsen ved kirurgisk avdeling er stolt av forbedringen som er i gang.

– Jeg er så glad for den jobben som her er gjort i et nydelig samarbeid. Virkelig fremtidsrettet med «beste praksis» i høysetet, skryter hun.