Bare to dager etter å ha blitt lungeoperert for kreft, kunne Ann Helen Gamslett (68) forlate UNN – uten smerter, og uten noen operasjonssting å fjerne.

– Hun er den første pasienten ved UNN som har fått gjennomført segmentektomi – det vil si at vi kan være så presis at vi behandler et anatomisk underområde av én lungelapp, forteller overlege Tor Steensrud, som ledet teamet som gjennomførte inngrepet.

Et kritisk viktig tilbud

Han er veldig tilfreds med at UNN befinner seg i forkant av utviklingen i arbeidet med videoassistert lungekirurgi (VATS), selv om han er nøye med å presisere at det verken ligger ny teknologi eller nye metodevalg til grunn for fremgangen.

– Overordnet handler det hele tiden om å bli flinkere til det vi holder på med. I fjor på denne tiden passerte vi 100 utførte VATS lobektomier, forteller han.

Tidligere var det vanlig å gjennomføre tre snitt på pasienten: Én port til bruk for kamera, én for instrumentene og én litt større for preparater og instrumenter. I Ann Helens tilfelle ble det ikke benyttet mer enn én port.

– Et ganske beskjedens snitt på om lag fire centimeter var det vi trengte, sier han.

For Steensrud er det viktigste nå å kunne fortsette den positive utviklingen, og for UNN består den mest kritiske faktoren av at pasientgrunnlaget er stort nok til at kvaliteten forblir høy og stabil.

– Vi er avhengig av å gjennomføre minst 40 slik inngrep i året for å kunne opprettholde et godt tilbud for pasientene, og da må vi være flinke til å gjøre det kjent at vi faktisk kan utføre dette i Nord-Norge, sier han.

En av våre farligste sykdommer

Han veier ordene sine med omhu, for selvsagt ønsker han ikke «flere lungekreftpasienter».

– Lungekreft er fortsatt blant de farligste og mest dødelige sykdommene våre, og denne kreftformen tar så mange som 3.000 liv årlig i Norge. Dette tallet er så høyt at oppmerksomheten sannsynligvis hadde vært langt større, om det ikke hadde vært fordi lungekreft fortsatt er forbundet med en viss stigmatisering, sier han.

– Kunne dødeligheten vært redusert om VATS-metoden var mer kjent og mer benyttet?

– Nei, vi klarer ikke å redusere dødeligheten ved hjelp av VATS, men vi reduserer liggetiden på sykehus, vi reduserer smertene for pasientene og opplevelsen blir bedre. I dag er situasjonen at 25 prosent av lungekreftpasientene behandles med kirurgi. Sentralt er det et mål at halvparten av de kirurgiske inngrepene skal utføres ved «kikkhullskirurgi», men andelen ved UNN er allerede høyere enn dette, mener han.

– Hva med de 75 prosentene som ikke behandles kirurgisk?

– Fellestrekket ved de lungekreftpasientene som til slutt dør av sykdommen, handler om at kreften har fått utvikle seg for lenge før den oppdages. Tidlig oppdagelse er den aller viktigste suksessfaktoren, og da gjennomføres det et tverrfaglig møte med et team bestående av kreftlege, lungelege, røntgenlege, patolog, kirurg, stråleterapeut og kreftforløpskoordinator. Disse tar stilling til om et kirurgisk inngrep vil kunne bidra til å gjøre pasienten frisk, eller om et inngrep kan gjøre vondt verre, forteller han.

– Jeg ønsker selvsagt ikke flere lungekreftpasienter. Men jeg ønsker at flere pasienter oppdager sykdommen tidligere. Da er prognosene for å bli frisk blitt ganske gode, sier han.

Oppdaget ved en «tilfeldighet»

Ann Helen Gamslett er blant de pasientene som fikk oppdaget sykdommen tidlig.

– Det var vel nærmest tilfeldig. Jeg var til kontroll på sykehuset i Hammerfest i forbindelse med en annen sykdom, og der ble jeg også undersøkt i CT. Sånn ble det oppdaget.

– Hva tenkte du da du fikk vite at du hadde lungekreft?

– Jeg ble jo betenkt, og man gjør seg jo sine tanker når man får en sånn alvorlig beskjed. Det vanskeligste i slike tilfeller er jo ventetiden, der man får mulighet til å tenke det verste, men det tok jo ikke så lang tid før jeg ble sendt til Tromsø og her gikk det jo veldig fort. Jeg har jo opplevd å bli operert før, der jeg har følt meg i elendig form i mange dager etterpå. Nå var jeg jo på beina igjen nesten med det samme, forteller hun.

Og hun kan også i fremtiden bruke beina godt og mye, og vil ikke være hemmet som følge av inngrepet.

– Hun har fjernet en del av lungen sin…?

– Ja, men hun vil ikke merke dette Hun vil ikke få dårligere pust som følge av dette inngrepet, beroliger overlege Tor Steensrud.