Å innføre en studentdrevet sengepost på ortopeden ved UNN Harstad har gitt bedre læring for sykepleierstudentene, en langt raskere mestringsfølelse i pleiejobben - og lavere sykefravær blant resten av sykepleierstaben. Et skikkelig Kinderegg, med andre ord.

– Vi hadde et stort problem med den gamle måten å organisere praksisen på. Tidligere gikk studentene i hælene på de faste sykepleierne, vi hadde høy strykprosent blant studentene, og vi hadde et dårlig omdømme blant studentene. Nå er det snudd helt om, forteller Mona Rinaldo som leder sengeposten.

Da hun overtok som leder i januar 2016 gjorde hun et grep som var inspirert av måten praksisen var organisert på tidlig på 2000-tallet, da hun selv var tok utdanninga. Også i den tiden drev sykepleierstudentene sin «egen sengepost» på ortopeden, og erfaringene var så gode at hun ville prøve det samme på nytt.

Hun engasjerte fagutviklingssykepleier Brigitte Maurer for å utvikle konseptet videre, og de gode resultatene har altså ikke latt vente på seg.

Faglig trygghet og lavere sykefravær

Etter oppstarten for ett år siden har de hatt 40 sykepleierstudenter i praksis på sengeposten, og de har til og med økt antall studenter de tar imot hver gang fra åtte til 10. Studentene jobber i team, de har eget vaktrom, og de har alltid en sykepleier tilgjengelig som veileder dem i arbeidsdagen. Men den styrer de i stor grad selv.

Studentposten har seks sengeplasser, og de tar imot både ø-hjelpspasienter og elektive pasienter, som kommer inn til ortopediske operasjoner.  Læringskurven er bratt, men studentene får en solid dose faglig trygghet med på kjøpet. Og bak dem står alltid en sykepleier med det sykepleierfaglige ansvaret.

– Studentene skal få tid til å reflektere og tenke gjennom de situasjonene de står i. Men det er de som går først, mens veilederen følger etter. Sykepleierne lærer også mye, for vi kan ikke gå på automatikk når vi veileder studenter. Ofte må vi sjekke faglitteraturen og da er det læring for begge parter, forklarer fagutviklingssykepleier Brigitte Maurer.

LES OGSÅ: 40-årsjubileum ved sykehuset

Hun forteller også at de drar ned til Universitetet og forbereder studentene før de kommer til sykehuset på praksis, for å gi begge parter en ekstra trygghet.

– Vi har laget et praksishefte som vi gjennomgår med dem to uker før praksisen. Det fjerner mange usikkerhetsmomenter hos studentene og gir dem trygghet når de kommer til oss.

Sykefraværet blant de ansatte har dessuten stupt fra 27 prosent og helt ned i fem prosent. Sykepleierne var slitne av det høye arbeidspresset på avdelinga, og for mange føltes det som om de hele tiden hadde studenter i hælene. De har økt bemanninga på sengeposten for å lette på arbeidspresset, men studentposten har også vært en viktig avlastning for de andre.

– På studentposten går nemlig studentene foran og tar en del tunge tak, samtidig som det er rom for å slippe å veilede studenter for de sykepleierne som føler at det ikke passer for dem. Det er fysisk lettere å veilede, men det kan også være psykisk tyngre enn å jobbe som vanlig. Dessuten har det blitt ro på avdelinga, forteller Maurer og Rinaldo.

Mens det før kunne være fullt av både ansatte og studenter på vaktrommet, har studentene nå sitt eget vaktrom. Det gir mer ro for både studenter og de andre sykepleierne, som nå får mer tid til de pasientene som ikke ligger på studentposten.

Lærerikt

Celina Sellevoll og Tove Irene Pettersen er to av studentene som er inne i sin sjette praksisuke denne høsten. Om to uker skal de tilbake til skolebenken, og de sitter igjen med et godt inntrykk av praksisperiode, selv om det kan være ei utfordring å jobbe i team.

– Jeg synes det er veldig bra. Du får en bratt læringskurve, men vi er aldri alene. Vi er alltid fire studenter på jobb, og det blir mye faglig kommunikasjon på vaktrommet, forteller Sellevoll.

Praksiskollegaen Tove Irene Pettersen utdyper videre:

– Jeg synes det er veldig bra, vi har utrolig dyktige veiledere. I begynnelsen var det frustrerende fordi læringskurven var så bratt. Det var mye å lære for å komme seg inn i rutinene med å drive en sengepost, men det har likevel gått fort og det har vært utrolig lærerikt.

Både Maurer og Rinaldo skryter av samarbeidet med Universitetet. De har stilt opp med alt fra nye datamaskiner, møbler, faglitteratur og økonomisk oppstartshjelp til veilederkurs til de som skal lose studentene gjennom praksisen.

– De har vært utrolig behjelpelige med å støtte oss for å få dette til, stemmer Rinaldo og Maurer i bortimot samtidig.

Ingen vil tilbake

De forteller at de fleste på avdelinga også er godt fornøyde med situasjonen i dag. Det er fortsatt ikke alle de vanlige ansatte som er helt komfortable med at studentene driver sin egen del av sengeposten. Det kan være en utfordring, ettersom suksesskriteriet for å lykkes med en studentpost hele tiden er å se på posten og studentene som jobber der som en integrert del av resten av avdelinga.

– Det er uansett ingen som vil tilbake til den situasjonen og den organiseringa av praksisen som vi hadde et par år tilbake, avslutter Rinaldo.

Hun får umiddelbart støtte av Brigitte Maurer:

– Alle burde prøve det, for da vet du om det fungerer for egen avdelinga eller ikke. Men du er helt avhengig av en leder som gir klarsignalet.

LES OGSÅ: Driftsleder ved UNN Harstad er ansatt