Sykefraværets vonde sirkel

Feil håndtering av sykefraværet kan ubevisst, og i sin verste konsekvens, bidra til enda mer sykefravær. Samtidig vil fortsatt høyt fravær skape store utfordringer med å rekruttere nye medarbeidere.

– Det høye sykefraværet er en felles utfordring, der vi alle deler samme mål. Da må vi unngå at spørsmålet om sykefravær oppleves som kontroversielt, mener hovedverneombud Tove Mack. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Tidlig og tett dialog med den sykemeldte er helt avgjørende for at vi skal kunne bringe de sykemeldte raskere tilbake til jobb, og for at vi skal klare å redusere det samlede sykefraværet ved UNN, sier Tove Mack.

Hun er hovedverneombud, og er ikke alene om å trekke frem aktiv dialog som den viktigste suksessfaktoren i arbeidet med å redusere sykefraværet. Tidligere i år publiserte FAFO en rapport fra undersøkelser om sykefraværet ved norske sykehjem – både de offentlige og de som er drevet av private. Konklusjonen i denne rapporten er tydelig: De som lykkes best i utfordringen med sykefraværet, er de som er mest aktiv i den direkte dialogen med de sykemeldte, og som evner å følge opp raskt.

Felles informasjon

Grelle alternativer til den direkte dialogen, er ikke bare fravær av dialog, men også at den direkte dialogen blir erstattet av en informasjon som er gjort generell og allmenn: «Vi har et problem med høyt sykefravær», noe som i verste fall kan resultere i at medarbeidere som selv har en historikk med sykefravær føler «øyne i nakken» av sine kolleger; føler seg uglesett, og gradvis glir unna fellesskapet på avdelinga fordi de ikke føler seg som respekterte og fullverdige medlemmer av fellesskapet.

– Det kan være utfordrende å snakke om sykefravær i en avdeling hvor sykefraværet er høyt. Dette gjelder både for ledere, medarbeidere som er sykemeldte og kolleger i personalgruppen, sier personalsjef Mai-Liss Larsen.

– Samtaler rundt årsak til fravær og tiltak for å redusere fravær kan for mange oppleves som et inngrep i den private sfæren, og spesielt gjelder dette for den som er sykemeldt eller har en sykefraværshistorikk, sier hun.

Larsen mener det er nødvendig at ledere setter sykefravær på dagsorden. Kun på den måten kan man få til et arbeid som inkluderer hele personalgruppen. Men temaet må behandles med klokskap, slik at ingen opplever dette som personlige angrep. Det samme mener assisterende fylkesdirektør Bente Ødegaard ved NAV Troms, som samarbeider med UNN med mål om å redusere sykefraværet.

– God ledelse på hver eneste avdeling er avgjørende for å lykkes med å redusere sykefraværet, og gode ledere med gode relasjonelle ferdigheter skal kunne snakke om sykefravær uten at noen føler seg uglesett, mener hun.

Bevisst på utfordringen

Bakgrunn:
  • Sykefraværet ved UNN har de siste årene ligget opp mot 9 prosent. Målsettingen er 7,5 prosent.
  • Styret ved UNN vil ha ytterligere fokus på sykefravær for å nærme seg målsettingen, og vil få forslag til tiltak presentert fra administrasjonen i styremøtet 4. oktober -18.
  • Pingvinavisa publiserer  en artikkelserie der vi ser nærmere på tallene, mulige årsaker og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.
  • Tidligere har stabssjef, administrerende direktør og personalsjefen vært kilder i ulike saker.
  • I dag følger vi opp med vernetjenesten, tillitsvalgte og NAV.
  • På fredag kommer de foreløpig siste reportasjene med eksempler fra UNN Narvik, UNN Harstad, den kulturelle betydningen og eksterne aktører.
  • Har du tips knyttet til temaet? Send en mail til pingvinen@unn.no
Det finnes ikke noen oversikt over hvor utbredt mobbing er ved UNN, og nettopp fordi det ikke foreligger noen kartlegging eller konkrete tall, ønsker heller ingen av de Pingvinavisa har vært i kontakt med å spekulere i mobbing som årsak til sykefravær. Heller ikke i norsk arbeidsliv generelt finnes det gode og utvetydige undersøkelser om omfang, blant annet fordi «mobbing» kan defineres ulikt i ulike undersøkelser. Anslagene varierer mellom 5- og 10 prosent – for hvor mange som regelmessig føler seg utsatt for mobbing, trakassering eller utfrysing – eller som ofre for ulike former for hersketeknikker av kolleger eller ledere. Men selv om mobbetallene er uklare, er diagnosetallene for sykefravær tydelige, og mellom 15- og 20 prosent av sykefraværet skyldes psykiske lidelser av ulik art.

– Jeg har ingen grunn til å tro at mobbing er et utbredt problem ved UNN, eller en sentral årsak til sykefraværet hos oss, sier konstituert direktør Marit Lind.

– Men vi skal være oppmerksom på utfordringen, og når følelsen av å være frosset ut melder seg, skyldes dette ofte følelsen av å ikke ha mottatt samme informasjon som andre på avdelingen har fått. Dette kan vi gjøre noe med, ved å hindre «usynkron» informasjon, og gjøre det vi kan for at viktig informasjon blir gitt alle det gjelder samtidig – og at de som eventuelt ikke er til stede når informasjonen blir gitt, vet hvordan de kan oppdatere seg selv, sier hun.

Unødvendig kontroversielt

– Informasjon er en helt sentral del av god kommunikasjon, men kommunikasjon omfatter mer enn bare informasjon, sier hovedverneombud Tove Mack, og mener måten vi omtaler sykefravær er viktig med tanke på å klare å redusere fraværet.

– Det er ikke noen interessemotsetninger i spørsmålet om å redusere sykefraværet. Jeg er overbevist om at alle deler det samme målet. Likevel er vi ikke kommet lenger enn at spørsmål om sykefravær oppleves kontroversielt, selv om det ikke burde være slik, mener hun.

Eksemplene på hvordan spørsmålet oppleves som kontroversielt, finnes det både kollektive og individuelle eksempler på.

  • Kollektivt gjennom måten nye sykefraværstall presenteres på. UNN har gjennom flere år hatt et stabilt og urovekkende høyt sykefravær, nærmest uten noen form for lyspunkter. Presentasjon av nye tall har dermed blitt nye bekreftelser på nye eller gamle nederlag – uansett hvor mange tiltak og hvilken innsats som har vært lagt ned for å skape forbedring. De stadige nye nederlagene kan fremme passivitet.
  • Individuelt gjennom følelsen av skyld, og behovet enkelte har for å isolere seg i en sårbar situasjon. Ord som å «ta ansvar» blir tolket til å «ta skyld», noe som gjør det fristende å distansere seg selv fra en felles utfordring.
Konstituert UNN-direktør Marit Lind frykter at UNN kan få problemer med rekrutteringen, dersom situasjonen med høyt sykefravær og stor uro får feste seg. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Spørsmålet om sykefravær er ikke en privatsak, selv om sykdommen og diagnosen er personlig og ikke noe som skal deles med andre. De aller fleste som opplever å bli syk, setter stor pris på å bli fulgt opp av lederen sin, gjerne allerede første sykedag. Men dersom ikke den syke medarbeideren føler trygghet for at denne oppfølgingen er velment, vil det melde seg en følelse av mistenkeliggjøring og innblanding i det private – uansett hvor feil eller urimelig denne følelsen er, sier Tove Mack.

Rekrutteringsutfordringer

Hun mener noe av det viktigste for å skape god kommunikasjon om sykefravær, består i å skape et godt klima for å diskutere spørsmålet. Lederne har ansvar for oppfølging av medarbeiderne, men lederne er ikke alene om å ha ansvar for å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø.

– I hvor stor grad skaper det høye sykefraværet utfordringer for rekrutteringen av nye medarbeidere?

– Først og fremst frykter jeg de utfordringene vi kan få på lengre sikt, for dersom vi ikke klarer å redusere sykefraværet vårt, vil dette gjøre noe med hvor attraktiv UNN fremstår som arbeidsplass, sier konstituert UNN-direktør Marit Lind.

– Vi ser allerede i dag at i har utfordringer med rekruttering på enkelte områder, uten at jeg kategorisk kan slå fast at dette har direkte sammenheng med sykefraværet. Vi har sykepleierstudenter og medisinstudenter innom på hospitering i løpet av utdanningen sin, og disse gjør seg raskt opp en formening om hvor de helst ønsker å jobbe etter endt utdanning, og hvor de ikke ønsker å starte yrkeslivet sitt. De enhetene som fremstår som trivelig, og med kompetent og stabil stab, har helt klart et fortrinn, sier hun.

LES OGSÅ:

Bakgrunn:
  • Sykefraværet ved UNN har de siste årene ligget opp mot 9 prosent. Målsettingen er 7,5 prosent.
  • Styret ved UNN vil ha ytterligere fokus på sykefravær for å nærme seg målsettingen, og vil få forslag til tiltak presentert fra administrasjonen i styremøtet 4. oktober -18.
  • Pingvinavisa publiserer  en artikkelserie der vi ser nærmere på tallene, mulige årsaker og hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.
  • Tidligere har stabssjef, administrerende direktør og personalsjefen vært kilder i ulike saker.
  • I dag følger vi opp med vernetjenesten, tillitsvalgte og NAV.
  • På fredag kommer de foreløpig siste reportasjene med eksempler fra UNN Narvik, UNN Harstad, den kulturelle betydningen og eksterne aktører.
  • Har du tips knyttet til temaet? Send en mail til pingvinen@unn.no

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.