Sykehuset skal varmes opp av fjell

Nye UNN Narvik kan trolig spare rundt to millioner kroner i året på å bruke bergvarme som oppvarming. For å ikke gå tom for energi skal sykehuset sende overskuddsvarme fra kjøleanleggene ned i fjellet, slik at energien kan hentes tilbake når det blir kaldt.
‒ Velkommen til energisentralen!
Viggo Søderblom, som tilhører prosjektledelsen for Nye UNN Narvik, går med stolte skritt inn i det aller viktigste rommet i hele det kombinerte sykehuset og helsehuset.
Her står maskineriet som sørger for at både sykehuset og helsehuset er varmt på kalde dager, kjølig på varme dager, som skaffer varmt vann i alle vannkraner og får snøen til å smelte på de mest brukte utearealene. I tillegg vil anlegget dekke spesielle behov for kjøling og oppvarming i disse teknisk komplekse byggene.

Miljøvennlig varme
Kjernen i det hele er en kjempestor varmepumpe. Den er i stand til å dekke rundt 90 prosent av energibehovet til både UNN Narvik og Narvik helsehus på Furumoen.
Søderblom beskriver den termiske energiforsyningen ved sykehuset som et resultat av omfattende fokus på energiøkonomi og driftssikkerhet. Ved å utnytte både varmepumpas varmside og kaldside, kan en enkelt varmepumpe levere både varme og kjøling til hele det store anlegget. I tillegg har man etablert back-up i form av oppvarmingsmulighet med både el- og bio-oljekjel.
Hele energisentralen med varmepumpe, el-kjel og oljekjel er plassert i sykehusets underetasje. Herfra distribueres både oppvarming og kjøling i et omfattende rørsystem til ventilasjonsaggregater, teknikk og rom i alle kriker og kroker av de nye byggene på Furumoen.
37 energibrønner
‒ Bergvarmepumpen leverer grunnlast som dekker minst 90 prosent av energibehovet gjennom hele fyringssesongen. Elektrokjelen dekker det ekstra effektbehovet (spisslast) på de riktig kalde dagene og gir oss de siste ti prosentene med energi. Dersom varmepumpa stanser, eller el-kjelen ikke kan dekke effektbehovet med reservekraft, kan vi ta i bruk den installerte oljekjelen som drives på sertifisert bio-olje. Skulle både bergvarmepumpen og elektrokjelen stanse samtidig, kan oljekjelen alene dekke hele varmebehovet, sier Søderblom.
Men den miljøvennlige varmen som sykehuset i all hovedsak skal bruke, hentes altså rett ut av fjellet under og ved siden av sykehuset. I alt 37 energibrønner er boret, og hver av dem går 300 meter ned i fjellet.
Vann som sirkulerer i rør ned i hver av energibrønnene henter inn eller leverer fra seg energi til fjellet rundt brønnene. På kalde dager vil energi trekkes ut av fjellet med en relativt beskjeden temperatur, mens varmepumpa «foredler» denne energien til temperaturer som kan benyttes i varmeanleggene. På varme dager, når det er kjølebehov, vil energioverskuddet sendes inn i fjellet igjen og heve temperaturen omkring energibrønnene.
‒ Fjellet under sykehuset er et utmerket varmemagasin, men vi er avhengige av å tilføre omtrent like mye energi som vi tar ut. Selv i stekende sol og på knallvarme sommerdager blir ikke mer enn de øverste par-tre meterne varmet opp. Derfor må all overskuddsenergi fra kjøleprosesser og komfortkjøling føres tilbake til fjellet for å opprettholde stabile forhold, forklarer Søderblom.

Raskere inntjening
‒ Da byggeprosjektet startet hadde vi beregnet at det ville ta oss to og et halvt år å tjene inn igjen den ekstra investeringen vi gjør for å kunne ta i bruk bergvarme på denne måten. Med høyere strømpriser vil inntjeningen trolig gå mye raskere, sier Viggo Søderblom.
Totalt kan varmepumpa føre til en årlig besparelse på 2.200.000 kilowattimer i året.
Det nye sykehuset i Narvik, som for øvrig er Norges største betongelementbygg, tilfredsstiller miljøkravene til «passivhus». Dette innebærer at det aller meste av energibehov er knytta til teknisk drift, slik som for eksempel maskiner og lys. Dette gir dessuten en gunstig balanse mellom varme- og kjølebehov, noe som ifølge Søderblom gir en varig og god utnyttelse av bergvarmesystemene.
Sykehuset har også installert to store reservekraftaggregat som sikrer reservestrømforsyning og drift av varmepumpa, om det skulle oppstå strømbrudd.
Søderblom anslår at varmekilden som byggene på Furumoen står på, og som kan utnyttes av de 37 energibrønnene, utgjør rundt to millioner tonn stein. Vannslangene som benyttes for å få energien inn til varmepumpa og ut i fjellet igjen, er til sammen nærmere 25 kilometer lange.
LES FLERE SAKER om det nye sykehuset som er under oppføring i Narvik her.
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.