Kortere operasjonstid og færre komplikasjoner er målet når legene ved Kvinneklinikken på UNN nå har starta med systematisk trening på kikkhullskirurgi. Nytt utstyr er kjøpt inn takket være støtte fra Tromsø sanitetsforening.

LIS-lege Lotta Klevebro tar et godt grep i to fattetenger (styrepinner med klypefunksjon) som fører inn i en boks på bordet foran henne. På andre sida av boksen står det en tv-skjerm, som viser et bilde av det som foregår inne i den lukka boksen. Ved hjelp av de to tengene skal Lotta prøve å flytte fyrstikker gjennom små øyeskruer. Ingen enkel oppgave, skal det vise seg.

Med støtte på 200.000 kroner fra Tromsø sanitetsforening har nytt utstyr blitt kjøpt inn. To bokser, tenger og videoteknologisk utstyr er på plass på avdelinga, slik at både ferske og mer erfarne leger kan trene når det måtte passe. En landsomfattende kampanje arrangert av FUGO, utdanningsforeninga for gynekologer, skal sikre systematisk opplæring. Kvinneklinikken ved UNN er en av 32 gynekologiske avdelinger i landet som deltar.

– Nå får vi virkelig satt denne delen av opplæringa i system. Gjennom denne kampanjen får vi et ferdigsydd opplegg der LIS-legene må gjennom flere trinn i opplæringa. De får veiledning av erfarne overleger hver åttende uke, og så får de tid til å drive egentrening. Alle LIS-legene må ha fullført steg 1, samt ha fullført et teorikurs, før de blir satt opp på planlagte inngrep, sier LIS-lege og en av de ansvarlige for kikkhullstrening ved Kvinneklinikken, Eirin Haugli Falch.

Krever trening

Både nasjonalt og internasjonalt stilles det stadig høyere krav til simuleringstrening innen det som på fagspråket kalles laparoskopi, eller kikkhullskirurgi. Ved slik kirurgi lages det noen små snitt i nærheta av navlen, før ett eller flere tynne rør med kamera føres gjennom snittene. Via en skjerm kan man gjøre både undersøkelser og mindre operasjoner.

Men slike inngrep krever trening, ikke minst på øye-hånd-koordinasjon. Mye av denne treninga kan gjøres på spesiallagde bokser.

– Vi har hatt noe tilsvarende utstyr tidligere, men dette er utdatert, og treningen har de senere årene ikke vært satt i system. Disse boksene i kombinasjon med det systematiserte opplegget fra FUGO gjør at vi kan drive med grunnlegende trening på høyt nivå, sier Falch.

Dekker ikke alle behov for opplæring

Seksjonsoverlege Christian Widnes er en av overlegene som driver med veiledning av LIS-legene. Han tror den systematiske treninga de får med de nye boksene betyr mye. Selv om øvelser med fyrstikker og øyeskruer ikke dekker alle behov for opplæring.

– Du lærer ikke hvordan du går inn i buken på en pasient, og trening på å manøvrere kamera får du heller ikke. Men det viktigste i starten – øye-håndkoordinasjon, romfølelse og bruk av instrumenter – får du svært god trening på.

Lotta Klevebro har blikket festa hardt i tv-skjermen. Å tre fyrstikker gjennom små øyeskruer ved hjelp av lange tenger er akkurat like vanskelig som det ser ut.

– Dette er første gang jeg prøver, så jeg merker at koordinasjonen ikke helt er på plass ennå. Her må det nok trenes ganske mye, men forhåpentligvis sitter det etter hvert.

Dokumentert effekt

Marit Camilla Konradsen, også hun lege i spesialisering, står ved siden av og trener på en annen, tilsvarende boks.

– Dette har stor betydning for oss som er helt fersk. Det er fint å få mange gjennomkjøringer på dette før man en dag står i en operasjon. Nå vet vi i hvert fall hvordan mye av utstyret fungerer.

– Det overordna målet med denne typen trening er å redusere operasjonstider og få ned antallet komplikasjoner. Det er dokumentert at dette har en god effekt. Opplæringa gjør de ferske legene tryggere, sier Eirin Haugli Falch.

I denne videoen kan du se Lotte Klevebro prøve å tre fyrstikker gjennom øyeskruer: