Kanskje er det barna som blir å savne anestesisykepleier Jon Stellander (67) aller mest. Den nyslåtte pensjonisten har alltid hatt et eget hjerte for de aller yngste pasientene, som kaller han «Jon Blund». Rutinen han har vært med på å utvikle ved UNN for å gi barn og unge anestesi, er etter hvert adoptert av mange sykehus i både inn- og utland.

Sist torsdag fikk «Jon Blund» velfortjent takk for innsatsen, med et kakebord av en annen verden og et feiringstidspunkt i skjæringen mellom dag- og kveldsskift slik at flest mulig ved sykehuset fikk anledning til å hedre den populære sykepleieren som nå har valgt å bli pensjonist. I helga fylte han 67 år.

En rekke samarbeidende avdelinger var representert og kom med heder, gaver og godord til anestesisykepleieren som har jobbet ved UNN i nesten hele karrieren.

– Det har blitt til sammen 38 år som anestesisykepleier, forteller Jon.

LES OGSÅ: Alma takket av etter 46 år ved UNN!

Han var ferdig utdannet sykepleier i 1978 og jobbet deretter ett år i mottakelsen ved Regionsykehuset i Tromsø (RST) før han begynte som anestesisykepleier. Mellom 1985 og 1993 hadde han et avbrekk fra sykepleien mens han jobbet som legemiddelkonsulent, men etter tilbakekomsten ved RiTø i 1993 har Jon blitt værende. Først hadde han et par år på innslusa, før han i 1995 begynte i utslusa. Der har han vært i alle år siden, fram til 2016. I det siste har han vært tilknyttet innslusa på grunn av endringene som fulgte grunnet byggearbeidene med den nye A-fløya.

– Og det han har holdt på med i alle år er etter det jeg kan se mat og damer, flirer kona Kirsten, som deltar sammen med Jon i feiringen.

En rekke bilder, de fleste fra bursdagsmarkeringer og personalfester, går i loop bak paret på storskjerm.

Viktig innsats for barn

Jon er en av de UNN-ansatte som har satt store spor etter seg. Han har vært med på å revolusjonere barneanestesien. Han har gjort prosedyren enklere og er en av de som sørget for at utslusa har etablert egne team per barn, slik at de yngste langtidspasientene slipper å forholde seg til nye mennesker hver gang de er innlagt.

– Enkelte av barna som vi møter er kreftpasienter og har et veldig langt behandlingsforløp foran seg, kanskje på flere år. Da blir det viktig for dem at de får faste personer å forholde seg til slik at opplevelsene ved sykehuset blir mindre skremmende for dem, forklarer Jon.

Nå underviser UNN andre sykehus i barneanestesi, takket være jobben som Jon har gjort sammen med gode kollegaer.

Fra Barneavdelingen har barnesykepleierne Vera Igeland, Elisabeth Eilertsen og Tove Berg Guttormsen tatt turen innom feiringen. De er fulle av lovord om Jon.

– Han har en personlighet som er veldig fin, og et spesielt lag med ungene. Han er så tilbakelent og kul, samtidig som han er engasjert, forteller de.

De tre jobber ved dagenheten Dragen og ved barnepoliklinikken, og har flere ganger opplevd at ungene spør spesielt etter «Jon Blund».

– Ja, han er så populær at man nesten blir sjalu. En gang var det en liten gutt som satt og tegnet så fint, og jeg spurte om det var en tegning jeg kunne få. Men nå nei, du, det var en gave til han Jon, ler Elisabeth hjertelig.

Som en familie

– Å jobbe i utslusa betyr enkelt forklart at vi gir anestesi for de mindre inngrepene. Vi er også ansvarlig for anestesi som skjer utenfor operasjonsavdelingen, i forbindelse med stråling, MR eller tannbehandling, forklarer Jon.

Denne utegående virksomheten har gitt han god kontakt med svært mange avdelinger og ansatte på sykehuset.

– Det er så mange historier som kommer når man ser seg tilbake. Noen tragiske og noen morsomme. Utslusa har vært en fantastisk arbeidsplass. Vi som er der er nesten som en familie, beskriver han.

De siste årene har han vært med på å takke av flere rutinerte kollegaer, og beskriver at det er et lite generasjonsskifte på gang der. Han er likevel ikke i tvil om at alt de har fått til sammen, og det gode arbeidsmiljøet, ivaretas godt videre.

LES OGSÅ: Han var anestesiens MacGyver!

– Du har vært standhaftig og stått på ditt, og har hatt en interesse og en undersøkende holdning til faget som har smittet over på oss andre. Du er rett og slett en klippe, lød beskrivelsene som ble Jon til del.

Kollega Linda minnet Jon om hva han delte med henne da hun var nyansatt:

– Tilbake i 1993 ga du meg noen kloke ord på min første arbeidsdag, som jeg husker godt og har holdt meg til siden: «Hold dæ til de positive folkan og gje faen i resten!».

En leveregel som også bør kunne fungere fint også blant unge, spreke, nyslåtte pensjonister.