Egil P ny nese

Kirurgene Joakim Lagerløf (til venstre) og Lavra Balto studerer sluttresultatet etter at Egil Pettersen måtte få ny nese etter hudkreftbehandling. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Takker UNN-legene: Slik fikk Egil ny nese

Egil P ny nese
Kirurgene Joakim Lagerløf (til venstre) og Lavra Balto studerer sluttresultatet etter at Egil Pettersen måtte få ny nese etter hudkreftbehandling. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

I mai i fjor oppdaget Egil Pettersen (69), tidligere TV2-reporter i nord, en liten prikk på nesetippen som ikke ville gro. Det viste seg å være hudkreft, og kirurgene ble nødt til å skjære vekk store deler av nesen. Nå har de laget han en ny. 

Den pensjonerte TV2-reporteren har byttet ut sin gode nese for nyheter, med en nese for god pasientomsorg. Han er så imponert av den behandlingen han har fått fra de to kirurgene Lavra Balto og Joakim Lagerløf, at han vil fortelle om den avanserte og viktige jobben som plastikk-kirurgene gjør ved UNN.

Egil P ny nese 2 Balto Lagerlöf
Plastikk-kirurgene Lavra Balto (til venstre) og Joakim Lagerløf har tett kontakt med pasienter som opplever en tøff og krevende tid. Egil Pettersen (i midten) har fått ny nese og god oppfølging av de to. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Egil er ekstra takknemlig for hvordan kirurgene tar vare på pasientene sine. Det til tross for underskudd, sparekampanjer og mye negativt fokus på sykehusøkonomien.

Tett og personlig engasjement

‒ Hvis jeg har forstått det rett, så skulle jeg egentlig fått det meste av oppfølging etter operasjonene fra det overbelastede fastlegesystemet vårt. Isteden ga kirurgene meg et mobilnummer hvor jeg kunne nå dem direkte. Jeg har kunnet sende dem bilder av nesa for å spørre: «Skal den se slik ut nå?», flirer Egil.

Denne kontakten ble ekstra viktig for Egil, ettersom legene etter første rekonstruksjon rett og slett måtte svare «nei» på Egils SMS-spørsmål. De måtte ta han inn igjen og rykke helt tilbake til start for å forsøke en annen metode.

Vi skal komme tilbake til dette, men akkurat nå står Egil i UNN-korridoren og venter spent på sine to nye hverdagshelter.  Det er blitt mai 2023, og det har gått nøyaktig ett år siden diagnosen kreft kom inn i Egils liv. Nå kan han fornøyd erklære seg helt frisk – og ikke minst ‒ helt fin igjen!

‒ Dette ser jo veldig bra ut!

De to kirurgene har nesten ikke tid til å si «hei» før de inngående begynner å studere nesa til Egil fra ulike vinkler.

‒ Jeg har nettopp vært en måned i Frankrike, men har brukt solfaktor 50 og caps hele tiden!, forsikrer Egil.

Egil P operasjon
Her er første del av behandlingen gjennomført. Kreftcellene er skåret vekk og rekonstruksjon av nesa kan begynne. Foto: UNN/privat

Kirurgene nikker anerkjennende, og røper at det å få slike små besøk av ferdigbehandlede pasienter som vil vise sluttresultatet, er noe av det artigste de vet.

‒ Fornøyde pasienter er den beste anerkjennelsen vi kan få, smiler overlege Lavra Balto.

Han har hatt ansvaret for behandlingen av Egil. Den er i all hovedsak utført av kollega Joakim Lagerløf, som er lege i spesialisering ved plastikk-kirurgisk avdeling.

Vanlig sykdom

Hudkreft på nesa er mer vanlig enn man skulle tro. Årlig opererer og rekonstruerer plastikk-kirurgene ved UNN rundt 100 nordnorske neser.

‒ Nesetippen er det mest solutsatte punktet på kroppen. Det å få hudkreft der er ganske vanlig. Derfor er ekstra viktig å beskytte nesa godt. Smøre seg med høy solfaktor, og gjerne bruke solhatt eller caps i tillegg, sier Joakim.

Men la oss nå kort gjengi sykehistorien:

Da Egil i fjor på denne tiden kom hjem fra et lengre opphold i Frankrike, hadde han fått en rar liten prikk på nesa som ikke ville gro. Han bestemte seg for å vise den til naboen, som er lege. Hun hadde følgende alvorlige beskjed. «Dette tror jeg kan være hudkreft, Egil.»

Egil P operert 2
Ny nese er på plass ved hjelp av kinnvev, og er grodd til å bli Egils nye nese i dag. Foto: UNN/privat

Fjerner kreftcellene

10. juni 2022 hadde han første avtale på plastikk-kirurgisk poliklinikk ved UNN. Da hadde han allerede vært hos fastlege, og via en privat avtalespesialist som hadde tatt en prøve ‒ en biopsi ‒ av nesa. Konklusjonen var derfor klar. Dette var kreft, og Egil måtte forberede seg på kirurgisk behandling.

‒ Nå er det viktig å skyte inn at jeg aldri var i fare. En slik form for hudkreft er ikke livstruende, men behandlingen er ganske omfattende, sier Egil.

I august ble det utsatte området fjernet gjennom et dagkirurgisk inngrep.

‒ Alle blir sjokkerte over å se hvor mye vi faktisk kutter vekk. Men vi må ta så mye at vi er helt sikre på at vi fjerner alle de onde cellene, forklarer Joakim.

‒ Operasjoner hvor vi må fjerne og rekonstruere vev, er dramatisk for alle pasienter. Nesa er jo det mest synlige stedet på kroppen, og for mange pasienter er det ekstra belastende å over tid måtte gå med en så synlig skade. Når selve rekonstruksjonen starter, så er dette en tidkrevende prosess som krever mye tålmodighet, forklarer Lavra.

Ofte blir prosessen ekstra lang fordi operasjonskapasiteten ved UNN er begrenset.

‒ Blant de tingene vi kunne ønske oss mer av her ved UNN, så er det bedre kapasitet ved operasjonsavdelingen. Vi opplever dessverre ofte strykninger av våre planlagte operasjoner fordi noe akutt og livstruende må få gå foran i køen.

Egil P operert
Bandasjen på nesa har vært mildt sagt synlig, og skaper forferdelse blant alle som Egil møter. Inkludert kompisene i barnehagen til barnebarnet Edvard. Foto: Privat

Han påpeker at lang ventetid og bomturer når du er forberedt på å få behandling, gjør situasjonen enda mer utfordrende for pasientene, både praktisk og mentalt.

‒ Vi har pasienter som møter opp, er gjort klare, og så er blitt strøket av operasjonsprogrammet både to og tre ganger, forteller Lavra.

Øret ville ikke bli nese

Egil opplevde at den første operasjonen, hvor kirurgene tok en bit av øret hans for å konstruere ny nese, ble avvist av kroppen. Vevet som var satt inn fikk ikke nok blodgjennomstrømming. Det døde, og måtte fjernes.

‒ Kanskje er det fordi jeg som journalist har dekket opptil flere kirurgbragder ved UNN når det gjelder kroppsdeler som har blitt sydd på igjen, at jeg aldri var engstelig for utfallet. De er altså så flinke og dedikerte de folkene her, og var skikkelig lei seg på mine vegne da første forsøk mislyktes. Jeg måtte nesten trøste dem mer enn omvendt, flirer Egil.

‒ Men så er det dette dype engasjementet som gjør at du virkelig får tillit til disse folkene, skryter han.

I neste forsøk valgte de å erstatte det manglende området i nesen med en stilket lapp fra kinnet, en «nasolabiallapp». Denne gangen gikk alt etter planen.

egil P sammensatt
På bildet til venstre er hudkreften blitt synlig som en svart, hoven prikk på venstre side av nesa (mai -22). Bildet til høyre viser det mislykkede forsøket på å bruke deler fra øret som ny nese. Den transplanterte delen er blitt blåsvart. Begge foto: Privat

‒ Biten som er flyttet fra kinn til nese må få tid til å gro fast på nesen. Dette tar tre uker. Deretter kan blodforsyningen via broen mellom kinn og nese klippes. Denne vente-fasen er det mange pasienter som synes er tung ettersom det krever sårstell og man selvfølgelig ikke ser ut som seg selv, men Egil har håndtert dette også utmerket, forteller Lavra.

‒ Jeg fikk innkalling til en tredje runde med nesekorreksjon, hvor de ville fjerne mer arrvev. Men avbestilte den timen. Jeg synes nesa er fin, jeg. Og vet de har mange andre pasienter som trenger dem mer enn det jeg gjør. Jeg lever godt med det vesle arret som nesa har nå. Sønnen min har til og med påstått at «Endelig ser du litt tøff ut, pappa», flirer Egil.

Sårstell hjemme

Egil har vært heldig på flere hold. Han skulle fått sårstell hos fastlegen. Men dette fiksa hans kjære Eva for han. Kona har byttet bandasjer og renset såret hans gjennom hele behandlingsforløpet.

‒ Eva har vært helt utrolig! Uten henne måtte jeg daglig ha oppsøkt legekontoret, for jeg hadde ingen sjanse til å rense det der krateret selv.

Etterpå er det den gode pasientomsorgen som han husker best. Tryggheten i at kirurgene var klare til å gi han svar både på kvelder og i helger om han hadde spørsmål.

Egil P UNN
Egil Pettersen oppfordrer til aktiv bruk av solkrem når været er som på dette bildet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

‒ Det at vi gir et mobilnummer til våre pasienter er helt vanlig. Det vi holder på med er veldig visuelt, så det å få tilsendt et bilde gir oss raskt mye informasjon. Andre spesialister kan nok vanskelig hjelpe pasienten så mye som det vi kan gjennom slik kontakt. Hele avdelingen vår har en liberal holdning rundt det å gi pasienten denne ekstra tryggheten. Våre pasienter er gjennom tøffe prosesser. Det å miste en del av kroppen, og så vente mens det gror på plass en erstatning, krever mye tålmodighet. Derfor er det vesentlig at vi har tett kontakt med pasienten gjennom hele behandlingen, sier Lavra.

Må sørover for å bli spesialist

Lavra Balto har vendt tilbake til Nord-Norge etter å ha fullført sin spesialisering ved Rikshospitalet og Ullevål sykehus. Spesialistutdannelsen i plastikk- og rekonstruktiv kirurgi krever at legene må fullføre siste del av utdannelsen ved nasjonale senter for sjeldne plastikk-behandlinger. For eksempel rekonstruksjon av leppe- kjeve-ganespalte og behandling av brannskader. Disse ligger i Oslo og i Bergen.

‒ Utfordringen med dette er at mange blir i sør, selv om de har tatt resten av spesialiseringen sin ved UNN. UNN har da fort «kastet vekk» sju år, kanskje 15, med undervisningsressurser. Dette om vedkommende også har tatt medisinutdanningen i nord, forklarer Lavra.

Plastikk- og rekonstruktiv kirurgi i nord:
  • Plastikk- og rekonstruktiv kirurgi utføres for å gjenopprette form og funksjon.
  • Ved UNN Tromsø, behandles medfødte misdannelser og akutte skader, inklusiv brann- og frostskader. I tillegg utføres rekonstruksjon på grunn av kroniske sår eller plager etter kreftbehandling, slankekirurgi eller som følge av andre bløtvevsskader.
  • Det er i alt fem overleger og fire leger i spesialisering ved avdelingen i Tromsø. I tillegg har UNN en plastikk-kirurg ved sykehuset i Narvik.
  • Mange behandlinger utføres i samarbeid med andre kirurgiske fagfelt. I noen grad gjennomføres også plastikkirurgiske behandlinger på Finnmarskssykehuset i Hammerfest samt Nordlandssykehuset i Bodø og Helgelandssykehuset i Mosjøen. Da med ambulerende personell fra Tromsø.
  • Avdelingen ved UNN Tromsø er landsdelens eneste med denne spisskompetansen, og er en ledende avdeling nasjonalt på utvalgte områder.

Han er finnmarking og har hele tiden hatt plan om å jobbe ved UNN. Joakim er svensk, men har funnet kjærligheten i Tromsø og har heller ingen planer om å dra noe sted.

Det å rekruttere spesialister til UNN, har ofte vært samtaletema mellom kirurgene og den pensjonerte journalisten mens de har jobbet med nesa hans.

‒ For min del er faglig utvikling det som er viktigst, og at vi satses på som helsepersonell. Jobben vår består i å hele tiden være kreative, for å finne gode løsninger for hver enkelt pasient. Jeg trenger å få være i en vedvarende læringsprosess for å utvikle meg, og at jeg jevnlig kan ta kurs og oppdatere meg på for eksempel nye teknikker. Vi kirurger trenger også å øve, helst gjennom å operere daglig. Da er det nødvendig med bedre kapasitet på operasjonsstuene. I tillegg så er det dette som Egil påpeker: Den tette kontakten med pasientene, som gjør denne jobben så givende, forklarer Lavra.

Husk solkrem!

Egil forsikrer at absolutt alle rundt han, spesielt barnebarnet Edvard på fem år, nå minner han om hvor viktig det er å bruke solkrem. For midtveis i behandlingen troppet bestefar opp i barnehagen for å hente, med en enorm bandasje midt i fjeset. Ungene ble rystet da Egil forklarte hva som hadde skjedd.

«Kom å se! Edvards bestefar glemte å bruke solkrem», gjallet det. Og mens stadig flere små kom til for å studere skrekkeksempelet, gjentok de alle den samme beskjeden: «Du må jo bruke solkrem!»

‒ La ungenes formaning gjelde oss alle inn i sommeren! smiler Egil, kremet og klar for en deilig soldag i Tromsø.

Plastikk- og rekonstruktiv kirurgi i nord:
  • Plastikk- og rekonstruktiv kirurgi utføres for å gjenopprette form og funksjon.
  • Ved UNN Tromsø, behandles medfødte misdannelser og akutte skader, inklusiv brann- og frostskader. I tillegg utføres rekonstruksjon på grunn av kroniske sår eller plager etter kreftbehandling, slankekirurgi eller som følge av andre bløtvevsskader.
  • Det er i alt fem overleger og fire leger i spesialisering ved avdelingen i Tromsø. I tillegg har UNN en plastikk-kirurg ved sykehuset i Narvik.
  • Mange behandlinger utføres i samarbeid med andre kirurgiske fagfelt. I noen grad gjennomføres også plastikkirurgiske behandlinger på Finnmarskssykehuset i Hammerfest samt Nordlandssykehuset i Bodø og Helgelandssykehuset i Mosjøen. Da med ambulerende personell fra Tromsø.
  • Avdelingen ved UNN Tromsø er landsdelens eneste med denne spisskompetansen, og er en ledende avdeling nasjonalt på utvalgte områder.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.