Pasienter med diabetiske fotsår har fått et eget sårteam ved UNN, som behandler og forebygger skader og smerter. Gunvard Antonsen (70) oppdaget i april en liten prikk på stortåa, et sår som utviklet seg så fort at han måtte amputere to måneder senere.

– Vi prøver så godt vi kan å informere både resten av UNN, pasienter, fastleger og helsetjenesten i kommunene om at vi har etablert et diabetisk fotsårteam. Vi behandler pasienter både i poliklinikk og som inneliggede her ved sykehuset, forteller Marina Smith Pettersen, som er en av sykepleierne i teamet.

Diabetespasienter ekstra utsatt

For pasientene med diabetes så trenger ikke sårene være store, før det må tas grep.

– Det er viktig at de kommer raskt til behandling. For når sårene – som i all hovedsak er trykksår – vises på huden, så er gjerne skaden under huden allerede betydelig. Uten de riktige tiltak, så utvikler de seg i ekspressfart, forklarer sykepleieren.

Diabetespasienter i alle aldre, fra små barn og til de aller eldste pasientene, er utsatte for fotsår, slik at de trenger oppfølging fra fothelseteamet ved UNN.

– Diabetes kan føre til dårlig blodsirkulasjon, og dermed nedsatt følelse i både hender og føtter. Dette kan for eksempel bety at pasienten ikke kjenner smerter fra sko som klemmer. Slik kan sår utvikle seg lenge før de blir oppdaget, forklarer overlege og plastikk-kirurg Louis deWeerd.

– Som diabetespasient vet jeg om denne risikoen, sier Antonsen. Han har levd med den kroniske diagnosen i mange år, og har forsøkt å være flink til å undersøke føttene sine.

– 12. april i år oppdaget jeg en bitteliten prikk på stortåa, men den egentlige årsaken til at jeg oppsøkte lege da var fordi et sår på hælen ikke ville gro.

Fra han kontaktet fastlege og til han var til undersøkelse og utredning hos sårteamet, gikk det kun fire uker.

Vis mer

Les mer

Det lille såret på stortåa til Gunvard Antonsen utviklet seg raskt til et "krater" som til slutt krevde amputasjon. Foto: Privat

Honning og trykkammer

– Blodsirkulasjon er alfa og omega for tilheling av slike sår. De tre viktigste tingene i sårbehandlingen vår er derfor surstoff, ernæring og immunforsvar, sier deWeerd.

Sykehusets trykkammer og honning fra New Zealand kan inngå i behandlingen.

– Diabetespasienter skal jo ikke spise søtt, men det viser seg at den spesielle Manuka-honningen som produseres av en tresort på New Zealand, virker positivt på sårheling om den «mates» direkte ned i trykksåret. Den er også lett tilgjengelig og billig sammenliknet med antibiotika, som vi er svært restriktive med å ty til. Om en sårpasient får antibiotikaresistente bakterier, blir ting fort svært alvorlig, understreker kirurgen.

Såret på hælen til Gunvard Antonsen grodde etter hvert bra, men såret i stortåa var mer utfordrende. I sommer måtte den amputeres. Antonsen mener at det å fjerne stortåa har gått oppsiktsvekkende greit, og han vet at han tross alt har vært heldig. deWeerd har erfaring med å måtte amputere mye mer, som følge av fotsår som står imot enhver behandling.

–  Dype trykksår kan forårsake infeksjon inn i selve benet. Da er det alltid utfordende å klare å unngå amputasjon. Desto viktigere er det derfor å fange opp disse pasientene tidlig. Det er selvsagt en stor forskjell å kun miste en tå, kontra å fjerne hele foten, sier deWeerd.

Han forteller at mange pasienter utvikler invalidiserende smerter som følge av sår som ikke gror.

UNNs første fotterapeut

Fotsårteamet ved UNN hadde i oktober stand i vestibylen, for å markere den internasjonale fothelsedagen. Sykepleierne Silje Lehmann og Helene Länsman Benjaminsen hjalp forbipasserende med å teste blodsirkulasjonen i hender og føtter ved hjelp av et måleapparat, og et team fra et ortopedisk verksted bidro med å svare på spørsmål og vise fram sko som kan gi bedre fothelse.

Vis mer

Les mer

Denne blide gjengen er en del av det diabetiske fotsårteamet ved UNN. Foran fra venstre: Sykepleier Silje Lehmann, fotterapeut Berit Fagerli og sykepleier Marina Smith Pettersen. Bak fra venstre: Sykepleier Helene Länsman Benjaminsen og koordinator Kathrine Klo. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Det diabetiske fotsårteamet ved UNN er tverrfaglig og består av koordinator, sykepleiere, plastikk-kirurg, ortoped, ergoterapeut og fotterapeut. Sistnevnte er den aller første fotterapeuten som er ansatt på UNN. Berit Fagerli har hatt en 20 prosent stilling her siden august 2024, og utfyller teamet med sin kompetanse.

– Sykepleierne er gode på å stelle sår, mens vi fotterapeuter tar oss av hard hud, inngrodde tånegler, liktorner og så videre. Sammen kan vi tilby pasienten både behandling og forebygging av sår, sier Fagerli, som har vært autorisert fotterapeut i to og et halvt år og har privat praksis ved siden av sykehusjobben.

– I tillegg er koordinatoren en av de viktigste ressursene vi har. For mange med disse problemene kan det være smertefullt bare å komme seg til og fra sykehuset. Da er det ekstra viktig å koordinere avtaler, og at vi er fleksible. Vi kan også tilby digital oppfølging gjennom videomøter, forteller sykepleier Marina Smith Pettersen.

Avtroppende koordinator, Oda Lorentsen, er helsesekretær. Hun kan fortelle at det fra nyttår og frem til 31. august er gjort 203 tilsyn hos inneliggende pasienter, 37 utredninger, 218 polikliniske kontroller, 46 telefontimer med pasient, 151 tverrfaglige møter og 46 kontakter med sykehjem, hjemmetjeneste etc.

– Dette gjelder både fotsår og trykksår. Mange av pasientene kan ha flere diagnoser enn diabetes som de følger opp hos spesialist. Derfor er vi opptatt av å koordinere øvrige avtaler til når fotsårteamet har poliklinikk. Vi har også tatt imot pasienter utenom dette, for å redusere antallet reiser til og fra sykehuset, smiler Lorentsen, som skal avløses av helsesekretær Kathrine Klo.

Vis mer

Les mer

På fothelsedagen ved UNN kunne forbipasserende få sjekket blodsirkulasjonen. Her monteres mansjetter på pasientens hender og føtter for å måle blodsirkulasjonen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Blir godt kjent

Fothelseteamet opplever mye takknemlighet fra en pasientgruppe som inntil nå har hatt få, om noen, tilbud med fokus på sårforebygging og -behandling.

– Mange har nok følt seg som kasteballer i et system uten å få noen spesiell oppfølging av sine fothelseproblemer, sier Silje Lehmann.

Som regel er det selve diabetesdiagnosen som har hovedfokus.

Fotsårpasientene som henvises til teamet får tett oppfølging i behandlingsperioden. Antonsen har i perioder av 2025 vært hos fotsårteamet to ganger i uka. Nå er han til kontroll en gang i måneden, men målet er at han etter hvert kan «skrives ut» og at det går stadig lengre tid mellom hver kontakt.

– Samtidig har jeg mulighet til å ringe dem, hvis jeg har behov for det. Det kjennes trygt og godt å hele tiden få komme tilbake til de samme folkene. Jeg har jo vært så mye her i år at de nesten føles som venner, smiler Gunvard Antonsen.

Fakta:

Diabetiske fotsår:  Personer med diabetes kan få diabetiske fotsår, vanligvis oppstår disse under ankelnivå. Sårene kan være vanskelige å behandle og trenger ofte langvarig oppfølging. Mellom 7 og 10 prosent av alle diabetespasienter har eller hat hatt et diabetisk fotsår. Kilde: NHI

Trykksår: Trykksår oppstår når vekten av kroppen presser mot et visst punkt over lang tid. Trykket kan klemme sammen blodårer slik at blodsirkulasjonen blir dårligere i hudområdet. Hvis trykket varer for lenge, får hudcellene for lite næring og oksygen. Hudceller dør, og det oppstår et sår som forverres hurtig om det ikke behandles. Sårene vises ofte først som en misfarget flekk på huden. Trykksår kan være svært smertefullt, og det kan ta lang tid før et trykksår gror. Kilde: Helsenorge.no