Her utfører seksjonsoverlege Hebe Kvernmo kikkhullskirurgi på en håndskade ved dagkirurgen ved UNN. Foto: Kari H. Slaattelid

Tar hånd om regional håndkirurgi

Her utfører seksjonsoverlege Hebe Kvernmo kikkhullskirurgi på en håndskade ved dagkirurgen ved UNN. Foto: Kari H. Slaattelid

Helse Nord besluttet i 2011 at håndkirurgien skulle opereres i ett senter ved UNN og konsentreres på få hender. Nå kan det endelig realiseres, og sikrer samtidig kompetansen ute i landsdelen forøvrig.

Denne gjengen utgjør håndtraumesenteret ved UNN. Fra venstre: Hebe Kvernmo, seksjonsoverlege, Heike Zeitlmann, overlege, Randi Ylvisaker, håndterapeut, Vilde Vatnja Ekrem, sekretær, Aslak Lima Braut, assistentlege, Titus Baston, assistentlege, Silvia Stierle, overlege, Halmat Tawfik, assistentlege, Ànne Màret Guttorm Dønland, assistentlege. Ikke til stede da bildet ble tatt: Heidi Hanssen, overlege og Katrin Valen, overlege. Foto: Per-Christian Johansen
Dette er et eksempel på en brannskadet hånd som håndtraumesenteret ved UNN gjennomfører operasjon av. Foto: Hebe Kvernmo
Kristin Melbye Olsen instruerer pasient Arne Wassnes i hvordan han skal trene opp hånden sin etter kirurgi. Foto Hebe D. Kvernmo
Håndkirurgien innbefatter alt av elektive lidelser og akutte skader i hånd- og håndledd, inklusive medfødte lidelser og nervelidelser i armen. Kompleksiteten av de håndkirurgiske tilstandene varierer. Mens den avanserte håndkirurgien er funksjonsfordelt til UNN Tromsø, behandles en del av de håndkirurgiske pasientene ved lokalsykehusene for å redusere belastningen til den enkelte pasient, og belastningen på ressursene ved UNN Tromsø. Sluttresultatet henger nøye sammen med en optimal primærbehandling, hvilket nå sikres ved omorganiseringen.

Omorganisering

Bakgrunnen for omorganiseringen var å sikre en god fagutvikling av håndkirurgien. Håndkirurgien ved UNN er i ny organisering en seksjon knyttet til ortopedisk avdeling.

– Omorganiseringen er med på å bedre den håndkirurgiske behandlingen i Helse Nord. Veldig ofte blir omorganisering forbundet med noe negativt, men jeg tror denne omorganiseringen er positiv for de håndkirurgiske pasientene, forteller seksjonsoverlege og professor Hebe Désirée Kvernmo.

– Ved å samle håndkirurgien i én seksjon, ivaretas håndkirurgien av dedikerte håndkirurger med spesialkompetanse innen både skjelett- og bløtdelsrekonstruksjoner, samt all annen hånd- og håndleddskirurgi. Omorganiseringen legger også til rette for at leger som er innom UNN i spesialistutdanningen sin i ortopedisk kirurgi, lærer håndkirurgi. Slik sikrer vi kompetansen i faget også ved lokalsykehusene i landsdelen, siden det er ortopedkirurgene som er primærkontakter for de fleste av pasientene våre, sier hun fornøyd.

Funksjonsfordeling

Behandling av håndkirurgiske tilstander krever spesialkompetanse, men kompleksiteten av de håndkirurgiske tilstandene varierer. Sluttresultatet henger nøye sammen med en optimal primærbehandling, som innebærer behov for nødvendig kompetanse innen de diagnosegruppene som behandles. De akutte tilstandene, spesielt bruddene og de åpne skadene, utgjør en vesentlig del av det håndkirurgiske virkeområdet.

– Håndskadene utgjør et stort volum, og det dreier seg oftest om unge mennesker som ved dårlig behandling lett faller ut av arbeid. Vi har derfor utarbeidet en funksjonsfordeling eller nivåstrukturering som tydeliggjør hva som bør behandles ved UNN Tromsø, og hva som med fordel kan behandles ved lokalsykehus.

– Videre har vi utarbeidet en metodebok for håndskader, slik at våre pasientgrupper får samme behandling uansett hvor i landsdelen pasientene kommer fra, både når det gjelder kirurgi- og terapidelen.

– I omorganiseringen har vi hatt fokus på at de lidelsene som naturlig hører inn under håndkirurgen skal bli en del av ansvarsområdet til håndseksjonen. Vi har beholdt de termiske skadene på hånden. Samtidig er det lagt opp til at håndseksjonen overtar behandlingsansvaret for håndleddsbruddene, som tidligere har hørt inn under ortopedien, forklarer Kvernmo.

 Bygger opp ressurser

– Ventelistene våre har vært og er fortsatt lange, men vi er i ferd med å bygge opp ressursene. Vi har gjort et omfattende arbeid for å kartlegge omfanget av oppgavene våre. Vi har også regnet ut hvor mange ressurser vi trenger for å håndtere disse oppgavene. Som et resultat av dette har vi fått økt overlegestaben fra tre til fem. Vi mangler riktignok fortsatt noen legeressurser, men jeg er sikker på at dette kommer. Ledelsen har skjønt vi trenger mer kapasitet for å kunne håndtere pasientstrømmen vår, sier Kvernmo optimistisk.

I tillegg til kirurgi vil de fleste håndskadepasienter være helt avhengig av håndterapi i etterkant av operasjonen.

– For å kunne operere håndkirurgiske pasienter er vi helt avhenge av et tett samarbeid med håndterapeuter, siden håndterapi er en vesentlig del av behandlingen. Heldigvis har terapienheten, parallelt med oss, også fått mer ressurser og ansatt flere terapeuter. Det at vi vokser i takt er særdeles viktig, understreker Kvernmo.

Tverrfaglig forum

I regi av Kvernmo har det blitt etablert et tverrfaglig håndkirurgisk forum i landsdelen. Kvernmo påpeker at dette er et viktig møtested for kirurger og terapeuter fra helseforetakene i nord. Hensikten er både å sikre videreutvikling av faget, og også få bekreftet at samarbeidet mellom UNN Tromsø og de lokale foretakene fungerer.

– Det er store avstander i nord, og ofte behandler vi pasienter som sendes tilbake til sin hjemkommune for å få sin funksjonstrening hos ergoterapeuter eller fysioterapeut der. Derfor er det viktig med et eget forum hvor vi blant annet kan evaluere samarbeidet og behandlingen av denne pasientgruppen, sier hun.

Håndtraumesenter

Håndskader

Den typiske håndskadepasienten:

* To av tre er under 30 år

* 1/3-del av alle skader er etter arbeidsulykker

* Utgjør 20-25 prosent av skadene på skadelegevakter

* Ca. 150 000 håndskader per år i Norge

Selv om primærhåndteringen av håndskader har avgjørende betydning for sluttresultatet har det ikke før i de seneste år vært satt fokus på håndtraumehåndteringen. Den europeiske håndkirurgiske foreningen FESSH (Federation of the European Societies for Surgery of the Hand) har utarbeidet akkrediteringskriterier for håndtraumesentre i Europa som skal sikre kvaliteten i behandlingen.

UNN er tidligere innmeldt av Norsk forening for håndkirurgi som et mulig FESSH-akkreditert håndtraumesenter i Norge, men UNN hadde da ikke oppfylt kravene for akkreditering.

– Vi søker i år om akkreditering siden vi nå har en egen håndkirurgisk vakt og også oppfyller de øvrige kriteriene. FESSH-akkrediteringen vil bidra til at vi hele tiden har fokus på pasientbehandling, undervisning og utdanning, forskning og forebygging, samt hvordan tjenestene våre organiseres for å sikre kvalitet i behandlingen, sier Kvernmo.

Håndskader

Den typiske håndskadepasienten:

* To av tre er under 30 år

* 1/3-del av alle skader er etter arbeidsulykker

* Utgjør 20-25 prosent av skadene på skadelegevakter

* Ca. 150 000 håndskader per år i Norge

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.