Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) har hatt besøk av Ann York for å lære CAPA, som innebærer en tjenesteorganisering rundt pasientens behov, ikke klinikkens tilbud. Fra venstre: Lene Danielsen, Børge Mathiassen, Ann York og Yngvild Arnesen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Slutter å ta valg på vegne av pasienten

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) har hatt besøk av Ann York for å lære CAPA, som innebærer en tjenesteorganisering rundt pasientens behov, ikke klinikkens tilbud. Fra venstre: Lene Danielsen, Børge Mathiassen, Ann York og Yngvild Arnesen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Tidligere ble behandlingen tildelt basert på informasjon fra henvisningen. Nå får pasient og familie selv velge hva de ønsker at BUPA skal bidra med. Alt starter med en kartleggingssamtale. Enkelte familier finner denne ene samtalen tilstrekkelig, og takker nei til ytterligere behandling.

«Dine muligheter» heter informasjonsbrosjyren som nå gis til nyhenviste pasienter ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Tromsø, altså til barn og unge og deres familier. Det første møtet med barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) blir derfor nå en samtale med en erfaren behandler. Behandleren kartlegger hva slags utfordringer barnet/ungdommen og familien står i, og redegjør for hva som finnes av muligheter og hjelp.

– Pasient og familie får nå være med på å bestemme hva som passer best for dem av de tilbud som finnes, sier leder ved BUPA, Børge Mathiassen.

Prosjektet ble nylig tildelt Helse Nords Forbedringspris for første halvår 2019.

Tidligere brukte BUP Tromsø opplysningene i henvisningene til å plassere pasientene direkte inn i ulike behandlingsprogram. Det kunne medføre at verken pasienten eller familien forsto hva som skulle skje og hvorfor.

Opplevde «dropout»

– Vi kunne oppleve motivasjonsproblemer for å motta behandling blant enkelte pasienter. De møtte ikke til timene sine. Det som nå skjer er at vi snur på flisa, sikrer oss at pasienten og familien møtes av riktig kompetanse, og ser nytten av det som skal skje, sier Mathiassen.

– Utgangspunktet før vi går i gang er pasientens og familiens behov, ikke det vi har av behandlingstilbud, forklarer seksjonsleder Lene Danielsen i BUP.

Hun har designet logistikken bak den nye arbeidsmetoden, som er basert på det engelske verktøyet CAPA.

Ann York designet CAPA sammen med en kollega, for å lage bedre flyt og skape bedre resultater når de ga barn og unge psykisk helsehjelp. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Det høres kanskje litt rart ut at BUP ikke har satt pasienten eller familiens behov først tidligere, men de er i godt selskap. Hele den moderne helsetjenesten verden over, er innrettet etter å ta utgangspunkt diagnoser, ikke behovet til mennesket som har diagnosen.

Pasientens behov (CAPA)

Dette så Ann York og Steve Kingsbury fra hvert sitt ståsted i barnepsykiatrisk helsetjeneste i England. I 2000 startet de jobben med å utvikle CAPA. Veldig kort forklart er det en ny måte å organisere og planlegge mental helsehjelp på, med utgangspunkt i pasientenes behov – ikke klinikkens preferanser.

– Det er et sett av prinsipper som vi ser hjelper og som fungerer, sier York.

De har aldri trengt å markedsføre metoden sin. På grunn av resultatene som oppnås har CAPA nå spredt seg over hele kloden.

– Via jungeltelegrafen, egentlig. Det er veldig morsomt, smiler York.

Hun er i Tromsø for å gi samtlige ansatte i Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling en gjennomgang av metode og muligheter. BUP Tromsø er allerede godt i gang, mens de andre poliklinikkene underlagt BUPA er i planleggingsfasen for å ta CAPA i bruk.

BUPA har i noen år nå vært på jakt etter å forbedre seg.

– Vi hadde noen flytproblemer. Vi slet med overganger mellom steder og nivåer av behandlingen, samtidig som våre ansatte signaliserte frustrasjon over at de hadde for stor arbeidsmengde, forklarer Yngvild Arnesen, som er psykologspesialist og klinisk kvalitetsrådgiver i BUPA.

Etter å ha vurdert ulike ting, er CAPA det de ansatte nå selv har valgt og mener kan fungere ved barnepsykiatrisk avdeling. Dermed startet arbeidet med å få tankegangen og prinsippene inn i arbeidshverdagen.

– Du kalle metoden «LEAN-inspirert», og LEAN er vi jo godt kjent med ellers i sykehuset. Ann og hennes folk har oversatt den til en psykisk helse-kontekst, forklarer Mathiassen.

Trippel effekt

Metoden kan, om den fungerer, gi minimum trippel effekt: Pasientene blir mer fornøyd, de ansatte får en bedre arbeidshverdag og ventelistene går ned.

– Det hele startet med å kartlegge de ansattes kompetanse, og ikke minst hvor de selv føler de har mest å gi, forklarer Danielsen.

Med utgangspunkt i dette blir behandlerne koblet på de problemstillinger de er best på, istedenfor at de får tildelt oppgaver tilfeldig etter hvilken pasient som måtte stå som nestemann på lista. De jobber også mer i team rundt hver pasient.

I alt er det 11 hovedprinsipper fra CAPA som skal på plass. Noe av det helt sentrale er å sørge for at pasienten selv forstår hva som foregår, og ikke minst er motivert for å medvirke i behandlingsforløpet som er valgt.

Overrasket over rask effekt

Danielsen forteller at de med denne metoden får bedre oversikt over hvilke behandlere som er tilgjengelig, og fremdriften i de ulike pasientforløpene. Prosessen med å fase inn CAPA, startet i november i fjor.

– Jeg skal innrømme at jeg så litt mørkt på det i jula. Det føltes komplisert å skulle få alt dette til. Men jeg må si jeg er overrasket over hvor kjapt alt har kommet på plass, og hvor bra det går allerede, sier Danielsen.

BUPA ser at det også i forbindelse med innføringen av pakkeforløp i psykisk helsevern, var nødvendig å organisere tjenesten mer rundt pasienten.

(Teksten fortsetter nedenfor)

Utfordrende innføring av pakkeforløp ved BUPA

– Vi er klare for pakkeforløpene, men akkurat nå er oppgaven vår litt som å drive luftambulanse uten helikopter. Det faglige er på plass, men vi opplever at vi mangler det vesentligste for å kunne iverksette tilbudet på en god måte. Forløpskoordinatoren er selve grunnsteinen i et pakkeforløp, sier avdelingsleder Børge Mathiassen.

Les mer her.

– Mange melder allerede at den første kartleggingssamtalen er en nyttig gjennomgang og gir viktige avklaringer. Vi har familier som beslutter at de ikke trenger hjelp fra BUP etter denne samtalen. De velger annen oppfølging, eller ser det ikke er nødvendig med behandling på dette tidspunktet, sier Danielsen.

– Målet er å treffe bedre med det tilbudet vi gir, og få bedre oversikt over egen kapasitet og resultater, understreker Arnesen.

Etter noen måneders drift, skal endringen som følge av CAPA evalueres.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.