Terjes taktskifte etter mangeårig arbeid med rusavhengige

Overlege Terje Simonsen (67) bytter jobb. Rusbehandling Restart ved UNN Tromsø takket nylig av den engasjerte, fargerike og dyktige legen. Som pensjonist reduserer han arbeidsdagen til halv stilling ved Finnmarksklinikken i Karasjok.

– Fra nyttår skal jeg jobbe en uke hver måned i Karasjok, og en uke fra hjemmekontor. Jeg har lyst til å trappe betydelig ned og ha mer fri til andre ting, samtidig som jeg fortsatt vil bidra med så mye jeg kan. Denne løsningen gjør at jeg håper å klare begge deler, mener Terje Simonsen. Senjaværingen med base i Tromsø har blant annet en ambisjon om å bruke litt mer tid i Portugal hvor han eier en bolig.

Sykepleier Thomas Blickfeldt hadde godt grep om både gitaren og sarkasmen da han på muntert vis takket av Terje Simonsen gjennom sangen «Jeg vet om en gammel mann». Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Han står inne på Restarts kjøkken og pynter på en Pavlova som skal serveres nå når ansatte og pasienter i fellesskap bruker lunsjen til å takke av en kjær kollega og behandler. Det blir en time med både taler og sang. Allsidigheten hans, er blant de egenskapene som fremelskes.

LES OGSÅ: Alma ga seg etter 46 år ved UNN.

Klinisk farmakolog

Men det skulle altså ta 25 år før Terje begynte å jobbe direkte med pasienter med avhengighetslidelser. I årevis var laboratoriet hans hovedområde hvor han som klinisk farmakolog fordypet seg i analyser av virkestoffer både i legemiddel og rusmiddel.

– På laboratoriet var en vesentlig del av aktiviteten rusmiddelanalyser. Da jeg så hvor dårlig forstått analysesvarene var hos dem som rekvirerte analysene, tenkte jeg at det ville være en fordel hvis jeg med min kompetanse engasjerte meg mer på området. Derfor gjorde jeg et karriereskifte og engasjerte meg i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), forteller Simonsen, som ble intervjuet om samme tema i Tidskriftet for Norsk Legeforening tidligere i år.

Etter to år i LAR gikk Terje Simonsen i 2010 gikk over til Restart, en sengepost hvor det tilbys behandling for avhengighetslidelser. Siden 2013 har han også hatt en bistilling ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, hovedsakelig for å undervise innen avhengighetsmedisin.

Han har skrevet flere bøker, og kombinasjonen som formidler og fagperson viser seg først og fremst i animasjonsfilmen «Rusmidler – Hjernen er et Flipperspill».

Rusmidler endrer hjernen

Terje Simonsen (til venstre) har trivdes blant kolleger i Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN. Han skal fortsette å behandle pasienter og undervise, men han gjør det slik at han får større frihet i hverdagen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Filmen forklarer hvordan rusmidler endrer hjernen. «Bruk av rusmidler fører til en gradvis utvikling av en kompleks hjernesykdom karakterisert av forandringer i hjernens struktur og funksjon» er filmens hovedbudskap. Større og større doser må til for å oppnå effekten man er blitt avhengig av, til slutt blir kroppen syk uten tilførsel av nye doser. Hjernesykdommen blir kronisk, og pasientene må mestre den livet ut. Lykkes du med behandlingen, vil pasienten alltid leve med risikoen for tilbakefall.

– Du bruker IKKE ordet rusmisbruker, advarer han journalisten.

De fem ordene oppsummerer i grunnen Terje Simonsens livsverk. Han har gjort det til en av sine oppgaver her i livet å komme den forutinntatte terminologien til livs.

Målet hans har hele tiden vært å påvirke holdninger om rusfeltet slik at de rusmiddelavhengige får bedre vilkår i sitt møte med helsevesenet. Han mener det fortsatt eksisterer en del moralismetenkning rundt avhengighet.

– Det er gjort studier som viser at det frembringer mer fordømmende holdninger hos oss når en person omtales som rusmisbruker sammenlignet med når personen omtales som en som har en avhengighetslidelse. Jeg mener at vi skal være bevisst dette. Det er vanskelig å sette grenser mellom bruk og misbruk. Vi bør etterstrebe å finne presise begreper som ikke er belastende, påpekte legen i intervjuet som Tidsskiftet for Norsk Legeforening har gjort med ham.

Historien

Våre holdninger sitter nedarvet fra hvordan samfunnet har forsøkt å hanskes med rusmidler de siste 100 årene. Sent på 1800-tallet ble alkohol fortsatt brukt som legemiddel mot alskens sykdom.

Fakta: Terje Simonsen
* Kjemistudier ved Universitetet i Trondheim, 1975 – 77
* Cand.med. ved Universitetet i Tromsø, 1983
* Turnustjeneste, Mosjøen og Balsfjord, 1983 – 84
* Stipendiat, Norges allmennvitenskapelige forskningsråd, 1985 – 88. Disputerte aldri
* Hematologisk avdeling, Regionsykehuset i Tromsø, 1988
Klinisk farmakologi, Universitetssykehuset Nord-Norge, 1986 – 2008
* Spesialist i klinisk farmakologi, 1994
* Amanuensis, Farmakologisk avdeling, Universitetet i Tromsø, 1995 – 2008
* Legemiddelassistert rehabilitering, 2008 – 10
* Rusmiddelavhengighet, Psykisk helse- og rusklinikken, fra 2010-2017
Men på tidlig 1900-tall så man hvilke enorme problemer alkoholen førte med seg. Begrensning, etter hvert forbud og straff ble metoder for å få bukt med alkoholen.

På 30-tallet kom edruskapsloven og ikke minst edruskapsnemdene som hadde myndighet til å tvangsinnlegge for avrusning. Den generelle oppfatningen har siden da vært at avhengighet i stor grad skyldtes moralsk forfall. Først på 70-tallet ble en del av lovene vedrørende tvangsbruk opphevet.

Samtidig ble nye rusmidler mer og mer vanlig. Første tanke for å håndtere dem var nok en gang forbud og stadig strengere straffer. Det er bare fem år siden Helse- og omsorgsdepartementet opprettet Rus- og avhengighetsmedisin som et egen medisinsk spesialitet. Og det er bare dager siden Stortinget vedtok at man ikke lenger skal kunne straffes for å bruke narkotika.

Førstelinje-reaksjonen mot personer med avhengighetslidelser skal nå flyttes fra rettssalen til helsevesenet. Så går altså verden sakte framover i den retningen Terje jobber for.

– Den mest spennende jobben jeg har hatt, er med denne pasientgruppen, sier han oppriktig.

Det er ikke så vanskelig å skjønne at han ikke helt vil gi seg ennå.

LES OGSÅ: Magda trives så godt at hun ikke vil slutte ved UNN.

Fakta: Terje Simonsen
* Kjemistudier ved Universitetet i Trondheim, 1975 – 77
* Cand.med. ved Universitetet i Tromsø, 1983
* Turnustjeneste, Mosjøen og Balsfjord, 1983 – 84
* Stipendiat, Norges allmennvitenskapelige forskningsråd, 1985 – 88. Disputerte aldri
* Hematologisk avdeling, Regionsykehuset i Tromsø, 1988
Klinisk farmakologi, Universitetssykehuset Nord-Norge, 1986 – 2008
* Spesialist i klinisk farmakologi, 1994
* Amanuensis, Farmakologisk avdeling, Universitetet i Tromsø, 1995 – 2008
* Legemiddelassistert rehabilitering, 2008 – 10
* Rusmiddelavhengighet, Psykisk helse- og rusklinikken, fra 2010-2017

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.