Psykolog og PhD-stipendiat Bjørn-Eivind Kirsebom ved nevrologisk avdeling er en av i alt tre forskere ved UNN Tromsø som jobber heltid med å forske på personer som kan stå i fare for å utvikle Alzheimers sykdom om 10 til 20 år.

Forskningen som foregår på Alzheimers sykdom verden over er enorm, og etter hvert finnes det brukbart med forskning på pasienter som har fått sykdommen. I Norge pågår nå det en stor nasjonal multisenter-studie for å identifisere og undersøke Alzheimers-pasienter før de blir syke. Det vil si i perioden hvor man antar at sykdommen bygger seg sakte opp uten symptomer.

– Vår forskning inkluderer deltagere helt ned i 40-årsalderen. Vi forsker på de som har Alzheimers sykdom i nær slekt, det vil si en mor eller far som er rammet av sykdommen. Vi tar også inn de som har oppsøkt fastlegen med det de mener er lett hukommelses- eller funksjonssvikt. Vi har selvsagt også en kontrollgruppe av mennesker som ikke har noen tegn på eller åpenbar risiko for sykdommen, forklarer Kirsebom.

De friske deltagerne følges opp annethvert år for å sjekke utviklingen. De som har tidlige tegn på sykdommen følges tett, blant annet med medisiner som antas å kunne bedre eller stabilisere hukommelsesfunksjonen i en tidlig fase.

Leter etter kur

Vis mer

I de påfølgende 12-16 måneder skal det rekrutteres nye deltakere til forskningen på Alzheimers som psykolog og PhD-stipendiat Bjørn-Eivind Kirsebom bidrar til. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Det finnes dessverre ingen kur mot Alzheimers sykdom, ennå. Med denne forskningen håper vi å være med på å finne den. Vi skal også i gang med et prosjekt hvor vi forsker på inngripen og forsøk på å forhindre sykdomsutvikling hos de som blir registrert med begynnende Alzheimers, ut fra kliniske eller kognitive funn, forklarer Kirsebom.

Han og hans veileder Knut Waterloo – som også leder prosjektet «Når hukommelsen svikter» i Tromsø – har det siste året vært alene i prosjektet som har pågått siden 2015. PhD-stipendiat Ragna Espenes er nå på vei tilbake etter barselpermisjon, og i tillegg er nevrolog Grit Richter ansatt i prosjektet fra 1. mars og vil gi det hele et ytterligere løft. Kirsebom planlegger å disputere i løpet av neste år, og håper deretter å kunne få en post.doc.-stilling i det samme prosjektet, som foreløpig er planlagt å vare til 2025.

Samtlige store universitetssykehus her til lands er involvert i dette prosjektet. For eksempel er universitetssykehusene i Akershus, Stavanger, Bergen, Haugesund og Trondheim deltakere ved siden av UNN Tromsø.

Rekrutterer deltagere

– Totalt på landsbasis har vi rundt 600 personer inne i prosjektet per dags dato, cirka 70 her i Tromsø. Når de to andre er på plass skal vi i gang med å rekruttere flere deltakere fra Tromsø, opptil 100 nye, sier Kirsebom.

Han forteller at de vil gå ut via media og annonser, i tillegg til at de håper leger og sykepleiere kan tipse sine pasienter om studien, samt fastleger. Hver deltaker gjennomgår en relativt omfattende undersøkelse både klinisk og kognitivt. For eksempel foretas en hjernescan i MR-maskin, og etter planen får de også en undersøkelse i PET-CT-maskin når det nye PET-senteret åpner i Breivika.

I tillegg tas det blodprøver, og spinalvæske tappes fra ryggraden for å kunne teste den for tidlige signaler (markører), for eksempel opphopning av et protein som er kjent for å skape plakket i hjernen som forbindes med Alzheimers sykdom. I tillegg gjennomfører psykolog Kirsebom et stort batteri av tester av den enkeltes tankemessige funksjoner, for eksempel hukommelse, språkforståelse, evne til problemløsning, oppmerksomhet og lignende.

– De testene jeg gjør tar i gjennomsnitt tre dager per person. To med aktiv innhenting inklusiv skriving av rapport, samt en dag hvor deltaker inviteres til et tilbakemeldingsmøte hvor jeg og/eller lege deltar, forklarer Kirsebom.

Flere blir syke

Antallet mennesker med demens i Norge er ventet å øke fra 65.000 i 2010 til 140.000 i 2050. Dette skyldes i all hovedsak den forventede eldrebølgen og at folk lever lenger i dag enn tidligere. Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som vi vanligvis assosierer med høy alder, hukommelsessvikt og endring av atferd. Den vanligste formen for demens er Alzheimers sykdom som står for 50-60 prosent av tilfellene.

Psykologen forteller at det allerede er gjort flere spennende funn i materialet de har analysert til nå. Forskerne publiserer fortløpende forskningsartikler på funnene.

Eksempelvis har forskere utenfor Norge oppdaget at mennesker som over år har brukt mye betennelsesdempende medisin, har en mindre risiko for utvikling av Alzheimers. Dette peker på at hjernens immunforsvar er en sentral faktor i sykdomsutviklingen. Kirsebom forteller at det er gjort nye funn i deres materiale som er tema i en kommende artikkel. Et annet funn er at de pasientene som har brukt hjernen mye til analysevirksomhet og akademisk arbeid har hjerner som er virker å tåle de skadelige effektene av sykdommen lenger, og således fungerer lengre på et «normalt» nivå, enn de som ikke har vært vant til å tilføre hjernen like mye teoretisk arbeid. Det vil altså si at de får hukommelsessvikt noe senere, men dette bremser ikke sykdomsutviklingen.

– Vi har foreløpig ingen konklusjoner, men denne forskningen vil forhåpentligvis gi oss noen flere svar slik at det på sikt er mulig å utvikle metoder og preparater som enten forsinker utviklingen av Alzheimers i noen år, eller aller helst stanser den helt, sier PhD-stipendiat Bjørn-Eivind Kirsebom.