Gjenoppliving av nyfødte krever godt trent personell. Her representert med overlegene Claus Klingenberg (til venstre), Nils Thomas Songstad og spesialsykepleier Sissel Jansen, alle tilknyttet nyfødt intensiv ved UNN. Foto: Per-Christian Johansen

Testet ut enklere metode for gjenoppliving av nyfødte

Gjenoppliving av nyfødte krever godt trent personell. Her representert med overlegene Claus Klingenberg (til venstre), Nils Thomas Songstad og spesialsykepleier Sissel Jansen, alle tilknyttet nyfødt intensiv ved UNN. Foto: Per-Christian Johansen

Hjertestans på babyer skjer ikke ofte. Men når det skjer, er tiden avgjørende. Nå prøver UNN-leger å avdekke om adrenalin i form av nesespray kan gjøre det enklere å redde flere liv.

Ved hjelp av små lam forløst med keisersnitt, har Nils Thomas Songstad etablert et forskningsprosjekt som så langt har gitt interessante funn. Det hele startet da han var i overlegepermisjon og dro til Melbourne i Australia for fire år siden.

Der fikk han, gjennom kollega Claus Klingenberg ved nyfødt intensiv på UNN, innpass på et laboratorium for dyreforskning. Det var sistnevnte som hadde idéen til forskningsforsøket, og i samarbeid med australske forskere publiserte de nylig en studie internasjonalt basert på de første resultatene.

Forskingen som er gjennomført ser på muligheten for gjenoppliving av nyfødte med tilførsel av adrenalin gjennom nesen i stedet for navlen. Foto: Per-Christian Johansen

– Vi fikk bekreftet at adrenalin er meget effektivt ved hjertestans hos babyer. Målet vårt har vært å undersøke om adrenalin gitt som spray i nesen kan være et godt og enklere alternativ til å sette adrenalin intravenøst, sier Nils Thomas Songstad.

Godt trent helsepersonell

Bakgrunnen for det hele er at det kan være vanskelig å sette adrenalin intravenøst hos nyfødte. Ikke minst gjelder dette for helsepersonell som ikke gjør dette så ofte.

– Da tenker vi først og fremst på mindre sykehus eller fødestuer, sier Songstad, og viser til at UNN selv har ansvar for fødestuer både på Finnsnes og Storslett, samt drifter mindre fødeavdelinger i Narvik og Harstad.

LES OGSÅ: Mottok årets forskningspris ved UNN.

Hjertestans hos babyer skjer i snitt i forbindelse med én av tusen fødsler. Ved UNN anslår Songstad at det er et par tilfeller hvert år, og årsaken er vanligvis oksygenmangel under fødselen, f.eks. som følge av at babyen har fått klemt av navlesnoren eller at morkaken har løsnet.

– Hos livløse nyfødte startes hjerte- og lungeredning med en gang, og hvis hjertet ikke kommer i gang etter at hjertekompresjoner er startet gir vi adrenalin. Dette settes intravenøst via et navlevenekateter, en prosedyre som krever litt erfaring og som vi må trene på, forklarer Nils Thomas Songstad.

Mer forskning

Overlege Nils Thomas Songstad ved barne- og ungdomsavdelinga benyttet den siste overlegepermisjonen til spennende forskning rettet mot nyfødte. Foto: Per-Christian Johansen
Forskning på den nye metoden med nesespray er ikke gjennomført andre steder før. Australske kolleger bidro til både gjennomføring og avslutning av prosjektet i Melbourne Til sammen ble det gjort forsøk på 24 lam som ble forløst med keisersnitt og klargjort for testing.

– Vi fant ut at adrenalin gitt som nesespray fungerte bedre enn å ikke gi adrenalin, men ikke like godt som adrenalin satt intravenøst. Denne studien alene gir nok ikke et godt nok grunnlag til å starte forsøk på nyfødte barn. Men vi håper at andre vil vise interesse for funnene våre, og videreføre forskningen, sier Nils Thomas Songstad.

Nyttig permisjon

Han mener samtidig at prosjektet er et godt eksempel på hvordan leger ved UNN kan utnytte overlegepermisjonen de har avtalefestet på hvert femte år.

– Det er lærerikt, og gir oss muligheten til å være med på spennende prosjekt som ikke kan gjennomføres ved UNN, avslutter overlegen ved nyfødt intensiv UNN Tromsø.

Her kan du lese flere forskningsartikler på Pingvinavisa.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: