utlendinger Latvia Ilga Kalnina 2

– Det har ikke vært vanskelig å finne seg til rette på UNN. Et sykehus er en smeltedigel, der mennesker fra ulike land og ulike kulturer jobber sammen, sier spesialrenholder Ilga Kalnina ved UNN Narvik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Tilfeldig telefonsamtale ga Ilga nye muligheter

utlendinger Latvia Ilga Kalnina 2
– Det har ikke vært vanskelig å finne seg til rette på UNN. Et sykehus er en smeltedigel, der mennesker fra ulike land og ulike kulturer jobber sammen, sier spesialrenholder Ilga Kalnina ved UNN Narvik. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

For Ilga Kalnina var overgangen stor fra å jobbe på et kasino i den latviske hovedstaden Riga, til å melke kyr i Vesterålen. Men overgangen var enda større da hun flyttet fra Sortland til Narvik.

Hun smiler litt, men bekrefter likevel avstandene i sine egne sprang.

– For folk som selv kommer fra Nord-Norge er det kanskje vanskelig å se hvor store ulikhetene er, men jeg som kommer utenfra har sett hvor forskjellig folk fra Tromsø er fra folk fra Narvik, for eksempel. De første to-tre årene jeg selv bodde i Narvik, slet jeg med å finne meg til rette. Men nå går det veldig bra, smiler hun.

utlendinger latvia Ilga Kalnina
Ilga Kalnina fra Latvia fikk en forsmak av Nord-Norge i 2004. Da mulighetene for å komme tilbake dukket opp i 2008, nølte hun ikke. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Var det også vanskelig å finne seg til rette på UNN i Narvik?

– Nei, nei! Det blir noe helt annet på jobb. Her er vi et kollegium. Vi snakker «jobb» og har et eget «jobbspråk». Et sykehus er jo dessuten en smeltedigel med folk fra veldig mange forskjellige steder, forskjellige land og forskjellige kulturer, forklarer hun.

Den tilfeldige sommerjobben

Hun forelsket seg hodestups i Vesterålen allerede fra første dag, den gangen hun ved en tilfeldighet fikk en sommerjobb på Sortland.

– I 2004 fikk jeg mulighet til å oppleve et eventyr. Jeg fikk jobbe en sommer på en gård. Det vil si; egentlig var det fem gårder som til sammen hadde 100 kyr som skulle melkes. På forhånd visste jeg veldig lite om hva jeg bega meg ut på, og jeg kunne ingenting norsk før jeg kom. Ja, bortsett fra «takk» og «ha det bra».

– Resten lærte jeg etter at jeg kom hit. Jeg har aldri tatt noen kurs eller gjennomgått noen formell språkopplæring, men har lært norsk ved å snakke med folk, og ved å ha folk rundt meg som har vært flinke til å hjelpe meg, forklarer hun.

Nye muligheter

I 2004 handlet ikke planen om noe mer enn en sommerjobb. Men i 2008 fikk hun en telefon med et spørsmål om hun kunne tenke seg å komme tilbake, og det var en mulighet hun ikke kunne motstå.

utlendinger Latvia Ilga Kalnina 4
Ilga Kalnina har slått rot i Narvik. – Her i Nord-Norge får jeg puste og leve på en annen måte enn hva jeg var vant til fra før av, sier hun. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Jeg opplevde et helt nytt liv her i Nord-Norge. Et roligere liv, med mindre stress enn hva jeg var vant til. Jeg får rett og slett puste på en ny og annerledes måte, forklarer hun.

– Men kasino…?

– Ja, jeg var regnskapsfører og var innom mye rart tidligere, blant annet jobbet jeg som butikksjef. Jeg har også hatt ulike jobber etter at jeg kom til Norge; som renholder, i sykehjem og i kommunen. På UNN begynte jeg som renholder, og gikk etter hvert over til seksjonen sterilforsyning og spesialrenhold. Jeg er med på å klargjøre operasjonsstuer før og etter inngrep, forteller hun.

Stortrives i Nord-Norge

I dag har hun slått rot i Narvik, men har på ingen måte kuttet alle båndene til hjemlandet.

– Jeg har en sønn på 18 år som bor sammen med meg i Narvik, og ei datter på 30 år som fortsatt bor i Latvia. Jeg har en tradisjon om å reise på besøk dit en gang i året, og det synes jeg er fint. Men det er her jeg kjenner meg hjemme, og trives. Jeg kjøpte ski i 2015, og har lært meg dette med slalåm. Vi drar ofte på fisketurer. Og soppturer. Håkvikdalen er nydelig til sånt, skryter hun.

– Er det ting du savner med Latvia og som du gjerne vil anbefale til andre?

– Nei, jeg kjenner ikke selv på noe savn etter hjemlandet. Og egentlig er jeg ikke så flink til å komme med anbefalinger heller. Jeg tror ikke jeg er alene om å ha det på denne måten. Jeg tror det er mange som har litt vanskelig for å se hva som er spesielt og eksotisk ved det man kjenner og er vokst opp med.

– Jeg vet at det er mange fra både Norge og Sverige som har funnet Riga og Latvia som spennende feriemål. Men for meg er det lettere å peke ut hva som er spesielt med Nord-Norge, og Vesterålen i særdeleshet, sier hun.

FLERKULTURELLE UNN – FAKTA

utlendinger Latvia Ilga Kalnina 8
Ilga kunne ikke norsk da hun kom til Norge første gang. Språket har hun lært seg gjennom å jobbe, og gjennom å bli korrigert av gode kolleger. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

NAVN: Ilga Kalnina

ALDER: 52

SIVILSTAND: Samboer, en datter og en sønn

BOSTED: Narvik

STILLING: Assistent, seksjon for sterilforsyning og spesialrenhold

HJEMSTED: Riga, Latvia

OM HJEMSTEDET: – Riga er hovedstad i Latvia og er med sine nærmere 670.000 innbyggere den største byen i både Latvia og i Baltikum. Byen er en viktig havneby ved Østersjøen og har beliggenhet ved munningen av elva Daugava. Riga er et senter for både industri, handel, kultur og finans.

ANBEFALINGER: – Riga er blitt et stadig mer populært reisemål for turister fra store deler av Europa. Du finner over 50 museer i Riga, blant annet et folkemuseum som er anerkjent. Du finner også motormuseet, som inneholder bilsamlingene til Sovjet-lederne Josef Stalin og Leonid Bresjnev. Riga er særegen som by, ikke minst fordi så store deler av byens opprinnelige bebyggelse er bevart – helt fra middelalderen – med spor av gotisk arkitektur, barokk arkitektur og Art Nouveau. Ifølge Wikipedia regnes senteret av byen som den beste samlingen av Art Nouveau-bygninger i Europa, noe som gjør at denne står på UNESCOs liste over verdensarven.

BAKGRUNN:

  • UNN er en kompetansearbeidsplass, der mellom 6.500 og 7.000 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
  • Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
  • Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
  • Da denne reportasjeserien ble etablert i 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler). Høsten 2022 var dette tallet oppjustert til 65 nasjoner!

LES FLERE saker om utenlandske medarbeidere ved UNN her!

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.