kvinnestue NUN Bolle (1 av 2)

Avdelingsleder Geir Hugo Bolle i det som snart skal møbleres og bli et eget kvinnerom for ruspasienter ved Nye Unn Narvik. Foto: Per-Christian Johansen

Tilrettelagt kvinnestue for ruspasienter

kvinnestue NUN Bolle (1 av 2)
Avdelingsleder Geir Hugo Bolle i det som snart skal møbleres og bli et eget kvinnerom for ruspasienter ved Nye Unn Narvik. Foto: Per-Christian Johansen

I dette rommet ved Nye UNN Narvik vil kvinnelige ruspasienter få mulighet til å trekke seg tilbake, og motta behandling i egne grupper med kvinnelig behandler.

‒ Den kanskje viktigste grunnen til at vi velger å ha egen kvinnestue for ruspasienter, er at kvinner ofte er i mindretall når de er inne til behandling. Miljøet på en ruspost kan derfor – selv om vi jobber aktivt med miljøterapi – bli utformet på menns premisser, forklarer Geir Hugo Bolle som er avdelingsleder ved rusavdelingen i Psykisk helse- og rusklinikken ved UNN.

kvinnestue NUN Bolle (2 av 2)
Detaljer begynner å falle på plass ved Nye UNN Narvik, også merking av rom både både norsk og samisk. Geir Hugo Bolle ser frem til innflytting senere i år. Foto: Per-Christian Johansen

Nasjonale faglige retningslinjer for rusbehandling foreslår å legge til rette for at kvinner og menn får tilbud om kjønnsdelte behandlingsaktiviteter. Ved UNN i Narvik har kvinnestueeksistert i snart 20 år, og er unik i UNN.

For ordens skyld skal det nevne at i tillegg til kvinnestua ved UNN Narvik, så har Rusbehandling Ung i Tromsø en egen kvinnefløy. Også der tilbyr de egen kvinnegruppe som behandlingstiltak.

‒ Noen steder har man kjønnsdelt behandling. Ved rusposten vår har vi hatt en blandet pasientgruppe over lang tid, og har i dag ingen tanker om å endre på det. Det finnes heller ingen entydige funn på at kjønnsdelt behandling er bedre. Forskningsgrunnlaget er lavt, men det er viktig å ha en bevissthet på hvordan man forholder seg til problemstillinger som oppstår, sier Bolle.

Mer stigma som kvinne

Han forteller at selv om kvinner er i mindretall på de fleste behandlingssteder, så betyr ikke dette nødvendigvis at færre kvinner enn menn ruser seg.

‒ Men det er gjerne enda flere stigma knyttet til det å være kvinne og rusavhengig, og kanskje spesielt det å være mor og rusavhengig, sier Bolle.

Dette fører til at mange kvinner vegrer seg fra å ta opp egne rusproblemer i møte med helsetjenesten, noe som kan føre til at kvinner i større grad enn menn ikke får den behandlingen de trenger. Det finnes også forskning som viser at helsepersonell i mindre grad mistenker rusproblem hos kvinner enn hos menn.

kvinnestue utsikt
Slik blir utsikten fra den nye kvinnestua i Narvik. Foto: Anne Grete Svanberg

Samtidig er det en overrepresentasjon av kvinnelige pasienter i psykiatrien, mens det er en overrepresentasjon av menn innen rusbehandling. Noe som kan tyde på at kvinner har lettere for å søke hjelp for psykiske problemer knyttet til rus, enn for rusproblemene alene.

Bolle sier at det å ha en egen kvinnestue, både handler om å beskytte og styrke kvinnene som er under behandling.

‒ En egen kvinnestue kan både være et fristed hvor en kan trekke seg tilbake for å sitte og lese, strikke, se på tv eller liknende. I tillegg gir kvinnestua oss mulighet til å gjennomføre rene kvinnetiltak, for eksempel i en prosessorientert gruppe hvor kun kvinner deltar og det er kvinnelige gruppeledere. Vi mener stua kan bidra til å styrke kvinnerollen. Kanskje har enkelte også behov for å definere sin rolle som kvinne på nytt, forklarer Bolle.

Stereotypisk kjønnsmønster

‒ Vi ser ofte et veldig stereotypt kjønnsrollemønster i enkelte rusmiljø. Her er store, sterke menn med mye makt, og hvor kvinner enten kan være utsatt eller offer. Vi ser ikke sjelden at kvinnelige ruspasienter i slike miljø søker trygghet hos en stor sterk mann, for å være beskyttet mot andre store, sterke menn, sier Bolle.

For disse kan det være ekstra viktig å motta behandling et sted hvor mannlige pasienter ikke har adgang.

Ved rusposten i Narvik har de i dag 22 sengeplasser og åtte avrusningsplasser. Når Nye UNN Narvik tas i bruk i løpet av senhøsten, får rusposten i tillegg to nye akuttsenger. Dette betyr at det kan være temmelig mange medpasienter å forholde seg til for de som er innlagt.

‒ Miljøet på en ruspost skal være rusfritt og trygt for alle, og her skal pasientene gis muligheter til å utforske alternative måter å takle ulike situasjoner på ‒ uten rus.

omvisning flyttegruppa bolle
Geir Hugo Bolle var nylig på omvisning ved Nye UNN Narvik. Psykisk helse og rus får moderne lokaler ved sykehuset, i umiddelbar nærhet til den somatiske virksomheten og øvrig akuttakse ved sykehuset. Foto: Per-Christian Johansen

Avdelingslederen kan melde at det nye sykehusets romløsninger er i tråd med hva de ønsket seg da de planla sykehuset.

‒ Men det kommer å bli en stor overgang. For eksempel blir lokalene våre betydelig mer kompakte enn det vi er vant til fra før, forklarer Bolle.

Nye og annerledes omgivelser

Dette gjelder også utearealene. Sykehuset ligger mellom jernbanelinja og Narvikfjellet. På vestsiden av bygget legges det godt til rette for pasientene med skulpturpark og universelt utformede turstier.

Samtidig går det stier opp mot Narvikfjellet fra sykehuset, hvor pasienter som fysisk er i stand til det, kan utfolde seg. Men det er ingen tvil om at overgangen fra landlige Håkvik blir stor.

‒ Vi får mye nytt å forholde oss til, i og med at dette sykehuset inkluderer alle typer pasienter. Du må for eksempel gjennom en del fellesareal bare for å komme deg ut for å gå deg en tur.

Avdelingslederen tror den korte avstanden til Narvik sentrum både kan virke positivt, men også være utfordrende fordi det samtidig er kort vei til steder hvor rusmidler distribueres.

LES FLERE SAKER om Nye UNN Narvik her!

 

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.