Carl Henrik Bjørseth nærmer seg konklusjoner som for fremtiden vil bidra til bedre trafikkløsninger i Breivika, og som samtidig vil kunne påvirke reisevanene for ansatte ved UNN og UiT.

Vis mer

Carl Henrik Bjørseth er i ferd med å avslutte arbeidet med en ny trafikkplan for området rundt UNN, og Breivika generelt. Kollektivtilbudet er blant punktene det blir sett nærmere på. Foto: Per-Christian Johansen

• Mange fotgjengere i kjernen av området, der det også er stor bil- og kollektivtrafikk
• Smale fortau, som er ekstra vanskelig å brøyte og benytte på vinteren
• Mange parkeringsplasser er spredd over store områder og blir mer og mer ”bygd inne” av nybygg. Svært mange av parkeringsplassene er fremtidige byggetomter, og vil bli bebygd.
• Dårlig tilrettelegging for syklister – mangler eksempelvis egne sykkelfelt.
• Forsinkelser i kollektivtrafikken grunnet mye trafikk både i nærområdene og andre steder i byen
• Mye køkjøring ut fra området, spesielt på ettermiddager

Det er blant utfordringene man ser på muligheten for å utbedre i fremtiden. Det siste året har Carl Henrik Bjørseth jobbet som prosjektleder med mål om å etablere en ny utviklingsplan for transportsystemene i Breivika. Den forrige planen ble laget i 1973, og er utgått på dato. Det har ikke minst alle utbyggingene ved UiT og UNN sørget for.

 – Mye har skjedd siden 1973. Og vi ser at det er store utfordringer knyttet til reisevaner, trafikk og parkeringsbehov i området. Dette har jeg gått i dybden av, blant annet basert på en reisevaneundersøkelse ved UiT og UNN i fjor høst, forklarer Carl Henrik Bjørseth.

DEBATT: Hva synes du om trafikksituasjonen i Breivika og parkeringsforholdene ved UNN?

Høring blant ansatte

I løpet av kort tid vil en foreløpig rapport bli lagt ut for høring blant ansatte ved de to kjernebedriftene i Breivika. Innspill derfra vil komme med i vurderingen før en sluttrapport ventes ferdig til sommeren.

Utgangspunktet er å bidra til enda mer miljøvennlig tilrettelegging, rettet mot å gå, sykle eller kjøre kollektivt til og fra jobben. Likevel er det vanskelig å se bort fra at egen bil fortsatt vil være nødvendig blant mange ansatte ved UNN og UiT. En hovedutfordring er i den anledning om det er mulig å sikre de som virkelig trenger en ledig parkeringsplass dette, uten at UNN og UiT skal bruke uforholdsmessig mye ressurser på administrasjon.

– Sluttrapporten vil ta utgangspunkt i nå-situasjonen, og lansere løsninger for fremtiden gjennom en tiltakskatalog. Noen prosjekter er allerede under planlegging og realisering. Andre får vi satse på at noen vil følge det opp videre, sier Bjørseth, som selv avslutter sin del av prosjektet i løpet av sommeren.

Arbeidet er til en viss grad samkjørt mot både kommunen, fylkeskommunen og Troms fylkestrafikk, samt vegvesenet. Mange av de store problemstillingene i Breivika vil bli løst gjennom planer som Troms fylkeskommune, Statens vegvesen og Tromsø kommune jobber med. Her kan nevnes ny kollektivplan for Tromsø og nytt vegsystem mellom Breivika og Langnes (tunnel), inkludert bedre kryss i Breivika som kan forventes å gi mindre køståing.

 – Så sent som på 90-tallet hadde vi fortsatt bare ett sentrum på øya, og blant annet kollektivtrafikken er fortsatt bygd opp omkring dette. Nå har vi tre: Tromsø sentrum, Langnes og Breivika. Her ferdes det svært mange, og man må se på helheten rundt trafikksituasjonen. Eksempelvis, for de som jobber i Breivika, vil flere direkteruter fra ulike bydeler være en fordel og et argument for at flere skal benytte buss til og fra jobb, sier Bjørseth.

Parkeringsløsninger i høyden

Angående de interne trafikkløsningene, og parkeringsutfordringene, begynner området i Breivika å bli ”mettet”. Derfor er det neppe noen vei utenom fremtidige parkeringsløsninger i høyden, i form av parkeringshus. Her er det UiT som så langt er kommet lengst i planleggingen.

Der innføres som kjent også parkeringsavgift for ansatte og studenter i løpet av 2015.

– Trafikkmessig kan det vært mulig å utbedre veinettet internt i Breivika ved å knytte noen av veiene i området sammen, spesielt nå i byggeperiodene hvor det blir behov for omkjøring. Her er foreslår rapporten noen traseer som i det minste bør reserveres for å ha muligheter i fremtiden. Disse kan eventuelt sperres med bommer, og åpnes ved behov, forklarer Bjørseth, som avslutningsvis oppfordrer ansatte til å komme med innspill til den foreløpige rapporten som legges ut på intranettet i nærmeste fremtid.

– Frist for tilbakemeldinger er satt til 5. mai, slutter prosjektlederen.

Har du synspunkter på trafikksituasjonen i Breivika? Delta i debatten på Pingvinavisa og si din meninger her!