Psykologspesialist

Tilsyn, avvik, internkontroll og kvalitetsforbedring

Mange i UNN HF har vært med på tilsyn fra Helsetilsynet. Noen har sikkert opplevd det som positivt, mens andre har negative erfaringer. Hva er resultatene fra tilsynsrapportene fra UNN HF og hvordan kan vi lære av dem?

Hvis man følger med på www.helsetilsynet.no så ser det dessverre ut til brudd på helselovene og forskriftene snarere er regelen enn unntaket i Norge. Så også for UNN HF. Helsetilsynet gir tilbakemelding i form av avvik som er mangel på oppfyllelse av krav i lov eller forskrift, merknad som er forhold som ikke er i strid med krav i lov eller forskrift men som har forbedringspotensiale, eller ingen av delene som betyr at det ikke er noe å påpeke etter tilsynet.

Hvis vi går til www.helsetilsynet.no og søker opp tilsynsrapportene for UNN HF får vi 33 treff i perioden 2007-2015. Fem av treffene er samlerapporter for hele Helse Nord RHF. I de 28 rapportene som gjenstår fikk UNN HF avvik fra forskrift eller lov i 22, mens seks tilsyn hadde ingen avvik.

Longyearbyen sykehus hadde to av disse tilsynene og fikk verken avvik eller merknad. Ni av tilsynene var rettet mot psykisk helsevern for barn og unge, PHV voksne og TSB. Samtlige av disse resulterte i avvik. Det vil si at ca halvparten av tilsynene i somatisk helse i UNN HF ikke fikk avvik fra lov eller forskrift.

Interne forskjeller i UNN HF

Det første som slår meg når jeg ser resultatet er at det er forskjeller i UNN HF. At psykisk helsevern og TSB ikke har hatt et eneste tilsyn uten avvik i perioden, er ikke godt nok. Jeg synes rett og slett det er tragisk. At somatisk helse ikke fikk avvik eller merknad i ca halvparten av deres 13 tilsyn er vel heller ikke godt nok, men likevel et betydelig bedre resultat. Sett fra en pasients ståsted ville det nok gitt bekymring å vite at lovene og forskriftene, som setter en minstestandard for hva og hvordan pasienten skal få helsehjelp, i så stor grad er brutt.

Jeg er av dem som mener at Helsetilsynets besøk er en unik læringsarena for oss som gir helsehjelp. Hvorfor ser vi eksempelvis ikke tilsynene som et kvalitetsmål? Læring betinger at vi bruker nok tid på tilsynene og rapportene, og at prosessene går kontinuerlig, slik at vi faktisk lærer og forbedrer kvaliteten på helsehjelpen vi gir. Når helsetjenesteytere får avvik så betyr det jo faktisk at loven er brutt. Dialogavtalene er et redskap som kunne vært brukt bedre i så måte.

Internkontrollforskriften § 4 – et ledelsesverktøy

Et annet redskap er internkontrollforskriften. Ofte kan vi lese i tilsynsrapportene om internkontrollforskriften. Så også i det siste tilsynet UNN HF hadde (rapportdato 02.06.2015). Sitat:

“Internkontroll handler om virksomhetens interne styring og egen kontroll. Det er et ledelsesverktøy for å systematisere lederoppgaver og sikre at virksomheten utvikles og forbedres slik at myndighetskravene i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Internkontrollarbeidet bør være nært knyttet til ordinære daglige gjøremål og søkes integrert i de løpende oppgaver.”

Helsetilsynet omtaler internkontrollforskriften § 4 som et ledelsesverktøy i flere av sine publikasjoner. Hvis vi er interessert i å lære av de tilsynene vi har hatt så skulle resultatene i tilsynsrapportene jeg refererer til ovenfor tilsi at vi fremover bruker internkontrollforskriften § 4 aktivt både i ledelsesarbeidet og i kvalitetsforbedringsarbeidet.

Det tiltaket er sannsynligvis det beste virkemiddelet vi har til å få ned avviksstatistikken i kommende tilsynsrapporter.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.