Tiltrukket av eventyret
Hvem skulle tro at negative erfaringer fra konservative engelske skoler skulle bli til en faglig ballast? Som psykolog får Jeff Lewis trøste mødre som er bekymret for sønner som kjeder seg på skolen.
– Selvsagt hjelper det å kunne fortelle at jeg kjenner meg igjen i situasjonen. Selv klarte jeg aldri å finne meg til rette på skolen. Mye er naturligvis annerledes, for her på barnehabiliteringen jobber jeg mye med barn med autisme. Men mine egne erfaringer med å føle meg utenfor, å mistrives, ikke klare å konsentrere meg og derfor kjede meg, bidrar likevel til en troverdighet. Jeg håndterte dårlig systemet på autoritære kostskoler, der vi måtte omtale lærerne som «sir» og der vi risikerte å bli utvist for å ha krøllete skoleuniform eller sko som ikke var blankpolerte, forteller han.
Fant sin vei i Danmark
Med en oppvekst i Northamptonshire, en liten times reise nord for London, lå det meste til rette for lykke for Jeff Lewis. Men skjebnens lunefulle gudinne skulle likevel gjøre ham til Tottenham-supporter.
– Fotballinteressen i England er jo tilnærmet religiøs. På puben diskuterer vi forrige kamp – og neste kamp – og statistikk i midtuka. Men fotball er en arbeiderklassesport, og sånt er det ikke rom for på kostskolene. Der gjelder de mer aristokratiske idretter, som cricket, tennis, golf og faktisk rugby. Sammen med noen kamerater prøvde jeg å samle støtte for å kunne få spille fotball, men brevet ble revet i to og fire og åtte foran øynene våre før det ble behandlet, ha-ha…
– Hvordan kom du deg videre fra noe sånt?
– Jeg flyttet til Danmark! Jeg hadde en kompis med en dansk pappa, og så deltok vi i en utveksling. Det var i Danmark jeg fant min vei. Der fant jeg min kone! I det skandinaviske og mer demokratiske utdanningssystemet fungerte jeg, og jeg studerte etter hvert psykologi i Århus. Jeg tok en jobb på en kjøleskapfabrikk der det ikke var så veldig mange som var spesielt god i engelsk, og slik lærte jeg meg det danske språket. Jeg vet at det er mange engelskspråklige som ikke prioriterer å lære seg nytt språk, fordi de blir så godt forstått på engelsk, men selv valgte jeg å gå «all-in», forklarer han.
Tromsø førstevalget
Han var 19 da han tok steget og flyttet til Danmark. Da viste kalenderen 1996. I 2014 tok han sammen med sin kone, som er lege, steget og flyttet til Tromsø.
– Tromsø var førstevalget da vi bestemte oss for å prøve noe nytt. Alta var kanskje alternativet, men der hadde vi større problemer med å finne jobb til oss begge. Oslo og Bergen anså vi som temmelig uinteressant, fordi vi ønsket oss til noe annet enn storbyer.
– Og dere har funnet mye natur og enda mer dårlig vær?
– Ja, vi bruker naturen veldig mye. Vi har hytte i Indre Troms, og ferdes på fjellturer og toppturer, på beina, på truger og etter hvert også på ski. Jeg er helårssyklist og har lært meg at været er noe man rett og slett ikke skal forholde seg til! Jeg ser ikke på værmeldinga, men jeg kler meg godt og sykler til jobben hver eneste dag, smiler han.
De som flytter til et nytt land, lærer selvsagt mye nytt om det landet de flytter til. Men noen lærer seg også å se hjemlandet sitt med nye øyne.
– Jeg kommer jo fra et sted som ligger så langt unna havet som det er mulig å komme i England, og hadde ikke noe forhold til kystkultur. Familien min er jo kolonister av verste sort, og mamma er til alt overmål fra Cape Town i Sør-Afrika, sier han, og erkjenner at han har fått et litt annet syn på for eksempel Skottland og skottene etter årene sine i Nord-Norge.
– Jeg sammenlikner ikke nordlendinger med separatistene i Skottland, men jeg skjønner følelsen av å ikke bli forstått av hovedstaden og majoritetsbefolkningen. Vi var på en fjellferie sørpå, der vi besøkte nær sagt alle hyttene til Den norske turistforeningen. Vi kom i kontakt med mange forskjellige mennesker, som hørte om bakgrunnen vår. De ble overrasket da vi sa vi bodde i Tromsø, og utbrøt «Det må være på grunn av jobb og lønn!» Det var ingen av den som kunne se for seg at noen fra England og Danmark valgte å flytte til Tromsø fordi det er fint her, smiler han.
Tre statsborgerskap
– Hva savner du selv mest med England?
– Pubkulturen. Og humoren. Den engelske pubkulturen og den britiske humoren lar seg ikke kopiere.
– Besøker du ofte England?
– Normalt har vi pleid å reise dit et par ganger i året. Det er jo veldig enkelt, med direktefly mellom Tromsø og London. Vi reiser ganske mye – også til Danmark og rundt i verden ellers. Sist jul kom foreldrene mine hit og feiret sammen med oss. De kom på julaften, og vi feiret på engelsk vis, med feiring «Christmas Day». Vi tilpasser oss veldig, og ungene våre vokser jo stort sett opp med en nordnorsk kultur. Hverdagen deres er også preget av det samiske, sier han.
Han smiler.
– Jeg pleier å få noen faste spørsmål, jeg som har statsborgerskap i både England, Norge og Danmark. «Hvem holder du med når landene møtes til landskamper?» er ett av de spørsmålene jeg får. Og kanskje blir svaret England da. «Men hva hvis noen av landene havner i krig med hverandre?» spør folk gjerne etterpå.
– Hva svarer du da?
– At det sannsynligvis er tryggest å holde med Storbritannia. Der har de tross alt atomvåpen…
FLERKULTURELLE UNN – FAKTA:
NAVN: Jeffrey Lewis
ALDER: 46
SIVILSTAND: Gift, sønn på 5 år, datter på 2 år
BOSTED: Tromsø
STILLING: Psykolog, barnehabiliteringa
HJEMSTED: Ravensthorpe, Northamptonshire i England
OM HJEMSTEDET: Ravensthorpe er en liten landsby med mindre enn 1000 innbyggere, midt i England, i regionen East Midlands. Historien strekker seg tilbake til jernalderen og landsbyens kirke ble innviet så tidlig som på 1200-tallet.
ANBEFALINGER: For meg er det for kjedelig å anbefale London til dem som vil oppleve England, og jeg har mer lyst til å anbefale steder man ikke umiddelbart forbinder med landet. England har faktisk mye natur, og The Lake District National park – helt nordvest i landet – er absolutt verdt et besøk. Det er veldig vakkert, med variert landskap og med fjell på opptil 1000 meter. Hele landet er jo rikt på historiske bygg og kulturminner. Og når det kommer til mat, vil jeg anbefale å besøke en indisk restaurant. Jeg ser ingen grunn til å anbefale det engelske kjøkkenet.
BAKGRUNN:
- UNN er en kompetansearbeidsplass, der mellom 6.500 og 7.000 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
- Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
- Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
- Da denne reportasjeserien ble etablert i 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler). Høsten 2022 var dette tallet oppjustert til 65 nasjoner!
LES FLERE saker om utenlandske medarbeidere ved UNN her!
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.