Tjenestereiser ved UNN HF – ny praksis – bestilling av nytt kredittkort

UNN HF har innført ny praksis for ansattes tjenestereiser. Den er redegjort for på intranett under tittel ”Ny reisepolicy i UNN”, første gang publisert 09.04.15 og siste gang revidert 29.04.15.

Steinar Lakså er artikkelforfatter til dette innlegget knyttet til ny reisepolicy ved UNN. Foto: Per-Christian Johansen
Dette er kortet som UNNs medarbeidere kan bestille og benytte til jobbreiser.
Den nye policyen beskrives nøye, i en lang tekst. Her skal jeg kun konsentrere meg om det teksten beskriver om at alle utlegg heretter, inklusive kjøp av reisen ikke lengre skal kunne bestilles på faktura. To alternativ i forhold til endringene skisseres:

  • Alle utgifter som genereres før og undervegs i reisen belastes eget debet- eller kredittkort. Dette vil medføre at den enkelte skal forskuttere alle utlegg av egne, private midler. Alternativet er ganske spesielt.
  • Den enkelte rekvirerer et ”Eurocard corporate gold”. Dette skal enkelt la seg gjøre opplyses det om i nevnte tekst, idet UNN HF har inngått en fordelaktig avtale med Eurocard. Så langt som mulig skal alle utgifter i tilknytning til reisen – før og undervegs – rekvireres med dette kortet. Ansvaret for bruk av kortet er personlig, dvs at den enkelte innehaver selv må sørge for å holde kontroll med saldo på kortet. Dekning av utgifter til reisen vil som før bli utbetalt etter dagens gjeldende UNN-rutine. Ved utfylling av søknaden – skjemaet kan plukkes opp i en lenke i teksten – kan man velge mellom å bruke kortet kun i forhold til profesjonelle utgifter, eller også kan kortet brukes som et ordinært kredittkort. Jeg krysset for øvrig av for kun profesjonell bruk, og med øvre kredittgrense NOK 25.000.[1]

Alternativ nr to er jo helt greit nok. Det første er som sagt noe sært og spesielt. Eurocard er fett nok tenkte jeg her om dagen, så jeg brukte likegodt en del arbeidstid på å fylle ut søknaden om et ”Eurocard corporate gold”. Jeg avrundet det hele med å trøkke på send. To analoge, papirbaserte svar landet overraskende raskt i min postkasse på bopel – begge på en og samme dag. Det ene var fra Eurocard, et kort, men hyggelig nok brev – det skal de ha: Avslag. Det andre brevet inneholdt redegjørelsen fra foretaket som hadde gjort kredittvurderingen på meg (jeg har slett ikke for vane å spre ut sånt, men her er det påkrevet). Jeg kjenner den igjen, den er korrekt, her kommer den:

  • Jeg har nøyaktig null i gjeld
  • Jeg har nøyaktig null i formue (det skal man ikke henge seg opp i, jo mer man har i formue, jo mer står man registrert med null hva dette angår i ligningsattesten)
  • Det finnes ingen betalingsanmerkninger på meg
  • Kredittverdighetsscoren min er fire, på en skala der høyeste fordelaktige score er på fem
  • Jeg synes redegjørelsen beskriver en akseptabel årslønn i mange år bakover (ikke mine ord igjen, som ansatt med autorisasjon i foretaket burde jeg selvsagt tjent minst tre ganger så mye; dette var et sidespor).

Jeg kommer ikke til å bestride avgjørelsen eller forfølge den på noe vis.

Det jeg derimot kommer til å gjøre er å avslutte all reisevirksomhet på vegne av UNN HF, fra de korteste (buss til helseforetakets hovedbøle i Breivika) til de lengste, nå og da til Santiago de Chile, chilenernes tilholdssted, nå og da til Canberra, Australiens land og nå og da langturer til Ramfjord.

Min avgjørelse kommer nok helst som en lettelse ved UNN HF, mine reiser genererer som regel ikke nevneverdig kunnskap, inspirasjon eller glede hos meg, og som kan vekke glede ved noen del av UNN HF. De er for det meste et slit, hver gang savner jeg sofa, teve og lesk, mine venner i heimen.

Det får så være.

[1] I beskrivelsen av begge alternativ må jeg ta forbehold om at jeg kan ha forstått noe feil, det må jeg understreke.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: