Ortopedisk avdeling har gjort et forbedringsarbeid for sine aller yngste pasienter. Babyer som er født med klumpfot, slipper nå narkose. Istedet gjøres operasjonen med lokalbedøvelse, på langt kortere tid enn tidligere.

– Vi behandler klumpfot allerede fra barnet er nyfødt. Vi starter med seriegipsing etter det som kalles Ponseti-metoden, en behandling som utføres nokså likt over hele verden, forteller ortoped Anders Hennig.

Han forklarer at de en gang i uka fram til barnet er mellom seks og åtte uker gammelt, bytter gips på babyens ben og modellerer foten for å få den til å rette seg ut.

Kapper akilles

– I de aller fleste tilfellene er det også nødvendig å kutte akillessenen bak på hælen, for å få foten opp. Akillessena gror senere tilbake av seg selv. Denne operasjonen gjøres når babyen er mellom seks og åtte uker gammel. Etter operasjonen fortsetter behandlingen med gips, og deretter skinner. Dette anses å være en konservativ behandling av klumpfot, selv om den inneholder et kirurgisk, lite inngrep, forklarer ortopeden.

Tidligere ble den vesle operasjonen gjort i narkose, men narkose er en prosedyre som innebærer stor risiko for disse bittesmå og dermed svært skjøre pasientene. I tillegg legger prosedyren beslag på betydelig med tid og operasjonskapasitet ved sykehuset.

Bedre ressursbruk

– Disse pasientene ble tidligere operert på innslusa i narkose og med bruk av en halv dags stuekapasitet for hver gjennomføring. Ved å innføre den nye prosedyren utnytter vi både ressursene våre på en bedre måte her ved ortopedisk avdeling, og øker pasientsikkerheten når vi unngår narkose på så små barn, forklarer avdelingsleder Karl-Ivar Lorentzen ved Ortopedisk avdeling.

Han er svært glad for initiativet Hennig har tatt sammen med overlege Kjell Svendsen for å gjennomføre dette forbedringsarbeidet.

Teamet ved UNN som den 4. mai i år utførte første klumpfot-operasjon med lokalbedøvelse, bestod foruten Hennig og Svendsen, av ortopedisk sykepleier Kerstin Aune og operasjonssykepleier Jan Thore Lockertsen. Total knivtid for hele inngrepet var på bare åtte minutter.

Skriftlig prosedyre

– Vi har laget en egen skriftlig prosedyre for dette inngrepet som vi skal forholde oss til her ved UNN. Inngrepet ble gjennomført ved en av våre operasjonsstuer for plastikkirurgisk poliklinisk kirurgi (PPK), forklarer Hennig.

Han anslår at barnet var separert fra foreldrene sine i cirka 30 minutter totalt. Metoden er veldokumentert og anerkjent internasjonalt. Hennig forteller at barnet først får emla-plaster på hælen for å bedøve huden. Deretter settes lokalbedøvelsen samme sted før et lite snitt gjøres i huden og akillessenen kan kappes.

Mellom fem og ti i året

– Både for foreldre, barn og for UNN sin bruk av ressurser er dette en mye bedre metode. I gjennomsnitt behandler UNN mellom fem og ti slike pasienter hvert år, og vi er tilfreds med at vi nå har vist at også vi kan gjøre dette inngrepet uten å legge babyen i narkose, sier Hennig.

Familien bruker bare noen få timer på sykehuset før de får dra hjem igjen, og disse barna har god prognose for å få en velfungerende fot når behandlingen er gjennomført.

– Vi har diskutert å ta denne metoden i bruk lenge. Nå falt alle deler av samarbeidet med PPK-stua på plass, og ortopedisk avdeling kan bruke kapasiteten dette før krevde på innslusa til andre kirurgiske inngrep, sier Hennig.