Trives i lederrollen

Den nye klinikksjefen ved Diagnostisk klinikk mener det bør være et mål at man skal glede seg til å gå på jobb hver dag. 

grete asvang 1 1
Les mer
1. januar inntar Grete Åsvang rollen som sjef for Diagnostisk klinikk ved UNN. Foto: Hege Iren Hanssen
Siste arbeidsuke før jul har blitt ekstra hektisk for Grete Birgithe Steinry Åsvang (53). 1. januar overtar hun som klinikksjef etter Käte Myreng, men før juleferien starter skal to andre lederjobber avsluttes: Den egentlige jobben som avdelingsleder i kvalitetsavdelinga. Pluss jobben som konstituert klinikksjef for Barne- og ungdomsklinikken.

Ringen slutta

– Det har vært en givende høst. Jeg har et hjerte i Barne- og ungdomsklinikken fra før, og det ble ikke noe mindre av denne perioden. Men det blir godt med juleferie nå, innrømmer hun.

– Hva gjorde at du ønsket å bli klinikksjef i Diagnostisk klinikk?

– For det første trives jeg i lederrollen. Og hvis jeg skulle være klinikksjef, så er Diagnostisk klinikk et naturlig fagområde for meg å være leder på. Jeg er jo utdanna bioingeniør.

Ved endt utdanning i 1994 fikk hun jobb på det som i dag er en del av laboratoriemedisin. Deretter jobba hun på nukleærmedisin fram til 2001.

– Jeg hadde min UNN-yrkesstart der, så nå er på en måte ringen slutta. Jeg har vært en god del andre plasser i mellomtida, og har høstet erfaringer på ulike områder som jeg tenker kan være nyttig å ha med inn i jobben, sier den nye klinikksjefen.

Engasjerer

Hele yrkeskarrieren har tromsøværingen jobba i Helse Nord-systemet. Men hun har vært utenfor UNN og lufta seg. Både som klinikksjef ved Finnmarksykehuset Kirkenes og i Helse Nord RHF, ved både Fagavdelingen og Kvalitets- og forskningsavdelingen. Hun jobba som regional prosjektleder i et sykefraværsprosjekt da hun fikk spørsmål om å søke stillinga i Kirkenes.

– Jeg hoppa inn i det. Den gang hadde jeg ikke ledererfaring, så det var med skrekkblanda fryd, smiler hun.

– Men jeg liker å jobbe med mennesker. Å få med seg mennesker er noe jeg syns er veldig spennende. Så min tilnærming er å bli kjent med folk, sette meg inn i det området de jobber på så vi i lag kan gå veien videre.

– Hva er din sterkeste egenskap som leder?

– Jeg tror nok at jeg har en evne til å engasjere, det får jeg mye tilbakemeldinger på. Og det at jeg lytter. Jeg liker å sørge for at ting blir avklart, jeg liker ikke at tusen ting henger i lufta. Og så liker jeg å sette sammen personer, funksjoner og enheter, der man ser at det kan bli noe fruktbart ut av samarbeid på tvers.

 Tenker utenfor boksen

– Hvem er du i lederteamet som du nå blir en fast del av?

– Jeg er kanskje en type som lett kan komme på nye ideer. Og så kan jeg være litt snar med dem, så noen ganger er de ikke ferdigtenkte.

Nå ler den nye klinikksjefen hjertelig før hun fortsetter:

– Men jeg tror jeg er en som kan bidra til å tenke litt utenfor boksen. Og så vil jeg også kunne bidra til å sette ting i system. Jeg har nok lett for å se når det mangler system, og hvordan det systemet kan bygges.

Roser nyfødt intensiv

– Hva liker du å gjøre når du ikke bruker tida på UNN?

– Jeg liker å være i lag med familien min. Dra på turer. Jeg setter pris på å være ute. Og så er jeg glad i å strikke. Jeg kan ha opphold på strikkinga i tre år, det kommer bare an på hvilken fase i livet jeg er i, men jeg liker det. Og jeg liker å plukke bær og sopp og gjøre litt sånne ting.

Familien består av mannen og dattera på ni år. For snart ni og et halvt år siden fødte Grete tvillinger, altfor tidlig.

– Vi fikk tvillinger, men mista den ene. Hun døde da hun var to og en halv dag. Vi var innlagt på nyfødt intensiv i 3,5 måned. Det er en fantastisk gjeng som jobber der. De har veldig god kompetanse, og det er ei trygg avdeling å være på når det stormer som verst.

Grete var ansatt i Helse Nord på denne tida, men kjente mange i UNN. Ikke bare fra tida som bioingeniør, men også som hovedverneombud i seks år. Å være pasient på sin tidligere arbeidsplass opplevde hun som ukomplisert.

– På avdelinga er du i ei boble i en sånn situasjon. Og de som jobber der er så profesjonelle. Den eneste delen som var vanskelig, var at vi fikk rom med vindu mot kantina på UNN. Da husker jeg at jeg sa «det klarer jeg ikke». Noen ganger møtte jeg kolleger i korridoren, og jeg fikk en varm klem. Så det er ikke ille å være pasient på eget sykehus.

Tverrfaglig kompetanse

– Er det noen av opplevelsene fra den tida du har tatt med deg i jobben?

– Jeg har blant annet sett behovet for tverrfaglig samarbeid. Suzana var født ekstremprematurt, og hadde behov for tilsyn og behandling fra både øyelege, nevrokirurg, fysioterapeut, radiolog, barnelege, barnekardiolog, barnesykepleier, barnepleier, alle disse som er spesialister på barn. Det jeg så, var hvor heldige vi er som har et sykehus som har et sånt tverrfaglig team med god kompetanse på disse små. Vi har følt oss veldig trygge, både da vi var innlagt og etter at vi kom hjem. Som leder vet jeg jo det at det ikke er én person som får til det optimale. En person alene kan gjøre noe optimalt der og da, ja, men skal vi være robuste og få til ting over tid, så er det viktig at vi samhandler om å sette ting i system.

Fortsatt er det tidligere hovedverneombudet også opptatt av godt arbeidsmiljø. Hun vil at hver enkelt skal ha en jobb hvor de trives, motiveres av oppgavene de har, og hvor de oppnår både mestring og utvikling.

– Det har jeg alltid vært opptatt av som leder, sier hun.

Takknemlig

Til tross for en hektisk høst har Grete Åsvang gleda seg til å gå på jobb hver dag.

– Det er egentlig et mål; å passe på å ha et arbeid man trives såpass godt i at man gleder seg til å gå på jobb. Det er egentlig alfa og omega. Og jeg er veldig takknemlig for at jeg har fått mulighet til være leder, både tidligere og nå når jeg skal inn i Diagnostisk klinikk.

Tips oss!
Har du tips om nyansatte i UNN?
Send mail til pingvinen@unn.no

Nyhetsbrev

Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.