Tromsøfolks hjerner har sikret unike data

1.871 tromsøværinger har fått fotografert hodet sitt i MR-maskin, og er årsaken til at det nå kan utføres banebrytende hjerneforskning fra Tromsø.

Dette er blant de røntgenansatte ved UNN som har bidratt til hjerneskanningen av nesten 2.000 tromsøværinger. Fra venstre: Rune G. Eilertsen, Trude Sørensen, Tone Andreassen, Vibeche Gabrielsen, Eddie-André Elde, Liv-Hege Johnsen. Foto: Edvard Kristiansen
Som en del av Tromsøundersøkelsen ble en rekke deltakere invitert til å få utført en MR-scanning av hodet, og til å ta ultralydundersøkelse av halspulsårene. Etter Røntgenavdelingens solide innsats på ettermiddager, kvelder og helger, med ansatte som har stilt opp på fritiden sin for å bidra til viktig forskning, er samtlige deltakere i studien nå ferdig undersøkt. Ifølge forskerne som jobber med MR-bildene er kvaliteten på disse helt i særklasse.

Oppdaget ny sykdom

Radiolog, overlege og doktorgradsstudent Liv-Hege Johnsen har også rukket å gjøre unna den første analysen av alle de 1871 MR-undersøkelsene, på jakt etter sykdom.

– Ingen av de 1871 ble undersøkt på grunn av at det var mistanke om at de var syke. Likevel er dette det første vi ser etter fordi bonusen ved å delta på Tromsøundersøkelsen er en gratis helsesjekk. Hos noen få har vi funnet sykdom eller risiko for sykdom, og har henvist dem for videre behandling her ved UNN, forteller Johnsen. Hun har for eksempel henvist pasienter med mistanke om kreft.

– Bør alle egentlig ta MR av hodet for sikkerhets skyld?

– Nei, på ingen måte. Overhodet ikke! understreker hun.

– Men når du gjør såpass mange undersøkelser i en befolkning er det rent statistisk en stor mulighet for å oppdage sykdom som ikke er avdekket ennå. De som på grunn av Tromsøundersøkelsen får seg en helsesjekk de ikke ville fått ellers, kan få oppdaget sykdom på et kanskje tidligere stadium enn de ellers ville gjort, utdyper Johnsen.

LES OGSÅ: Inni hjernen er vi IKKE like...

Med hjelp fra Tromsøs befolkning, kan doktorgradsstudent og statistiker Lars Bakke Hindenes røpe at det som tidligere har fremstått som «normalen» inne i hjernen vår, ikke er spesielt vanlig.

Les mer her.

Gull-lager

Professor Ellisiv B. Mathiesen leder de fleste av forskningsprosjektene som er i gang eller på trappene i forbindelse med denne spesielle hjernedelen av Tromsøundersøkelsen.

– Materialet vi nå har tilgang på er unik i sitt slag i verden. I forskningens verden sitter vi på et lager av gull og diamanter. Ingen andre har etter det vi kjenner til en så stor mengde undersøkelser tilgjengelig fra et tilfeldig utsnitt av befolkningen og over så lang tid, forklarer Mathiesen.

Fordi det som gjør forskningsmaterialet enda mer unikt er at Tromsøundersøkelsen har data på en stor del av disse menneskene fra flere tiår tilbake.

– Tromsøværinger er sentrale bidragsytere i internasjonal helseforskning, fordi de gjentatte ganger har møtt opp til Tromsøundersøkelsen for å delta i denne unike forskningsdugnaden. Å kunne følge befolkningen slik over tid er veldig verdifullt for forskningen vår, forklarer Heidi Johansen, som er seniorrådgiver i Tromsøundersøkelsen.

Kan sette sammen data

Ved siden av vanlige data om for eksempel høyde, vekt, alder og blodtrykk, er det også samlet inn mye annen informasjon om deltakerne. For eksempel om hjertefunksjon, kognitiv funksjon, smertefølsomhet eller aktivitetsnivå.

Data fra Tromsøundersøkelsen gjør at det kan forskes i utallige retninger, i tillegg til at dataene som er samlet i Tromsø kan brukes for å bekrefte eller avkrefte problemstillinger i annen forskning som pågår ved andre universitetssykehus både her til lands og i utlandet.

Aneurismer og stumme slag

Et av prosjektene som allerede pågår, er en studie av aneurismer i hjernen. En aneurisme er en utposning på en blodåre i hjernen.

– Mitt mål er å finne ut hvor vanlig det er å ha aneurismer på blodårer i hjernen, forklarer Liv-Hege Johnsen. Hun skal ta doktorgrad på akkurat dette prosjektet.

Her er fire av de som nå forsker på hjernen vår, takket være innsatsen til de som stiller opp for Tromsøundersøkelsen. Fra venstre: Torgil Riise Vangberg, Lars Bakke Hindenes, Ellisiv Mathiesen og Liv-Hege Johnsen. Foto: Oddny Johnsen
Forskerne vet allerede at noen har små og ufarlige aneurismer de lever med livet ut, mens andre har aneurismer som kan vokse og sprekke og resultere i alvorlig hjerneblødning. Å behandle alle aneurismer som avdekkes, er umulig fordi et slikt inngrep i hjernen er en betydelig risiko alene. De nesten to millioner bildene som Johnsen nå studerer av «tromsøhjerner», vil kunne gi indikasjoner på hvor ofte slike utposninger forekommer i en normalbefolkning.

Et annet prosjekt går ut på å finne ut hva slags innvirkning såkalte “stumme” slag har på hjernens funksjon. Slike som ikke nødvendigvis oppdages i det de skjer. Et annet handler om kognitiv svikt og smerte. Tidligere forskning kan tyde på at pasienter med Alzheimer får høyere smerteterskel, mens de som opplever kognitiv svikt på grunn av mange små slag, kan oppleve at terskelen for opplevd fysisk smerte blir lavere.

– Vi kan forske på dette materialet i årevis framover, og vi har også mange andre forskere i verden som vil kryss-sjekke sine funn med vårt materiale. Til syvende og sist er det bare vår egen hjerne som setter begrensninger for hva vi kan bruke dette verdifulle materialet fra Tromsøundersøkelsen til, sier Ellisiv Mathiesen.

LES MER om forskningsprosjektet her.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.