– Et trykksår kan beskrives som et isfjell og kan utvikle seg til en livstruende tilstand

Omfanget av trykksår på norske sykehus er urovekkende stort, kunnskapen sørgelig liten og konsekvensene for pasientene som rammes er stor. En tverrfaglig gruppe medarbeidere ved UNN søker nå Helse Nord om å få forske på behandlingen av trykksår, med mål om å forbedre den.

Professor og plastikk-kirurg Louis DeWeerd og PHD-kandidat og lege Birgit Margrethe Falch ønsker å bedre behandlingen av alvorlige trykksår, og har søkt Helse Nord om midler til en viktig ny tverrfaglig studie ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Foto: Sigurd Kvamme, Krysspress

 – Et trykksår kan beskrives som et isfjell. Du ser bare litt på overflaten, mens skaden på vevet under huden kan være omfattende og gå helt inn til benet. Målet med forskningsprosjektet er å få bedre diagnostikk av beininfeksjonene hos pasienter med alvorlige trykksår. Disse infeksjonene dypt nede i beinvevet og gjør at såret ikke vil gro, selv om man forsøker å lukke det kirurgisk. Videre kan infeksjonen i beinet spre seg over til blodbanen og gi pasienten blodforgiftning. Dette er en livstruende situasjon for en pasient å havne i. Vi ønsker å se på hvilke prøvetakingsmetoder som er best for å diagnostisere hvilke bakterier som er skyld i infeksjonen, slik at man kan få behandlet såret mest mulig effektivt, forklarer PhD-kandidat og lege Birgit Margrethe Falch.

Hun og prosjektleder Louis deWeerd har søkt Helse Nord om forskningsmidler for et treårig prosjekt som skal gjøre Universitetssykehuset Nord-Norge i stand til å finne den beste behandlingen for ulike typer trykksår, samtidig som bruken av bredspektret antibiotika reduseres.

Mer målrettet

– Alle sår har bakterier, akkurat som hudoverflaten vår har det, men det er bakteriene i beinvevet som må behandles og det finner man ikke ved å ta en overflatisk penselprøve av trykksåret. Disse pasientene har behov for kirurgi og korrekt antibiotikabehandling, understreker Falch.

UNN har som mål å senke antibiotikabruken med 30 prosent innen 2020. De Weerd og Falch mener at dette er et område hvor det er mye å hente. Manglende kunnskaper om trykksår fører ofte til at disse pasientene får flere runder med unødvendig antibiotikabehandling.

– En mer grundig diagnostikk gjør at man kan behandle bakteriene med riktig type antibiotika. Med riktig antibiotikabehandling, mener vi at man kan redusere dagens behandlingstid som er på 6-8 uker, ned til 3-4 uker. Dette betyr færre medisiner og bivirkninger for pasienten, som også får mindre risiko for å bli bærer av multiresistente bakterier, hvilket selvsagt er svært viktig for sykehuset, forklarer Falch.

LES OGSÅ: UNNgikk trykksår i 672 dager 

 Vev som dør

Trykksår oppstår hos mennesker som av ulike årsaker har nedsatt evne til å bevege seg selv, og 70 prosent av alle trykksår oppstår i hofte- eller seteregionen. Faktisk er det ikke huden som er mest utsatt. Vevet innenfor tåler mye kortere tid med trykk. Trykk stanser blodgjennomstrømmingen i de minste blodårene. Ubotelig skade kan oppstå, og så starter en prosess hvor trykksåret – hvis det ikke behandles – kan forverres og etter hvert spre seg på grunn av infeksjoner.

Pasienter som har ligget lenge i samme stilling på et operasjonsbord, eller som ikke blir snudd og pleid regelmessig i vanlig sykeseng, kan få varige og i verste fall livstruende skader av trykksår.

– Et trykksår kan oppstå i løpet av bare to timer, forklarer Falch.

Hun har forsøkt å skaffe en enkel oversikt over hvor mange inneliggende pasienter ved UNN som til enhver tid er rammet av trykksår. Det har vist seg å være en komplisert oppgave.

– Pasienter med trykksår er svært vanskelig å finne i sykehusets pasientjournaler, fordi de aldri er innlagt med diagnosen trykksår. De er her på grunn av noe helt annet, men så er trykksår blitt en del av problemstillingen. Selv en pasient innlagt med blodforgiftning som et trykksår hadde forårsaket, var ikke innlagt med diagnosen trykksår, sier Falch.

Letearbeidet tok derfor tid, men Falch fant til slutt urovekkende mange flere trykksår enn hun hadde forventet. På en vanlig sykehusdag fant hun 12 inneliggende pasienter med til dels alvorlige trykksår, fordelt på ni ulike avdelinger.

Smerte og lukt

Lidelsene ved å ha trykksår er mange. Ved siden av smertene gjør lukten fra såret, forråtnelsen, det vanskelig å ha normal sosial omgang med andre mennesker.

Louis de Weerd har møtt mennesker med langvarige og dype trykksår som bare ønsket å dø.

– Du kan tenke deg det selv. Vi som behandlere og pleiere kan lufte og gå inn og ut av rommet og den råtnende lukten. Pasienten sitter i dette konstant, og ser reaksjonene til de som kommer innom. Det er en enorm belastning både fysisk og mentalt, forklarer han.

Et trykksår ved siden av en annen diagnose, gir fire og en halv gang større dødsrisiko som om man ikke hadde hatt trykksår.

TRYKKSÅR-STUDIE:
* Målet til denne studien er å optimalisere prøvetaking og antibiotikabehandling, samt redusere behandlingstiden for denne pasientgruppen.

* Et bredt tverrfaglig samarbeid mellom diagnostiske og kliniske fag vil lede til en mangefasettert klinisk forskning.

* Forskningsprosjektet vil ledes av professor Louis de Weerd ved plastikk-kirurgisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN og UiT). I tillegg til PhD-kandidat Birgit Margrethe Falch MD vil følgende delta i prosjektet: overlege Dag Halvorsen MD PhD, infeksjonsmedisinsk avdeling (UNN); Karina Olsen MD PhD, avdeling for mikrobiologi og smittevern (UNN); forsker Torunn Annie Pedersen PhD, Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikaresistens (K-RES); epidemiolog og førsteamanuensis Anne-Sofie Furberg MD PhD, UiT; overlege Sven Weum MD PhD og professor James Mercer, radiologisk avdeling (UNN); LiS Ida Beate Østhus MD PhD, rehabiliteringsavdelingen; og LiS Erik Dietrichs MD PhD ved klinisk farmakologisk avdeling (UNN og UiT).

* Invitasjon om brukermedvirkning er sendt Diabetesforbundet, Norges Handikapforbund og Landsforeningen for Ryggmargskadde.

– Pasienter med trykksår er en gruppe mennesker som ikke er spesielt godt ivaretatt. Trykksår er ikke noe prestisjeområde, og pasienter med disse lidelsene tilhører i tillegg ofte diagnosegrupper som fra før av får svært lite oppmerksomhet, sier deWeerd.

Unødvendig

Han mener trykksår er en falitt for det moderne sykehusvesen.

– Å få trykksår er helt unødvendig. Det skyldes kun at vi ikke er blitt så effektive at vi ikke er i stand til å ivareta pasienter som trenger pleie på en god nok måte.

Han sier det fordi han har sett motstykket:

– Problemet er spesielt hyppig hos de som opplever lammelser. Jeg hospiterte en periode ved et sykehus på Sri Lanka som pleide sårede soldater. På dette sykehuset var det kun kvinner og de hadde det til felles at de hadde skuddskade i nakke eller rygg som ga dem lammelser. Her fant vi fant ikke ett eneste trykksår. Selv om sengene disse pasientene lå i fremsto mer som harde benker. Da vi spurte pleierne om hvordan de unngikk at pasienten fikk trykksår, svarte de følgende: «Disse soldatene er våre helter». Derfor ble pasientene snudd, og massert med kremer og oljer flere ganger hver dag.

Falch påpeker at det er en nasjonal målsetting fra Helsedepartementet å forebygge trykksår. Hun håper at helsemyndighetene også ser behovet for å optimalisere behandlingen når skaden først har skjedd, og vil støtte denne forskningen.

– Paradokset er at det er svært kostbart å behandle trykksår, når det er gått så langt at det trenger kirurgi for å repareres. Derfor er det så viktig på finne ut av hvordan norske sykehus kan redusere egne kostnader ved å gi effektiv behandling, og unngå at pasienter må gjennomgå så store og unødvendige ekstra lidelser, sier Birgit Margrethe Falch.

TRYKKSÅR-STUDIE:
* Målet til denne studien er å optimalisere prøvetaking og antibiotikabehandling, samt redusere behandlingstiden for denne pasientgruppen.

* Et bredt tverrfaglig samarbeid mellom diagnostiske og kliniske fag vil lede til en mangefasettert klinisk forskning.

* Forskningsprosjektet vil ledes av professor Louis de Weerd ved plastikk-kirurgisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN og UiT). I tillegg til PhD-kandidat Birgit Margrethe Falch MD vil følgende delta i prosjektet: overlege Dag Halvorsen MD PhD, infeksjonsmedisinsk avdeling (UNN); Karina Olsen MD PhD, avdeling for mikrobiologi og smittevern (UNN); forsker Torunn Annie Pedersen PhD, Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikaresistens (K-RES); epidemiolog og førsteamanuensis Anne-Sofie Furberg MD PhD, UiT; overlege Sven Weum MD PhD og professor James Mercer, radiologisk avdeling (UNN); LiS Ida Beate Østhus MD PhD, rehabiliteringsavdelingen; og LiS Erik Dietrichs MD PhD ved klinisk farmakologisk avdeling (UNN og UiT).

* Invitasjon om brukermedvirkning er sendt Diabetesforbundet, Norges Handikapforbund og Landsforeningen for Ryggmargskadde.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.