Engasjerte og dyktige medarbeidere, og et svært tett samarbeid mellom helsepersonell fra ulike miljøer trekkes fram som noen av hovedårsakene til at UNN og Helse Nord lykkes så godt med behandling av barnekreft og gynekologisk kreft.

Årsrapportene for 2019 fra Kreftregisteret viser at det er to områder som skiller seg særlig ut i positiv forstand for UNNs del; barnekreft og gynekologisk kreft (kreft i eggstokkene – se egen sak lenger ned).

Femårsoverlevelsen (andelen pasienter som lever fem år etter diagnosen stilles) for barn og ungdom med kreft i Nord-Norge er på 91,3 prosent. Dette er høyere enn i andre regioner. Etter ti år lever 87,0 prosent av pasientene, også dette er høyere enn i resten av landet.

Tallene i tabellen og grafen er hentet fra årsrapporten for barnekreft, og viser overlevelse for barn og ungdom fordelt på bostedsregion i årene 2010-2019. Årsrapporten ble publisert 23. september i år.

Region	Antall pasienter	Overlevelse etter 5 år	Overlevelse etter 10 år
Sør-Øst	1022	86,4	83,7
Vest	399	81,9	80,1
Midt-Norge	286	86,7	85,2
Nord	178	91,3	87,0
Hele landet	1885	86,0	83,5

Alle diagnostiseres i Tromsø

Alle barn og unge fra 0 til og med 17 år med kreft i Nord-Norge diagnostiseres og behandles ved UNN Tromsø. Noen får deler av sin senere behandling og oppfølging ved andre sykehus i landsdelen.

– Vi må være litt forsiktig med tallene siden vi snakker om et forholdsvis lavt antall pasienter. Men for perioden 2010 til 2019, som denne statistikken er basert på, snakker vi om 178 barn i landsdelen. Så jeg vil si at tallene er ganske pålitelig, selv om det naturligvis er større pasientgrunnlag andre steder i landet, sier Tore Stokland, som har jobbet med barnekreft siden 1983.

Overlegen er nå på vei over i pensjonistenes rekker, men skal fortsatt bidra med sin erfaring i utviklingen av en ny, europeisk hjernesvulstprotokoll. Det internasjonale samarbeidet er svært viktig i behandlingen av barnekreft.

– Kreft hos barn er heldigvis ganske sjeldent. Men det betyr også at vi er helt avhengig av å dele kunnskap og forskning med andre sykehus her i landet, og i andre land. Barnekreftlegene her på UNN deltar i internasjonalt samarbeid på flere områder, og holder seg hele tiden oppdatert på den nyeste kunnskapen innen barnekreft. Vi er med på kongresser, og aktiv i ulike komitéer og grupper som driver med faglig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Det internasjonale samarbeidet innen barnekreft er ekstremt godt, forklarer den erfarne overlegen.

Tett kontakt og godt samarbeid

Barnekreftbehandlingen i Norge er sentralisert til UNN, St. Olavs, Haukeland og Rikshospitalet. Den tette kontakten mellom de fire kreftsentrene er svært viktig for å sikre den beste behandling for de unge pasientene, ifølge Stokland.

Men det som kanskje er det viktigste suksesskriteriet for de gode resultatene innen barnekreft på UNN, er det tverrfaglige samarbeidet internt. De ansatte på barne- og ungdomsavdelingen har viktige støttespillere i andre, sentrale fagmiljøer på sykehuset.

– På legesiden er vi helt avhengig av våre dyktige radiologer, patologer, kirurger, stråleonkologer og flere andre spesialiteter. I hver av disse gruppene har vi lyktes å få dedikerte fagfolk som vi samarbeider tett med. De er svært engasjerte, brenner virkelig for disse pasientene, og kvaliteten i alle ledd er meget god, sier Stokland.

Nevrokirurg Kristin Sjåvik har jobbet med denne pasientgruppen siden 2006, og har de siste årene hatt hovedansvaret for å operere barn med hjernesvulst.

– Det gode samarbeidet vi har fått til betyr alt. Dette er en forholdsvis liten pasientgruppe, og det at vi også er et nokså lite sykehus gjør at man tar situasjonen på høyeste alvor hver eneste gang, sier Sjåvik.

Ikke overrasket

Men godt samarbeid på legenivå er ikke nok. Det er sykepleiere og andre faggrupper som står for det meste av det daglige, praktiske arbeidet med de yngste kreftpasientene. Barnesykepleier Tonje Randisdatter Tunstad er ikke overrasket over at resultatene for barnekreftbehandling i Nord-Norge er så gode.

– Alle er på fornavn med alle. Jeg kan ringe direkte til nevrokirurgen, selv om vi egentlig ikke jobber i samme avdeling. Leger hos oss kan ringe til leger på andre sykehus, og motsatt. Et tett samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonale, kombinert med faglig dyktighet og engasjement, gir de resultatene vi nå ser.

Bekymret for økonomisk fokus

Også lærere, fysioterapeuter, musikkterapeuter, leketerapeuter og ergoterapeuter trekkes fram som yrkesgrupper på barneavdelingen som er sentrale i behandlingen av kreftsyke barn.

Nå håper Tore Stokland at UNN og Helse Nord fortsatt kan være i front i årene som kommer.

– Det er dyktige og dedikerte folk som skal jobbe videre med denne pasientgruppen. Min bekymring ligger i det økonomiske, der det stadig er tilstramminger. Jeg er skeptisk til at økonomifokuset er blitt for dominerende i norsk sykehusdrift. Men jeg håper barnekreft fortsatt vil være et satsingsområde ved UNN, og at man etter hvert også kan få på plass et seineffekt-senter. Dette er noe vi har jobbet med over mange år, men foreløpig er det ikke bevilget nok penger til at et slikt senter kan etableres, sier Stokland.

Du kan lese hele årsrapporten for barnekreft her