Ufrivillig spenning i hverdagen
‒ Du, vi må utsette avtalen litt! En varmeveksler eksploderte her i morges. Anders Olsen er effektiv i telefonen, og for lengst i full gang med å løse problemet. Han og Vidar Daljord leder arbeidet med å løse driftstekniske kriser ved UNN Åsgård.
Det er en av de vakre vinterdagene hvor kuldegradene kryper ned under ti-tallet, og frosten lager kunstverk der den kommer til. UNN Åsgård er sånn sett ekstra attraktiv: Alle varmelekkasjene i bygget gjør at det danner seg spektakulære istapper og mye is på diverse tak.
Det er gått fem timer siden dagens første tekniske krise, som medførte at all møtevirksomhet i Fyrhuset på Åsgård må klare seg uten ventilasjon en periode. Gjengen på teknisk har gjort det de kan så langt. Nå må de vente på reservedeler før de kan fikse resten.
I døgnkontinuerlig beredskap
Anders Olsen er arbeidsleder for maskinavdelingen, og tar imot Pingvinavisa sammen med Vidar Daljord som er driftskoordinator på elektro. Totalt er de ti ansatte, og flere inngår i en døgnkontinuerlig driftsteknisk beredskap ved Nord-Norges største psykiatriske sykehus.
På dagtid gjør de forefallende vedlikehold og reparerer skader som har oppstått. På kveld og natt kan en bakvakt rykke ut hvis noe skulle skje. Åsgård sykehus er for lengst kommet dit at bygget er blitt pasient.
«Pasienten» kan karakteriseres som skrøpelig, og har behov for omfattende og koordinert teknisk omsorg. Det å holde Åsgård åpent for drift, kan fort blir veldig dyrt om du ikke planlegger godt.
‒ Dette er det aller vanskeligste med denne jobben: Å hele tiden vurdere risikoen av hvilke reparasjoner som kan vente, fordi bygget kanskje skal rives uansett.
– Det hadde vært litt enklere om vi visste hvor lang tid en eventuell kriseløsning skal tåle. Men vi vet jo ikke om de må vare i ett år, fem ‒ eller i ti? Noen reparasjoner er vi jo bare tvunget til å ta, ellers kan ikke bygget være i drift. Men det kjennes uansett ikke bra å bruke så mye penger på noe som bare er midlertidig, sier Daljord.
Han er en av «ferskingene» i den tekniske staben, og har jobbet her i 10 år nå.
‒ Du kan nok kalle oss for rutinerte, humrer Anders Olsen.
Selv startet han opp i sentralbordet/resepsjonen på Åsgård i 1999, og har jobbet her helt siden da.
Modulbygg som krisehjelp
‒ Vår jobb er å holde ventilasjonsaggregat, varmeanlegg, vann og avløp og alt elektrisk i drift. I tillegg får vi inn oppdrag fra avdelingene hver morgen. Det kan for eksempel være reparasjoner som følge av hærverk. Vi opplever at pasienter river ned himlinger fra taket, knuser vindu, sparker i stykker dører, putter ting i låser eller tetter toaletter og rør ved å spyle ned alt mulig. I tillegg har vi opplevd at det blir gjort hærverk på sprinkleranlegg eller brannvarslere, opplyser de to.
‒ Når vi har bakvakt kalles vi normalt ut flere ganger i uka. Det er jo lukrativt for vår del, vi får jo betalt når vi må rykke ut, sier Olsen, men legger til:
‒ Det er skikkelig trasig å måtte bruke så mye ressurser, uten å kunne tilby pasienter og ansatte skikkelige forhold.
Totalt var det satt av 275 millioner kroner til kortsiktig vedlikehold for å holde Åsgård gående til det blir erstattet av nye bygg. Helse Nord vedtok 7. februar – etter ei befaring der også helseminister Ingvild Kjerkol deltok – å redusere denne summen med til sammen 115 millioner. Dette beløpet skal i stedet benyttes til et modulbygg som skal kunne stå ferdig i løpet av 24 måneder. Byggetskal inneholde to sengeposter med til sammen 24 sengeplasser.
I praksis medfører Helse Nord-løsningen at samtlige midler til vedlikehold av de dårligste byggene, bygg 4, 5 og 6, nå er fjernet. Modulbygget skal ikke bare avhjelpe den akutte krisen som Åsgård driftes under, men skal fungere som rokadebygg etter hvert som flere av de eksisterende bygningene på Åsgård rives og erstattes med nye.
Hvor fort dette kan skje, avhenger av den økonomiske utviklingen for UNN og Helse Nord. Et helt nytt psykiatrisk sykehus er beregnet å koste 1,9 milliarder kroner. Tidsangivelsen som Helse Nord-styret opererer med, innebærer at første byggetrinn i beste fall kan stå ferdig en gang mellom 2029 og 2031, gitt altså at økonomien i UNN og Helse Nord bringes under kontroll.
50 millioner i «bakhånd»
Helse Nord ber om at 50 millioner fra investeringsbudsjettet holdes tilbake som en «buffer» for å håndtere akutte driftskriser.
‒ Helt akutte ting må vi jo løse uansett. Har vi ikke penger på vedlikeholdsbudsjettet, må det hentes et annet sted, forklarer Olsen.
Det branntekniske, eller alarmanlegg, er eksempel på infrastruktur som alltid må fungere. Noe av dette er like gammelt som bygget selv, og når komponenter som ble produsert helt tilbake til 60-tallet skal erstattes, så kan det gi spektakulære kostnadsutslag.
LES OGSÅ: I budkrig med cruiseskip!
Alle de ansatte her er vant til å bruke kreativitet som sin fremste løsning på problemene. Enten de selv lager ting i verkstedet, eller søker etter reservedeler på internett.
Olsen og Daljord viser fram sprukne kloakkrør og forklarer hvordan feilsøk langs gamle rør og ledninger kan ta timer. Ofte viser det seg at ting er koblet ut, uten at de er fjernet. Feilsøkingen må dermed tilbake til start.
200 liter i minuttet
Et av de største problemene som Åsgård har er vanninntrenging.
‒ Det er blant annet derfor vi nå renoverer bygg 3. Det tålte ikke å stå utendørs, smiler Olsen.
Alt av kledning og hele varmeanlegget i bygget skiftes ut.
Under alle byggene på Åsgård ligger det en labyrint av lave kjellerkorridorer, og de fleste av dem er konstant fuktige. Under hele den berømte glasskorridoren på Åsgård, pågår det en imponerende saltproduksjon.
‒ Da Åsgård ble bygget ble betong markedsført som et vanntett materiale. Og sanda til betongen ble hentet der den var tilgjengelig. Det ryktes at en del av sanda som ble brukt i betongen her, ble hentet i fjæra. I alle fall har vi ekstremt store saltutslag. Verst er det i kabelgatene, fordi salt og vann drypper ned og tærer på alt av installasjoner, også de elektriske. I tillegg gror alt av ventiler og kraner fast hele tiden, forteller Olsen.
Han har gjort det til en vane å vri på alt som skal kunne beveges i det kan går forbi, i håp om å kunne stenge kraner når det plutselig trengs.
Det aller viktigste kjellerrommet ligger ytterligere noen trapper ned fra «labyrinten». Her står det en særdeles driftskritisk installasjon: Vannpumpa.
‒ Det sies at Åsgård egentlig er bygget i en sump, eller at det lå et tjern der hvor kantinegården er. I alle fall renner det inn store mengder vann når det regner eller er mildvær. I vårløsningen er det selvsagt ekstra heftig. Denne pumpa klarer å pumpe ut 200 liter vann i minuttet, og alt det trenger vi når det står på som verst. En gang fosset det inn så mye vann at en frosk fulgte med, forteller Olsen.
«Spennende arbeidsplass»
Sammen kan de to være enige om at de har en av Nord-Norges mest spennende arbeidsplasser, men av de helt feile årsakene. Tekniske kriser er nærmest dagligdags i bygget. Spesielt anser de gamle avløpsrør og varmerørene til radiatorene som «tikkende bomber».
I mellomtiden førsøker de å finne billige, kreative løsninger på ulike problemer. For eksempel hadde ikke kjøkkenet råd til ny kjøledisk, men teknisk fant et gammelt kjøleaggregat som de plasserte i kjelleren og som leverer kjøling til kjøkkenet via et rør.
På vaskeriet måtte de bygge om splitter nye vaskemaskiner da de ankom.
‒ Vi har ikke nok strøm på Åsgård til nye og moderne vaskemaskiner. Vi klarte rett og slett ikke hente ut nok effekt. Løsningen ble å bygge om maskinene slik at de fungerte på lavere strømeffekt, forteller Daljord.
Påvirker drifta
Den kliniske driften ved Åsgård har stått i gul beredskap siden april i fjor. Klinikkledelsen har gjort både UNN-styret og Helse Nords styre oppmerksom på at de må håndtere situasjonen med ekstraordinære tiltak og ressurser.
Enkelte poster har konstant overbelegg, overtidsbruken og sykefraværet er skyhøyt. I gjennomsnitt skjer det 22 brudd på Arbeidsmiljøloven hver eneste dag, og i snitt meldes det inn cirka fem personalskader og 1,5 pasientskader hver uke.
‒ Jeg bør sikkert ikke uttale meg om dette, men også vi kjenner på at det er en mer «trykket» stemning her på huset enn tidligere. Mange av de aktivitetstilbudene som pasientene hadde, er spart vekk. Og når det er så fullt, er det trangere og vanskeligere å trekke seg tilbake for å finne ro. Enkelte poster har det også fryktelig lavt under taket og bare derfor kan det oppleves «trykkende» å være der inne, sier Olsen.
Den lave takhøyden skyldes at alt av ventilasjon og sprinkleranlegg ble etterinstallert på 1980-90 tallet. Takhøyden er enkelte steder så lav slik at de fleste når helt opp i taket bare ved å løfte armene. Dermed er tak og sprinkleranlegg ekstra utsatt for hærverk.
En positiv ting i det hele er at varmen på Åsgård produseres mer miljøvennlig enn før: Fjernvarme fra brennbart restavfall, levert av Kvitebjørn Varme. Tidligere brant oljekjelene her mellom 3.500 og 4.000 liter olje på de kaldeste dagene. Gjennomsnittlig over hele året gikk det med cirka 2.000 liter pr dag.
Totalt er det i dag 14 bygg som inngår i UNN Åsgård. Ni av dem har vernestatus klasse 2 som kan oppheves av spesialisthelsetjenesten selv. Bygg 7 og bygg 10 er fredet av Riksantikvaren gjennom forskrift. Eventuelle endringer ut over originaltilstand må godkjennes derfra.
LES FLERE saker fra Psykisk helse- og rusklinikken:
Ny poliklinikk skal redusere fristbrudd
Helseministeren på befaring på Åsgård
Utadrettet team i sikkerhetspsykiatrien
– Ikke ta fra oss det gode miljøet
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.
