Johanne-Kristine Mortensen og Mathias Halvorsen (leder for ungdomsrådet ved UNN), er klare på at ungdommene som behandles ved sykehuset må sikres gode overganger når de skal over i de voksnes rekker. Foto: Per-Christian Johansen

– Ungdom må sikres gode overganger

Johanne-Kristine Mortensen og Mathias Halvorsen (leder for ungdomsrådet ved UNN), er klare på at ungdommene som behandles ved sykehuset må sikres gode overganger når de skal over i de voksnes rekker. Foto: Per-Christian Johansen

Ungdomsrådet ved UNN har en klar anbefaling når ungdom skal overføres til videre behandling blant de voksne: – De unge må få bidra til å ta kontroll på egen helse.

I løpet av de siste to årene har ungdomsrådet jobbet frem prinsipper for gode overganger i sykehusene. Disse er nå innarbeidet i egne retningslinjer i UNN, og der fremgår det blant annet at stadig flere unge har langvarige medisinske eller psykologiske følgetilstander som krever oppfølging av spesialisthelsetjenesten inn i voksen alder.

Derfor er oppfordringen at avdelinger som skal følge opp unge som trenger hjelp over tid, aktivt tar disse i bruk. Og at unge på vei inn i de voksnes rekker er kjent med sine rettigheter.

Det skal også jobbes aktivt på klinikker og avdelinger for å forankre de nye retningslinjene.

Det er utviklet felles prinsipper for gode overganger til bruk i alle sykehusene i Helse Nord. Disse skal nå benyttes mer aktivt ved hvert enkelt sykehus.

Sårbare unge

– Det er viktig å finne ut hvilke erfaringer og behov den enkelte har, og at ungdommene får diskutere dette med spesialisthelsetjenesten. Blant annet hva som kan gjøre overgangen til voksen vanskelig, slik at dette blir tatt hensyn til. Mange unge er svært sårbare i denne fasen, beskriver Mathias Halvorsen (23) og Johanne-Kristine Mortensen (20).

Alle unge under 18 år som har behov for sykehusoppfølging, får tilbud ved Barne- og ungdomsklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Når de blir voksne, er det fagmiljøer i mange ulike klinikker som overtar.

Da er det ikke alltid at kommunikasjonen rundt overgangen blir god nok, verken mellom pasient og behandler, eller helsepersonell i mellom. Noen blir også kasteballer mellom spesialist- og primærhelsetjenesten grunnet dårlig kommunikasjon.

– Det er viktig at det lages en plan for hvordan overgangen skal legges opp for den enkelte. Det er også lovpålagt med en egen kontaktlege. Det viktigste er at de som skal ta imot er godt informert og forberedt. Vi har hørt om mange tilfeller der ingen er klar til å ta imot unge pasienter, og det bidrar til en forverring av helsetilstanden, sier Halvorsen og Mortensen.

Syv prinsipper

Sammen med resten av ungdomsrådet ved UNN har de utarbeidet syv prioriterte prinsipper for gode overganger i sykehuset.

Disse er:

  1. Forberedelsene må begynne tidlig
  2. Ungdom må få medvirke
  3. Ungdommen og pårørende må ha god tilgang på informasjon og opplæring
  4. Tjenestene må ta utgangspunkt i ungdommens behov og være fleksible
  5. Helsepersonell må ha kunnskap om ungdoms behov
  6. Det må være godt samarbeid mellom sykehus, kommune og skole
  7. Å ta vare på pårørende er å ta vare på pasienten

Mathias og Johanne-Kristine utdyper et par av prinsippene:

– Det andre prinsippet handler om at ungdom må få medvirke i sitt eget behandlingsforløp og dermed også i sin egen hverdag som pasient. Dette er viktig fordi ungdom flest lever hektiske liv, hvor en rekke viktige arenaer som for eksempel skole, sosialt nettverk og forpliktelser overfor familien alle skal balanseres inn i uker som tross alt bare har syv dager hver. Når en legger til et behov for behandling på toppen av dette, er det helt nødvendig at ungdommen får utøve sin rett til selvbestemmelse, eller i alle fall tas med på råd, dersom overgangen skal bli vellykket.

– Det tredje prinsippet handler om at ungdom og deres pårørende må ha god tilgang på informasjon og opplæring. Dette er svært viktig ettersom det er vesentlig å bli informert på en tilpasset måte om rettighetene man har i overgangsprosessen, og at man får den opplæringen og oppfølgingen man har krav på, også i den nye avdelingen.

Mangelfullt

I retningslinjene til UNNs ansatte fremheves det at mange pasienter opplever et usammenhengende behandlingsforløp med flere ulike behandlere, mangelfull informasjon og manglende oversikt.

– Det er i dag økende fokus på ungdomspasienters særlige behov, og at disse må ivaretas både i barne- og voksenavdelinger. I retningslinjene anbefales det derfor at utvikling av rutiner for overgangsforløp legges til de enheter som har ansvaret for overføring av ungdom, sier sosiolog Mariann Sundstrøm ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling.

De fullstendige retningslinjene for gode overganger ved UNN kan for ansatte leses i Docmap (RL 9091).  

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: