Disse er blant bidragsyterne til kurset for kognitive vansker, og representerer kursutviklere, ansatte fra Helsekompetanse og prosjektledelsen. Fra venstre: Hilde Røkenes, Laila Bjørnslett, Jonas Ellingsen, Nina Pedersen, Zoltan Tot, Magnus Engeset og prosjektleder Marika Ljetoff. Foto: Helsekompetanse

Unikt kompetanse­program for somatisk rehabilitering

Disse er blant bidragsyterne til kurset for kognitive vansker, og representerer kursutviklere, ansatte fra Helsekompetanse og prosjektledelsen. Fra venstre: Hilde Røkenes, Laila Bjørnslett, Jonas Ellingsen, Nina Pedersen, Zoltan Tot, Magnus Engeset og prosjektleder Marika Ljetoff. Foto: Helsekompetanse

En egen nettportal skal tilby totalt åtte nettkurs om somatisk rehabilitering, i første rekke til helsepersonell i spesialisthelsetjenesten. Nettkursene er utviklet av klinikere og spesialister ved sykehusene i Helse Nord, og temaene er basert på kartlegging av kompetansebehov.

Kompetansetrappa består av nettkurs, videoundervisning, praktisk undervisning og erfaringssamlinger i åtte utvalgte temaer.

Nettkursene er tilgjengelig for alle, og ligger på en egen nettportal utviklet av Helsekompetanse ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Videoundervisning, praktisk undervisning og erfaringssamlinger er foreløpig forbeholdt ansatte i rehabilitering, som er den primære målgruppen.

Ved inngangen til 2021 er fem av åtte kurs ferdigstilte og klare til bruk.

Disse omhandler:

Kursene som fortsatt gjenstår skal handle om:

  • Forebygging og behandling av trykksår (publiseres 15. mai 2021)
  • Språkvansker (publiseres 15. april 2021)
  • Post-traumatisk forvirring (PTF/PTA) (publiseres i løpet av høsten 2021)

Steg for steg

Nettkursene gir teoretisk kunnskap om gjeldende tema, og er laget slik at de lett kan brukes som et oppslagsverk. Neste trinn er videoundervisning og/eller praktisk undervisning. Siste trinnet på trappa er erfaringssamlinger, og det vil være mulig å utvikle regionale fagnettverk gjennom samlingene.

– Kursene er laget av dyktige fagpersoner med god kompetanse innenfor det enkelte tema. Kompetanseprogrammet tar sine brukere opp en trapp i alle åtte temaer. Det foregående trinnet gir grunnlag, og er en forutsetning, for trinnene over, forteller prosjektleder Marika Ljetoff.

Fysioterapeut Nina Pedersen ved Universitetssykehuset Nord-Norge i forbindelse med utviklingen av kurset om kognitive vansker. Foto: Helsekompetanse

Kompetansetrappa utvikles kontinuerlig. Kurs i forskjellige temaer publiseres og arrangeres fortløpende slik at målgruppen får mulighet å delta på alt.

– Vi kom i gang med praktiske kurs i dysfagi i begynnelsen av 2020 i Finnmarkssykehuset, NLSH og Helgelandssykehuset. Praktiske kurs i dysfagi, og øvrige tema, gjenopptas når dette er forsvarlig av smittevernhensyn. Noen av kursene vil være godt egnet som ramme eller utgangspunkt til fagdager. For eksempel er nettkurset i kognitive vansker fordelt på seks moduler, som til sammen inneholder kursmateriale som tar fire-fem timer å gjennomføre. Kurs kombinert med diskusjoner gir et fullverdig innhold til en fagdag, legger Ljetoff til.

Samarbeid mellom helseforetak i nord

 Innholdet i kursene er utviklet av klinikere ved HF-ene i Helse Nord. Spesialergoterapeut Marit Kjærstad ved Nordlandssykehuset i Gravdal – som nå har skiftet jobb til Vestvågøy kommune – har bidratt til hjerneslagkurset, og synes resultatet er blitt bra.

– Det er gjort en grundig jobb i forkant med å kartlegge hva helsepersonell i Helse Nord ønsker økt kompetanse på. Deretter er det utarbeidet et kursformat som legger opp til kvalitetssikring på tjenestene vi gir til våre pasienter. Nettkursene er praksisnære, konkrete og med gode eksempler. Det gjør det lettere og mer spennende å gjennomføre, sier Marit Kjærstad.

– Både dette kurset, og flere andre, vil også være til nytte i kommunehelsetjenesten. Jeg håper kurset blir tatt i bruk på fagdager, internundervisninger og av hver enkelt når de har behov, legger Kjærstad til.

Judith Helene Fjeldberg, nevrosynspedagog og ortoptist ved Finnmarkssykehuset, har bidratt til kompetansekurset om synsvansker. Foto: Privat

Nina Pedersen (fysioterapeut ved UNN Tromsø), Hilde Røkenes (ergoterapeut UNN Tromsø), Torfinn Jensen (ergoterapeut UNN Tromsø) og Jonas Ellingsen (nevropsykolog UNN Tromsø) står bak innholdet i kurset om kognitive vansker:

– Kognitive vansker er vanlig etter ervervet hjerneskade og påvirker ofte hverdagslivet til pasientene og pårørende. Vanskene er usynlige og kan bli misforstått av både pasient, pårørende og helsepersonell. Det er derfor viktig med økt kunnskap, og dette kurset gir en innføring i de vanligste kognitive vanskene med beskrivelse av hva det er og forslag til tiltak. Kurset er laget slik at det kan brukes som et oppslagsverk i etterkant av gjennomføring, beskriver Jonas Ellingsen.

Hjerneskade og synsforstyrrelser

Fra Finnmarkssykehuset har nevrosynspedagog og ortoptist Judith Fjeldberg vært ansvarlig for kurset om synsvansker.

– Kurset er i utgangspunktet laget for ansatte i spesialisthelsetjenesten som jobber med rehabilitering, men det er også nyttig for andre som jobber med personer som har hatt hjerneslag eller traumatisk hodeskade, og eventuelt pårørende. Kurset er brukervennlig og har en kombinasjon av tekst, bilde og video for å legge til rette for læring. Første del er om anatom, nevrologi og synets funksjon.

– Andre del av kurset tar for seg synsforstyrrelser som kan oppstå etter hjerneskade, hvordan disse vanskene kan virke inn på hverdagen, samt noen tips om tegn pårørende eller personell kan se etter ved mistanke om synsforstyrrelser. Hovedbudskapet er et ønske om økte kunnskaper om synsforstyrrelser etter hjerneskade. Dette er et vanlig symptom som ofte kan bli oversett både av fagpersoner, pårørende og den berørte, sier Fjeldberg.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: