microtromso gjengen 190224 web 3 Jan Fredrik Frantzen

De vil vite hva som finnes i avføringa til friske barn og unge i Tromsø! Resultatet skal bli gullstandard for hvordan det står til i tarmen til de unge. Fra venstre overingeniør Julia Kloos, prosjektkoordinator Anne Asla Bentzen, prosjektleder Veronika K. Pettersen, professor Trond Flægstad, barnelege og førsteamanuensis Hildegunn N. Granslo, og medisinstudent og forskningsassistent Ole Martin Nilsen. Foto: Jan Fredrik Frantzen.

UNN-forskerne trenger ungdomsbæsj

microtromso gjengen 190224 web 3 Jan Fredrik Frantzen
De vil vite hva som finnes i avføringa til friske barn og unge i Tromsø! Resultatet skal bli gullstandard for hvordan det står til i tarmen til de unge. Fra venstre overingeniør Julia Kloos, prosjektkoordinator Anne Asla Bentzen, prosjektleder Veronika K. Pettersen, professor Trond Flægstad, barnelege og førsteamanuensis Hildegunn N. Granslo, og medisinstudent og forskningsassistent Ole Martin Nilsen. Foto: Jan Fredrik Frantzen.

Avføringsprøver fra Tromsøungdom vil gi syke barn og unge bedre pasientbehandling om noen år.

Hildegunn Granslo 190224 web Jan Fredrik Frantzen
Barnelege Hildegunn N. Granslo på Barneavdelinga ser fram til å få på plass den nye «barne- og ungdoms-biobanken». Det gir muligheter for ny og spennende forskning som vil kunne komme pasientene til gode. Foto: Jan Fredrik Frantzen
Artikkelen er skrevet av kommunikasjonsrådgiver Jan Fredrik Frantzen ved UiT Norges arktiske universitet.

Visste du at vi alle har hundrevis av ulike bakterier, virus og sopper i magen og tarmsystemet? Denne jungelen av mikrober kalles mikrobiomet og er et fascinerende samfunn av ulike livsformer.

Nå vil forskere på UNN og UiT finne ut av hvordan det egentlig ser ut hos friske barn og unge i Tromsø fra 0 til 18 år, og de er spesielt interessert i prøver fra ungdommene.

Tromsøungdom blir «gullstandard»

Analyser av prøvene skal gi forskerne både i Tromsø og resten av landet en «gullstandard» for hvordan det ser ut i tarmen hos friske, unge Tromsøværinger. Prøvene vil utgjøre en biobank som det kanskje ikke finnes maken til andre steder.

Når legene og forskerne vet hvordan det ser ut i en frisk barne- og ungdomstarm, så vil det også bli mye lettere å kunne vurdere tilstanden i tarmen til de som er syke – og gi dem bedre pasientbehandling. I beste fall vil de kunne både forebygge og behandle barnekreft og andre sykdommer bedre enn i dag.

– Denne biobanken er ganske unik i norsk sammenheng fordi den dekker barn i alderen 0-18 år. I første omgang skal den brukes som et normalmateriale i en studie som studerer barn med kreft. I framtida vil den også kunne brukes til studier på både kroniske og akutte sykdommer hvor vi tenker at sammensetningen av mikrobiomet i tarmen kan være av betydning, forteller barnelege på UNN og førsteamanuensis på UiT Hildegunn Granslo.

Analyserer alt du har i tarmen

Forskerne er godt i gang og har allerede fått inn 80 av de 300 prøvene de trenger til forskningsprosjektet microTromsø. Nå girer de opp altså tempoet for å få inn resten av prøvene, slik at de kan analysere hele genmaterialet til de hundrevis av organismene som bor i ungdomstarmen.

microtromso gjengen 190224 web 2 Jan Fredrik Frantzen
Det er ikke mye som skal til. Tre små skjeer med prøvemateriale skal opp i denne lille sylinderen. Foto: Jan Fredrik Frantzen.
Første steg for å være med i studien er at de som er mellom 16 og 18 år fyller ut deltakerskjemaet på nett. Det tar bare fem minutter, og så blir de kontaktet av Anne Asla Bentzen som sender ut det de trenger for å ta å ta prøvene. Har du barn under 16 så er det foreldrene som fyller ut deltakerskjemaet.

– Når prøven er i boks, bokstavelig talt, så ringer de oss og så henter vi «pakken». Eller de kan levere den til oss her i Breivika, forklarer Anne Bentzen som koordinerer innsamlinga av prøvene.

Så enkelt og kjapt kan Tromsøungdom gjøre verden til et bedre sted for syke barn og ungdommer om noen år. Og det er ikke mye forskerne trenger, fem gram er nok. Det er omtrent like lite som bankkortet ditt veier.

– Så vær kul, gi oss litt av bæsjen din! Du kan være med på å redde liv, forteller Anne Asla Bentzen.

Mer informasjon og påmelding til forskningsstudien:

Fakta om mikrobiomet

Mikrobiom eller mikrobiota er den samlingen av alle mikroorganismer som lever på indre og ytre overflater hos mennesker, dyr, planter og sopp. Mikrobiomet omfatter mikroorganismer som har en viktig funksjon i organismen og er nyttige, men inneholder også harmløse mikroorganismer som verken er til gagn eller nytte. Noen av mikroorganismene i mikrobiomet kan være sykdomsfremkallende.

Kilde: Store norske leksikon (snl.no)

Fakta om mikrobiomet

Mikrobiom eller mikrobiota er den samlingen av alle mikroorganismer som lever på indre og ytre overflater hos mennesker, dyr, planter og sopp. Mikrobiomet omfatter mikroorganismer som har en viktig funksjon i organismen og er nyttige, men inneholder også harmløse mikroorganismer som verken er til gagn eller nytte. Noen av mikroorganismene i mikrobiomet kan være sykdomsfremkallende.

Kilde: Store norske leksikon (snl.no)

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.