UNN har gitt Margrethe store utviklingsmuligheter
Polske Malgorzata har fornorsket navnet sitt og opplever i hverdagen å få rettet på norsken sin av sine sønner. Men sønnene er likevel like mye polske som norske.
– Hjemmet vårt er preget av både polske- og norske tradisjoner. For oss har dette vært så naturlig at det nesten er litt vanskelig å peke ut konkrete eksempler. Tvillingsguttene mine snakker jo tromsødialekt, men de snakker polsk også, og trives veldig godt med å reise på sommerferie til mormor i Katowice, forteller hun.
– Men hvorfor har du fornorsket navnet ditt?
– Det har bare praktiske årsaker. På alle mine skilt står det «Margrethe». I hverdagen var det ingen som kunne uttale navnet mitt riktig, og langt mindre skrive det, smiler hun.
Fant kjærligheten
Hvorfor flytter man egentlig fra ett land til et annet? Margrethe sin grunn er den vanligste av alle: Hun forelsket seg.
– Jeg møtte min mann i 1997, da han hadde et studieopphold i Polen, og vi giftet oss i 2003. Siden har vi flyttet mye som følge av utdannelse – både hans og min – og da vi kom til Tromsø i 2009 var det fordi han skulle spesialisere seg innen nevrologi, forteller hun.
Samtidig som han gjennomførte spesialisering i Tromsø, tok hun videreutdanning i Bergen. Hun var idrettsutdannet i Polen, men kom til Norge i 2004, før Polen ble med i EU. Derfor var det nødvendig å legge opp et ganske omfattende løp for videreutdanning – først for å få godkjenninger – og etter hvert bygge høy kompetanse som fysioterapeut.
Arbeidsmiljø, utdanning og forskning
– Var det meningen at dere skulle slå dere ned i Tromsø for godt?
– Nei, det var det absolutt ikke! Ingen av oss har jo noe tilknytning til Tromsø, for min mann kommer fra Tønsberg. Derfor var planen at vi ikke skulle bli her lenger enn ett år, sier hun.
– Hvorfor har dere blitt?
– Fordi vi trives! Arbeidsmiljøet ved UNN er godt, og det er veldig godt tilrettelagt for utvikling av kompetanse, videreutdanning og forskning. Dette poenget synes jeg godt kunne hatt mer oppmerksomhet, for selv om hverdagen ofte handler om kostnadskontroll og innsparinger, har vi likevel gode muligheter til å bygge kompetanse som på sikt kommer både sykehuset og pasientene til gode, sier hun, og forteller at både hun og hennes mann har tatt fatt på doktorgrader mens de har vært ansatt ved UNN.
Pleier familiene i feriene
Det å leve langt unna sine egne røtter, har sine utfordringer – og særlig kan savnet merkes etter at man blir foreldre.
– Vi har ingen slektninger som på kort varsel kan komme og hjelpe oss, for eksempel, hvis spesielle situasjoner skulle oppstå. Av og til kjenner jeg litt på dette som et savn. Men vi har nettverk, bevares, både i form av kollegaer, venner og naboer. Vi får barnevakt hvis vi skulle trenge det, og også annen hjelp. Dessuten prøver vi å utnytte feriene til å pleie kontakt med familie, forteller hun.
Reisemålet for sommerferien er Katowice, og mormor. På vei til og fra Katowice går turen innom Tønsberg og besøk hos farmor. Påskeferien tilbringes hos farmor.
– For oss er det veldig greit å tilbringe påsken i Tønsberg. Vi har ikke tradisjoner for skiturer, appelsin og påskefjell, smiler hun.
– Hvilke polsk/norske tradisjoner har dere?
– Jula preges jo av en blanding av Polen og Norge. Ribbe hører med, men det gjør også den rødbetsuppa som er så viktig i Polen. Vi markerer den polske nasjonaldagen, 3. mai, men ikke på samme måte som Norge markerer 17. mai. Å gå i tog er noe vi forbinder med kommunismen, så det styrer de fleste polakker unna, forteller hun.
Kunnskap om Polen
I dag er det mange år siden kommunismen falt og tidligere østblokkland åpnet seg mot vest. Polske byer som Gdansk er blitt populære feriemål for norske turister.
– Nordmenn har egentlig ganske god kunnskap om Polen, så jeg vet ikke om jeg vil si at det finnes «hemmeligheter» nordmenn burde visst om, sier hun.
– En svært stor andel av arbeidsinnvandrerne til Norge kommer fra Polen. Betyr dette at det finnes et eget polsk miljø her?
– Jeg kjenner til en del andre som kommer fra Polen, og jeg hilser selvsagt når jeg møter noen, men jeg er ikke del av noe polsk miljø. Jeg tror dette kommer av at jeg har min familie i Tromsø. Kanskje er det annerledes med de polakkene som jobber i anleggsbransjen, og som har familien hjemme i Polen som de langpendler til. Jeg vet ærlig talt ikke, sier hun.
LES MANGE FLERE saker om utenlandske medarbeidere ved UNN her!
FLERKULTURELLE UNN – FAKTA:
NAVN: Margrethe Müller
ALDER: 46
SIVILSTAND: Gift, tvillingssønner på 11 år
BOSTED: Tromsø
STILLING: Fysioterapeut
HJEMSTED: Katowice, Polen
ANBEFALINGER: – Katowice er jo en industriby, ikke en turistby, og det er ingen som reiser til et sted for å besøke kullgruver. Men Katowice er kjent for tekstiler, for dem som liker å handle. Dessuten: For mange er Auschwitz et viktig reisemål, og de kan jo vite at det er kortere å reise via Katowice enn via Krakow, som er mest vanlig.
OM HJEMSTEDET: Industribyen Katowice har over 300.000 innbyggere i selve byen, og ble grunnlagt tilbake på 1500-tallet. I 1953 endret byen navn til Stalinogrod, i forbindelse med dødsfallet til Sovjetunionens leder Josef Stalin, men tok tilbake sitt opprinnelige navn allerede i 1956.
BAKGRUNN:
- UNN er en kompetansearbeidsplass, der drøyt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
- Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
- Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
- Da denne reportasjeserien ble etablert i 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler). Høsten 2022 var dette tallet oppjustert til 65 nasjoner!
Nyhetsbrev
Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.