Denne kronikken er skrevet av: Else-Marie Molund psykologspesialist og enhetsleder Voksenpsykiatrisk poliklinikk Tromsø, Psykisk helse- og rusklinikken UNN, Børge Mathiassen psykologspesialist og avdelingsleder Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Barne- og ungdomsklinikken UNN, Thomas Lie psykologspesialist og seksjonsleder Poliklinisk seksjon Psykisk helse- og rusklinikken UNN, Helge Fodstad avdelingsoverlege Avdeling Nord, Psykisk helse- og rusklinikken UNN

Situasjonen for psykisk helsevern (PHV) UNN HF er på et kritisk punkt. Det kan stilles spørsmål på flere fagområder om vi leverer faglig forsvarlige psykiske helsetjenester. Trolig har situasjonen vært slik lenge. Fra 2008-2018 var det 10 tilsyn fra Helsetilsynet med PHV og Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB). Samtlige tilsynsrapporter viser avvik, altså lovbrudd, noe som neppe kan sies å være faglig forsvarlig.

Det er ingen tvil om at psykisk helsevern, slik det er i dag ikke klarer arbeidsoppgavene som er pålagt. Det er fristbrudd i flere deler av psykisk helsevern for voksne, man strever med å implementere pakkeforløpene, avvisningsprosenten i deler av virksomheten har over år vært høy, ventetiden går opp og antall konsultasjoner går ned, det mangler spesialistkompetanse og spesialiserte tilbud for flere pasientgrupper. I styrepapirene fra juni kan man lese at det har vært flere selvmord i psykisk helsevern for voksne.

Gylne regel

Den Gylne regel ble reetablert av Helseminister Høie da regjeringen kom til makten i 2013. Fremsynt som han var, så han et reelt behov for å verne om PHV og TSB for å forhindre at penger overføres fra disse fagområdene til somatiske fagområder. Siden 2007 har det vært kuttet rundt 25 millioner i budsjettene til psykiske helsevern for barn og unge (PHBU) for å dekke opp underskudd i den somatiske virksomheten til UNN.

Det tok mange år før den Gylne regel ble tematisert i UNN’s styrepapirer. Og når den først er adressert, ser vi at UNN aldri har nådd styringskravene som er tydelig beskrevet i den Gylne regel. Dette må tidligere og nåværende UNN-styrer ta ansvar for. Ignoreringen av den Gylne regel er en viktig forklaring på situasjonen psykisk helsevern i UNN befinner seg i dag. Budsjettkuttene innen psykisk helsevern for barn og unge har fortsatt etter at Høie ble helseminister i 2013. Signalene for 2020 er at UNN fortsatt skal kutte i budsjettene.

Pakkeforløp psykisk helsevern

Som kjent er det utarbeidet flere pasientforløp for psykisk helsevern. Vi forstår behandlingsforløpsretningslinjene som en beskrivelse av hvordan vi allerede i mange år har kunne lese i helselovverk med kommentarer, veiledere og tilsynsrapporter fra Helsetilsynet, at PHV skal jobbe med pasientbehandling. I UNN HF er pakkeforløpsimplementeringen en stor reform. Konsekvensen er behov for mer kompetanse på mange fagområder, mer samarbeid mellom helsepersonell i poliklinikker, økt samhandling med kommunale tjenester og økte faglige krav til innhold i tjenestene. Man kommer ikke unna at vi trenger flere fagfolk for å klare og innføre pakkeforløpene. Implementeringen av pakkeforløpene er direktørens og styrets ansvar.

LES OGSÅ: Pakkeforløp til besvær.

Sett i forhold til pasientgruppenes størrelse er det helt klart et demokratisk problem for pasienter med psykiske- og avhengighetslidelser at ledere fra somatiske helsetjenester har stor plass i direktørens ledergruppe. Dette gir også skjevfordeling av makt, fokus og faglige diskusjoner sett fra psykisk helseverns side, og kan være en reell forklaring på hvorfor UNN HF nå svikter psykisk helsevern.

Løsningene

Som alle andre fagfelt har selvsagt også psykisk helsevern et utviklingspotensial i bedre og mer effektiv ressursutnyttelse. Vi må også kontinuerlig arbeide med forbedringsarbeid både med tanke på ressursutnyttelse, faglig utvikling og ikke minst kvaliteten i helsehjelpen som gis pasientene.

På grunn av kompetansemangel enkelte steder står UNN HF i umiddelbar fare for ikke å gi likeverdig helsehjelp til alle pasienter. For å forhindre videre negativ utvikling er det helt vesentlig med en konkret tiltaksplan for oppfølging av den Gylne regel, hvor rekruttering og stabilisering av psykisk helsepersonell der dette er en stor utfordring inkluderes i planen.

Det er svært positivt å lese i styrepapirene fra møtet 11.09.19 at det skal etableres et team fra ulike stabsenheter som skal bistå Psykisk helse- og rusklinikken i arbeidet med å snu utviklingen i forhold til aktivitet, ventetider, fristbrudd og økonomi. Imidlertid er situasjonen så alvorlig at dette faktisk ikke lenger er tilstrekkelig.

Jevnlig har det vært hentet ut såkalte omstillingsmidler fra psykisk helsevern de siste 10 årene – primært for å bygge somatiske sykehusbygg. Hvor tror styret og sykehusledelsen at disse pengene hentes fra? Og, i overført betydning, hvem er det som «er» psykisk helseverns PET-maskin? Jo, det er jo selvsagt vi, helsepersonellet, som arbeider i psykisk helsevern.

Vi har ingen penger å spare på innkjøpsavtaler av medisinsk utstyr. Sparer man i psykisk helsevern, så kutter man i kliniske stillinger, stopper faglig utvikling ved å stoppe utdanning og kursing, og legger ned sengeplasser. Dette er nå blitt gjort gjennom 10 år og resultatet er – psykisk helsevern er utarmet. Dette er en viktig grunn til hvorfor to av oss nå velger å tre ut av leder- og avdelingsoverlegefunksjon. Nå begynner også erfarne spesialister å søke seg bort fra deler av virksomheten.

Nå må dette snu, og UNN HF må begynne å prioritere psykisk helsevern!

Dette svarer UNN-direktøren:

Vis mer

Anita Schumacher, administrerende direktør ved UNN, sier det nye bygget for psyksisk helse og rus er viktig for hele UNN. Foto: Jan Fredrik Frantzen

– Vi erkjenner at UNN ikke har lykkes med å nå målene innenfor psykisk helse og rus. Regjeringens formål med den Gylne regel er at psykisk helse og rus skal ha større vekst enn somatikken. Vi planlegger derfor i 2020 å sette inn flere tiltak for å styrke både voksenpsykiatrien og barne-og ungdomspsykiatrien i UNN, sier Anita Schumacher.

Toppledelsen i UNN foreslår overfor styret at Psykisk helse- og rusklinikken og Barne- og ungdomspsykiatrien får et sterkt redusert omstillingskrav for 2020. UNNs samlede omstillingsbehov, som er vedtatt av ledergruppen, må derfor først og fremst fordeles på resten av organisasjonen. Det er fordi UNN blant annet ønsker å styrke det helhetlige behandlingstilbudet i psykisk helsevern.

I budsjettet for 2020 planlegges det også at UNN skal prioritere områder som får vesentlig effekt innenfor psykisk helsevern dersom UNN klarer å innfri omstillingskravet på om lag 250 millioner kroner. Det betinger imidlertid at UNN er i økonomisk balanse pr. 1 og 2. tertial i 2020.

Satsinger som da vil bli effektuert er:

• Ekstra midler til ambulant oppfølging av de sykeste pasientene gjennom etablering av fleksible, aktivt oppsøkende behandlingsteam (FACT-team). Det skal skje i tett samarbeid med kommunene.
• Økt utdanningskapasitet for legespesialister gjennom å opprette flere LIS-stillinger. Her er psykisk helse og rus et fagområde som skal prioriteres.
• Pakkeforløp innenfor psykisk helsevern, hvor det må tilføres økte ressurser for å redusere ventetid og sikre et likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor de bor.

Her kan du lese utfyllende om status for arbeidet med Virksomhetsplanleggingen for 2020 som presenteres for UNN-styret mandag 7. oktober. Endelig budsjett for 2020 skal besluttes i styremøte 11. desember.