URE-kurs

Mads Gilbert deler av sine erfaringer fra sin innsats i krigsområder, og gir medlemmene i URE helseteam i Helse Nord gode tips til hva de trenger og hva de kan vente seg i katastrofeområder. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Utrykningsteam kurset på kaos

URE-kurs
Mads Gilbert deler av sine erfaringer fra sin innsats i krigsområder, og gir medlemmene i URE helseteam i Helse Nord gode tips til hva de trenger og hva de kan vente seg i katastrofeområder. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Med blant annet Mads Gilberts sterke krigsopplevelser fra Gaza på timeplanen, forbereder Helse Nords utrykningsenhet (URE helseteam) seg på hvordan de skal yte bistand under kommende katastrofer.

Etter tsunamien i Sør-Asia i 2004 hvor det plutselig ble nødvendig å evakuere skadde nordmenn fra den andre siden av jordkloden, innså norske myndigheter at beredskapen knyttet til slike hendelser var for dårlig. UD opprettet derfor et URE-team bestående av fire til seks personer – deriblant en lege – som skal kunne reise ut å bistå utenriksstasjonen ved større hendelser. I tillegg ville UD ha et helseteam som kan reise ut dersom det ble vurdert som nødvendig.

Hver helseregion har etter dette fått i oppdrag å etablere helseteam som til enhver tid er tilgjengelig for Utenriksdepartementets utrykningsenhet, såkalte URE helseteam. Tjenesten har vært i drift noen år, og URE-team har allerede vært brukt under for eksempel gisselaksjonen ved gassanlegget i In Amenas (Algerie) i 2013 hvor 40 ansatte – deriblant fem nordmenn – ble drept.

Helse Nord etablerte sitt URE helseteam i januar i fjor, men definerer det først nå som operativt ved at nødvendig utstyr for å kunne rykke ut på 24 timers varsel er anskaffet.

– Vi skal kunne bistå i alt fra polare til tropiske strøk, og trenger utstyr deretter, forklarer avdelingsleder Lars Røslie ved akuttmottaket og observasjonsposten, som leder teamet ved UNN Tromsø. Morten Sandvik leder teamet ved Nordlandssykehuset.

røslie
Avdelingsleder Lars Røslie ved Akuttmedisinsk klinikk UNN forklarer om URE utrykningsteam i Helse Nord. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Felles fokus

Sist uke var om lag halvparten av deltagerne i Helse Nords URE-helseteam samlet til seminar i Tromsø. To ganger i året arrangerer teamet slike treff for å holde felles fokus om oppgavene som kan bli aktuelle. I tillegg forbereder de deltagelse ved øvelser. De har allerede øvd som team i samarbeid med Sysselmannen på Svalbard og de har deltatt på Barents Rescue.

Neste år skal de delta på Barents Rescue i Karelen . Da får de oppleve det mest realistiske øvelsesscenarioet til nå, i og med at de må ta seg inn i et fremmed område hvor de ikke snakker språket og skal bistå lokale redningsressurser.

– Respekt, respekt, respekt, messer Gilbert.

– Kun ved å gi de lokale hjelpearbeiderne respekt, får du tillit. Bruk tiden på fly til å lese deg opp om landet du skal til. Pugg enkle høflighetsfraser på deres språk. Gi omsorg, vær tilstede, søk øyekontakt.

Gilbert ga levende skildringer fra sine opplevelser og inntrykk fra Gaza, og gikk også litt inn bak fasaden. For eksempel kan en medbragt melkesjokoladebit fra Norge gi mye trøst når alt annet virker håpløst. Han snakket om hva som er helt nødvendig for å kunne ivareta seg selv i slike situasjoner, slik at du faktisk kan yte en innsats for andre.

– Det er allerede et enormt press på små ressurser der dere sendes inn, så dere bør pinadø veie opp for det dere beslaglegger av soveplasser, vann og mat. Dere må virkelig gjøre en innsats, slo Gilbert fast.

Flere bruksområder

I og med at URE helseteamet ennå er litt i støpeskjeen, forteller Røslie at det er nødvendig å arbeide med å gjøre ressursen mer kjent. Han er overbevist om at den kan og bør vurderes i mange flere situasjoner enn ved internasjonale katastrofer der nordmenn er involvert.

– For eksempel burde vi vært sendt til Kirkenes for å avløse slitne kolleger ved sykehuset der mens asylstrømmen sto på som verst over Storskog sist høst, mener han.

Røslie viser også til året da vulkanutbrudd på Island satte ambulansefly på bakken.

– Da vurderte vi å være føre var ved å distribuere ressurser ved flere sykehus i landsdelen, for å kunne gjøre flere ting lokalt når muligheten for flytransport til UNN ikke var mulig. URE helseteamet er en naturlig ressurs å bruke i slike tilfeller, sier Røslie.

Møtene teamet har er uvurderlig for å være klar til felles innsats, vite hvilke roller som skal fylles og hvordan. Teamene består for det meste av leger og sykepleiere med ulik bakgrunn. Ved siden av anestesilege og kirurg, er for eksempel også barneleger og psykolog tilgjengelig. Situasjonen avgjør hvem av dem som kalles ut. Det er også viktig å ha et team av en viss størrelse siden det ikke er naturlig at alle er tilgjengelig samtidig.

 

 

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.