Denne tverrfaglige gruppen ved UNN Tromsø bidrar til både oppfølging av brystkreftpasienter, samt deltakelse i EMIT-studien. Fra venstre: Marit Hansen (overlege bryst og endokrinkirurgisk avdeling), Thomas Berg (forsker med fagansvar for molekylær kreftdiagnostikk, klinisk patologi), Ingvild Nygård (overlege bryst og endokrinkirurgisk avdeling), Kristin Jensen (forskningssykepleier, kreftavdelingen), Egil Støre Blix (overlege kreftavdelingen), Rica Mortensen (overlege, brystdiagnostisk senter), Anne Skarshaug (overlege klinisk patologi). Foto: Per-Christian Johansen

Utvikler mer person­tilpasset behandling

Denne tverrfaglige gruppen ved UNN Tromsø bidrar til både oppfølging av brystkreftpasienter, samt deltakelse i EMIT-studien. Fra venstre: Marit Hansen (overlege bryst og endokrinkirurgisk avdeling), Thomas Berg (forsker med fagansvar for molekylær kreftdiagnostikk, klinisk patologi), Ingvild Nygård (overlege bryst og endokrinkirurgisk avdeling), Kristin Jensen (forskningssykepleier, kreftavdelingen), Egil Støre Blix (overlege kreftavdelingen), Rica Mortensen (overlege, brystdiagnostisk senter), Anne Skarshaug (overlege klinisk patologi). Foto: Per-Christian Johansen

Avanserte analyser av gentester kan gi pasienter svar på om de slipper omfattende cellegiftkurer med store bivirkninger.

Et nytt analyseverktøy sørger for at UNN kan bidra direkte inn i et nasjonalt forskningsprosjekt på persontilpasset behandling av brystkreftpasienter. Studien – kalt EMIT-studien – ledes fra Oslo Universitetssykehus. UNN er det andre norske sykehuset som har fått mulighet til å investere i det kostbare utstyret.

– Pasienter som rammes av brystkreft må gjennom en operasjon først for å fjerne svulsten i brystet. Deretter må det i mange tilfeller følges opp med forebyggende cellegiftkurer. Denne behandlingen er forbundet med bivirkninger, blant annet kronisk utmattelse. Gjennom den pågående studien er målet å kunne tilby mer persontilpasset behandling, sier kreftoverlege Egil Støre Blix ved UNN.

Thomas Berg (til venstre), forsker med fagansvar for molekylær kreftdiagnostikk ved klinisk patologi, forklarer til kreftoverlege Egil Støre Blix hvordan den nye maskinen benyttes til analyse av gentester. Foto: Per-Christian Johansen

Avansert gentest

Forskningen – som består av en gentest kalt Prosigna – har pågått siden i fjor. Så langt er 32 brystkreftpasienter ved UNN inkludert. Det er beregnet at studien vil pågå frem mot 2024 og til sammen inkludere 2.150 pasienter nasjonalt.

Gentesten måler aktiviteten i flere titalls gener i kreftcellene, og gir informasjon om risiko for tilbakefall og spredning av sykdommen. Analysene gjennomføres ved klinisk patologi ved UNN, der den nye analysemaskinen for molekylær kreftdiagnostikk er installert.

Maskinen benyttes også av andre fagmiljøer ved sykehuset, blant annet til vurdering av lungekreft.

– Brystkreftpasienter med mindre svulster og normale lymfeknuter, og som ellers er innenfor gitte forutsetninger, får tilbud om denne gentesten. Testen er til stor hjelp for lege og pasient slik at vi kan redusere bruk av forebyggende cellegiftbehandling etter operasjon. Kanskje kan tre av ti pasienter slippe cellegiftbehandling og langvarig sykmelding, sier Støre Blix.

Brystdiagnostisk senter

I Norge registreres rundt 3.500 nye tilfeller av brystkreft hvert år. Av disse opereres og behandles rundt 160 ved UNN Tromsø. De aller fleste er damer, men også menn kan rammes av brystkreft.

Radiografene Laila Pedersen (til venstre) og Renathe Fredlund Jakobsen ved Brystdiagnostisk senter tar mammografi av kvinner med mistenkt kreftsvulst i brystene. Foto: Per-Christian Johansen

Kvinner som blir henvist til utredning tas imot ved Brystdiagnostisk senter ved UNN Tromsø. Der gjennomføres mammografiundersøkelser, før behandlingsforløp planlegges i ukentlige tverrfaglige møter ved sykehuset. Her inngår blant andre kirurger, patologer, kreftleger og radiologer.

– Forskningen som foregår er spennende med tanke på å gi brystkreftrammede bedre behandling med færre bivirkninger. De som kommer til utredning hos oss ved Brystdiagnostisk senter blir godt ivaretatt, og får svar allerede samme dag dersom videre behandling er nødvendig. Det er spesielt bra for de med litt reiseavstand. Nå håper vi bare å få investert i et nytt og mer avansert mammografiapparat som vil gi oss enda bedre bildediagnostikk for å vurdere svulstene. Det har stått på ønskelisten vår lenge, sier overlege Rica Mortensen.

Mange blir friske

Også ved UNN Narvik gjennomføres mammografiundersøkelser. Ved behov for videre oppfølging og behandling må pasientene til UNN Tromsø.

Egil Støre Blix har forventninger til fortsettelsen.

– Det positive er at de aller fleste som rammes av brystkreft blir friske. Ni av ti viser seg å være friske fem år etter avsluttet behandling, sier kreftoverlegen ved UNN.

Oktober er kampanjemåneden for brystkreft, kalt «Rosa sløyfe». Dette markeres grundig av Kreftforeningen.  Persontilpasset behandling er årets hovedtema.

Les også: Rekonstruerer bryst på kreftrammede

I 20 år har plastikkirurger ved UNN jobbet med rekonstruksjon av bryster til kreftrammede kvinner. Nå har de gjennom ny forskning utviklet en metode som bidrar til å redusere komplikasjoner og andre uheldige hendelser.

Les mer her.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.

Din e-post: