Hun føler seg verken som ekte tromsøværing eller ekte somalier, men det er nettopp som denne mellomtingen at Ugbaad Gilingil (34) blir en ekstra verdifull ressurs for UNN. I yrket hun har drømt om siden hun var liten.

Hun tar imot på fødeavdelingens poliklinikk med et eneste stort smil og ler litt:

‒ Tredje vakt etter mammaperm. Det er litt heftig å komme inn i alt igjen!

Hun hilser blidt på alle som kommer forbi mens hun leter etter et rom på poliklinikken med nok plass til å overholde smittevernreglene.

‒ Jeg har 15 minutter, så kan det hende jeg må avgårde. Hun varsler en kollega om å ta over pasienten som hun har koblet på rie-registrering.

Så nå gjelder det å snakke fort.

Internasjonalt miljø

‒ Vi er en temmelig internasjonal avdeling. Jeg har alltid følt meg veldig godt tatt imot her og 100 prosent inkludert. Faktisk helt siden jeg begynte her som ekstravakt for ni år siden. Fast stilling som jordmor er det veldig vanskelig å få, men jeg kom inn i et vikariat da jeg var ferdig utdannet i 2013 og fikk fast jobb etter hvert. Og jeg føler ikke at bakgrunnen min så unik. Jeg har kolleger fra de fleste verdenshjørner, sier Ugbaad, som kom til Nord-Norge fra Nord-Somalia da hun var 9 år.

‒ Vi kom på familiegjenforening. Min onkel hadde flyktet hit sammen med min bror, så vi kom til Tromsø direkte fra Addis Abeba (hovedstaden i Etiopia) hvor vi hadde søkt tilflukt i et par år.

I Somalia har det vært mer eller mindre sammenhengende borgerkrig og væpnet rivalisering siden 1988. Fortsatt er landet svært utsatt for terroraksjoner, spesielt i sør.

Ved siden av flytende tromsøværing, holder Ugbaad på morsmålet somali, som hun rett som det er får bruk for i jobbsammenheng. Hun innrømmer at hun føler et ekstra ansvar når det kommer gravide til avdelingen med et annet opphav enn norsk.

‒ Akkurat nå kjenner jeg på at vi gjerne skulle hatt en kollega som snakker arabisk. Vi har for eksempel en del syriske familier i Nord-Norge, og det hadde vært fint å kunne ivareta dem på deres eget språk, sier jordmora.

Hvordan håndtere omskjæring

På Nord-Norges største fødeavdeling er det ikke lenger uvanlig med fødende som har andre morsmål enn norsk og samisk. Nettopp språket, det å bli forstått, er ekstra viktig for å skape trygghet i en sårbar situasjon som jo en fødsel gjerne er.

‒ Uansett hvor god tolk du har, forsvinner det nyanser om du ikke kan snakke direkte med den fødende. Ugbaad er helt unik og hun er en uvurderlig ressurs for oss i denne sammenhengen. I tillegg er hun alltid positiv, skryter avdelingsleder for Kvinneklinikken, Ingard Nilsen.

Han forteller hvordan Ugbaad har engasjert seg for å spre kunnskap i avdelingen om hvordan man best tar imot en fødende som er omskåret.

‒ Rundt 90 prosent av alle kvinner i Somalia er omskåret, og også hit til UNN får vi inn gravide som er omskåret. Jeg og en kollega har derfor tatt ekstra ansvar på dette området. På interne fagdager har vi formidlet både det kulturelle og det fysiske i forbindelse med omskjæring, og ikke minst hvordan disse fødende kan gjøres trygge på det de skal gjennom, forteller Ugbaad.

‒ For meg er det viktig å behandle alle mennesker med respekt. Selv om vi i Norge reagerer svært negativt på at kvinner er omskåret, så kan vi ikke la dette gå ut over de som er det. Og foreldrene deres har jo ikke foretatt dette for å mishandle datteren sin. De har gjort det i en tro på at omskjæring var den største gaven de kunne gi en datter. For meg har det vært viktig å snakke om dette.

Ofte er det Ugbaad som ivaretar akkurat denne pasientgruppen. Om hun finner det nødvendig, gir hun gjerne ut sitt private telefonnummer til pasienten, slik at kvinnen kan nå henne direkte med sine spørsmål.

Barndomsdrøm

Selv har Ugbaad fått bli mamma to ganger. Ved siden av ei aktiv lita frøken på snart ett, som nå lar pappaen få kjørt seg i pappapermisjon, har hun en sønn på 10 år fra et tidligere forhold.

‒ Indirekte var vel sønnen min årsaken til at jeg ville hjem til Tromsø igjen. Jeg tok sykepleierutdannelsen på Gjøvik, men så er jeg så veldig familiekjær. Da jeg ble gravid kjente jeg ekstra på at jeg bare måtte hjem igjen. Så fort eksamen var over, pakket jeg flyttelasset og kjørte nordover.

Før hun fikk fast jobb ved UNN, arbeidet hun ved Kvinneklinikken i helger og ferier ved siden av studier. Karriereveien staket hun ut tidlig.

‒ Jeg har alltid drømt om å bli jordmor. Mamma har fortalt meg at jeg pleide å leke fødsel med alle dukkene mine da jeg var liten. Midt i leken kunne jeg komme til henne med en dukke som skulle føde, og be om hjelp, sier Ugbaad og ler hjertelig.

Ugbaad er eldst av i alt syv søsken. Foreløpig har tre av dem blitt helsearbeidere. Det hun husker best fra den første tiden i Tromsø, er hvor umulig det var å få sove.

‒ Onkel snakket hele tiden om snø og mørketid og kulde når han skulle forberede oss på hva vi hadde i vente, men han nevnte ikke et ord om midnattssola. Da vi kom til Tromsø var det seint i mai. I Addis eller hjemme i Somalia var vi ungene vant til å gå å legge oss når det ble mørkt. Som regel allerede i sekstiden på kvelden. Jeg husker hvor fortvilet mamma var over at hun aldri fikk oss i seng. Vi lekte fortsatt i hagen rundt midnatt. Rullegardinene slapp inn lys, men vi var jo vant til stummende mørke netter. Så det endte med at hun teipet søppelsekker i soveromsvinduene for at vi skulle klare å sove, minnes Ugbaad, og ler den smittende latteren sin igjen.

Tar vare på språket

‒ Det eneste jeg savner fra hjemstedet mitt er muligheten til å gå ut i hagen og plukke moden guava eller mango. Det er et godt barndomsminne. De gangene jeg har vært tilbake på ferie, er det å få plukke guava et av høydepunktene.

Hun tenker at egne barn skal få verdien av å bli tospråklige.

‒ Men det går nå sånn passe, flirer hun.

‒ Jeg prøver å snakke somali med sønnen min hjemme, men han svarer stort sett alltid på norsk. Heldigvis tok mamma han med på ferie i fjor sommer. Da måtte han snakke somali hele tiden, så nå hjelper det på. Men det er stort sett kun med bestemora at han anstrenger seg for å bruke språket. Hun har vært lærer, så hun gir seg ikke så lett, smiler Ugbaad.

Hun og mannen, som opprinnelig er fra Etiopia, snakker begge somali. Slik får lillesøster enda bedre forutsetninger for å beherske språk nummer to.

‒ Når jeg tenker meg om har jeg faktisk venner fra hele verden her i Tromsø. Det har aldri vært vanskelig verken å få seg venner eller å trives her.

LES FLERE saker om utenlandske medarbeidere ved UNN her.

DET INTERNASJONALE UNN – BAKGRUNN:

• UNN er en kompetansearbeidsplass, der rundt 6.500 medarbeidere innenfor mange titalls yrkesgrupper hver dag bruker sin kompetanse til det beste for pasienter fra hele Nord-Norge.
• Kompetanse er mer enn fag. Det handler også om kulturell kompetanse, og om erfaring. Derfor er det en styrke for UNN å være mangfoldig, med medarbeidere fra nesten hele verden.
• Noen av medarbeiderne med utenlandsk opprinnelse havnet på UNN ved en tilfeldighet, noen fordi de fulgte en drøm, og noen med en dramatisk forhistorie.
• Ved utgangen av 2018 var det medarbeidere ved UNN fra 56 ulike nasjoner (seks verdensdeler).