Vinnerlaget på oppvåkningsavdelingen: Kirsten Marie Eliassen (fra venstre), Ann Iren Lein, Hilde-Irén Liland, Birgith J. Nerskogen, Ingvild Teigen, Sylvin Thomassen, Margareth Hansen, Siri Skoglund, Juliette Olsen, Maria Finsrud og Gerd Simonsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Vant forbedringspris for økt pasientsikkerhet

Vinnerlaget på oppvåkningsavdelingen: Kirsten Marie Eliassen (fra venstre), Ann Iren Lein, Hilde-Irén Liland, Birgith J. Nerskogen, Ingvild Teigen, Sylvin Thomassen, Margareth Hansen, Siri Skoglund, Juliette Olsen, Maria Finsrud og Gerd Simonsen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

Økt bevissthet og samhandling på tvers av ulike avdelinger bidro til at oppvåkningsseksjonen ved UNN Tromsø kunne motta Helse Nords forbedringspris denne uken.

Seksjonsleder Ann Iren Lein (til høyre) sammen med de to som har ansvar for å følge opp forbedringstavla på oppvåkningsavdelingen, Siri Skoglund og Kirsten Marie Eliassen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Slik ser diplomet fra Helse Nord ut på nært hold, med begrunnelse for forbedringsprisen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen
– De fleste opplever tissetrang og smerter lenge før det som til nå har vært definert som nivå for en overfylt urinblære, forklarer fagsykepleier Kirsten Marie Eliassen, og de oppdagelsene som er gjort i forbedringsarbeidet. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
I perioden fra 2015 til 2017 ble fokus satt på å forebygge overfylte urinblærer på operasjonspasienter.

– Utfordringen med overfylte urinblærer er mye større enn det i utgangspunktet kanskje høres ut. For pasientene er det både smertefullt og farlig, og de kan få varige skader, forklarer fagsykepleier Kirsten Marie Eliassen, som har stått sentralt i prosjektet.

Økt pasientsikkerhet

I dag har pasientsikkerheten økt, og det har gått over 100 dager siden sist det ble registrert et avvik ved oppvåkningsseksjonen. Det gjør seksjonsleder Ann Iren Lein stolt, samtidig som hun peker på at den viktigste grunnen til at hun som leder kunne motta diplom og 200.000 kroner fra Helse Nord på vegne av avdelingen, handler om evnen til å jobbe på tvers av avdelinger.

– Her hos oss har vi veldig engasjerte medarbeidere, som så at vi hadde store muligheter til forbedring innenfor akkurat dette området. Men det er avdelinger før oss i pasientforløpet som har vært nødt til å gjøre endringer for at vi sammen skulle oppnå positive resultater. I disse avdelingene har ikke utfordringen vært like tydelig som hos oss, påpeker hun.

Både Eliassen og Lein har forståelse for at bevisstheten om overfylte urinblærer tradisjonelt ikke har vært så stor på operasjonsavdelingene. 50 pasienter behandles her daglig, fristene er korte, kirurgene er travle og de 10 minuttene det krever å sjekke hver enkelt pasients volum og deretter legge inn kateter, blir samlet sett en uforholdsmessig høy tidsbruk.

Tre sentrale tiltak

– Hvordan er utfordringen løst?

– Gjennom å gjøre flere ting samtidig, forklarer Eliassen, og peker særlig på tre tiltak.

  • Kartlegging: Vi gjennomførte en grundig studie, som ga oss oversikt over hvilke pasienter som er i risikogruppen og som derfor krever oppmerksomhet allerede på kirurgisk avdeling. Slik ble innsatsen målrettet og tidsbruken redusert.
  • Kapasitet: Tidligere var mangel på blæreskannere på operasjonsavdelingene en årsak i seg selv til at færre pasienter enn ønskelig ble undersøkt. Ved å få økt denne kapasiteten, ble risikoen for avvik redusert.
  • Rutiner: Hos oss på oppvåkningen blir nå alle pasientene skannet innen en time fra de kommer hit.

Seksjonsleder Ann Iren Lein er veldig fornøyd med å kunne slå fast at det nå er gått mer enn 100 dager siden sist det ble registrert avvik, samtidig som hun er nøye med å understreke at selve forutsetningen for å kunne utføre godt og målrettet forbedringsarbeid, handler om at medarbeiderne fra starten av har vært flinke til å registrere det som måtte finnes av avvik.

Sikter mot nye innsatsområder

– Men den dagen det skulle oppstå et nytt avvik, så er dere brått tilbake til null dager siden forrige avvik og det er kanskje ikke like motiverende?

–Det kan vi jo si. Men jeg vet ikke hvorvidt vi skal fortsette å telle dager siden avvik på akkurat dette området. Vi kan slå fast at vi nå har fått implementert prosedyren både på avdelinger, i ANOP i tillegg til hos oss selv, og at vi nå kan rette oppmerksomheten vår mot nye innsatsområder som kan trenge forbedring. Vi har mottatt 200.000 kroner som vi kan bruke på tiltak for å bli bedre. Dette gir både inspirasjon og muligheter, sier hun.

– Hva blir det neste innsatsområdet?

– Medarbeiderne skal få være med på å definere innsatsområder. Vi skal samles til personalmøte, der alle medarbeiderne skal kunne bli involvert i beslutningen, sier hun.

LES MER om tildelingen av Helse Nords forbedringspris for første tertial 2018 her.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.