Tildelt pris for kontinuerlig forbedringsarbeid

Pasientene ved hjerte-, lunge-, og karkirurgisk avdeling på UNN Tromsø har siden 2009 systematisk blitt bedt om å gi tilbakemelding på sykehusoppholdet. Dette har bidratt til å bedre kvaliteten på pasientbehandlingen. Helse Nord belønner nå arbeidet med forbedringspris på 200.000 kroner.

Avdelingen får prisen fordi de rett og slett har satt pasientenes erfaringer i system, og kontinuerlig kartlegger hvordan den leverer sine tjenester.

Rolf Busund og Hillevi Knudsen studerer grafene som viser pasientenes respons på undersøkelsene de siste årene. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

– Pasientene får tilsendt et spørreskjema seks uker etter at de har vært innlagt hos oss. 70 prosent av dem fyller ut og returnerer, hvilket gir oss et godt faktagrunnlag for hvordan vi leverer og hva vi kan forbedre. To ganger i året får vi en oppdatert oversikt fra Kvalitets- og utviklingssenteret ved UNN over tilbakemeldingene vi har fått, forteller oversykepleier Hillevi Knudsen som sammen med fag- og forskningssykepleier Tove Aminda Hanssen og overlege Rolf Busund er ansvarlige for at avdelingen satser på dette arbeidet.

Forskning fra 90-tallet

Mer enn 90 prosent av pasientene har så langt rapportert at de i stor eller meget stor grad er tilfreds med både pleien og behandlingen de har fått ved UNN. Men det har ikke alltid vært sånn. Avdelingens forskning på pasienttilfredshet startet egentlig på slutten av 90-tallet med psykiater Tore Sørlis doktorgradsarbeid, hvor han blant annet involverte sin bror, thoraxkirurgene Dag Sørli og Rolf Busund, i tillegg til psykolog Svein Bergsvik.

Hjertepasientene ble bedt om å gi sin tilbakemelding på hvordan de opplevde kontakten med pleierne og legene på avdelingen, og ikke minst hvordan de opplevde informasjonen de fikk. Det viste seg at disse tre momentene hadde stor betydning for hvor god helse pasienten opplevde å ha tilbake i vanlig dagligliv etter operasjonen. Forskningen endte den gang opp i en randomisert studie av pasientene.

Man ga den ene gruppen særdeles grundig informasjon, der de fikk se video som beskrev forløpet de skulle gjennom og mottok informasjon fra spesialsykepleiere om alt som skjedde underveis. Til slutt fikk de råd om hvordan de burde drive opptrening etterpå.

Grafene viser tilbakemeldingene pasientene har gitt i perioden 2009-15.
Den andre gruppen fikk den standardiserte informasjonspakken fra avdelingen, som i hovedsak besto av 12-15 ulike flyere med informasjon som pasienten ble bedt om å lese, for så å selv tenke ut spørsmål de ville ha svar på. Denne studien, som ble publisert rundt 2007, viste at pasientene i den første gruppen – de som altså fikk individuelt tilrettelagt informasjon – mestret hverdagen sin bedre etterpå, og hadde mindre angst og depresjon som følge av sykdommen sin enn den andre gruppen.

I system fra 2009

– Da vi så effekten fant vi ut at vi ønsket å kartlegge pasientopplevelsen bedre, og gi bedre informasjon. Vi endte opp med å lage et gjennomarbeidet hefte hvor vi samlet all informasjon på en konkret og lettfattelig måte, også den om hvordan pasienten burde forholde seg til sykdommen i ettertid. Så brukes altså spørreskjemaet for å følge med om det er områder underveis hvor vi presterer dårlig, eller om det er trender og nye krav som gjør at behovene endrer seg, forklarer Tove Aminda Hanssen.

De hjerteopererte har blitt kartlagt helt siden 2009. Fra og med 2015 er samtlige pasienter ved avdelingen inkludert og det er laget tre ulike hefter: En for hjerte-, en for kar- og en for lungeopererte. I gangen henger postere med informasjon om kartleggingen slik at pasientene kan lese hva tallene brukes til. Pasientene som svarer i undersøkelsen er selvsagt anonyme.

– Så er det jo ikke noe poeng i å hente inn all denne informasjonen om vi ikke hele tiden bruker dem til å forbedre oss. Selve innsamlingen er også så vidt krevende at vi i perioder med krav til innstramming hele tiden har måttet vurdere om vi har råd til å bruke ressurser på dette. Men vi har til nå konkludert med at det er et for viktig kvalitetsarbeid til å la være, forteller Busund.

Også viktig for personalet

De tre lederne mener at det ikke bare er pasientene som har nytte av at deres opplevelser kartlegges.

Helse Nords Forbedringspris:
* For å stimulere til forbedringsarbeid oppfordrer Helse Nord RHF tre ganger i året miljøer i helseforetakene til å konkurrere om 200 000 kroner.

* Målsettingen med forbedringsprisen er å få økt oppmerksomhet om alle de gode forbedringsprosjektene som fører til at vi løser oppgaver på en effektiv, sikker og kvalitativt god måte, samt å stimulere til hurtigere overføring av gode idéer til hele foretaksgruppen.

* Prisen har vært delt ut hvert tertial siden sommeren 2012.

* Forbedringsprisen for første tertial 2017 går altså til hjerte-, lunge- og karkirurgisk avdeling ved UNN Tromsø. De mottar prisen for prosjektet «Systematisk innhenting av brukererfaringer – Et bidrag til bedre kvalitet i pasientinformasjonen».

– Vi går gjennom resultatene i personalmøter. Jeg opplever at måten vi ivaretar pasientene på, og disse tilbakemeldingene, bidrar til økt arbeidsglede og en stolthet over å tilhøre akkurat denne avdelingen, sier overlegen.

– Samtidig opplever vi å ha oversikt, og vi vet rimelig raskt om tiltak i avdelingen går ut over pasientene i positiv eller negativ retning, supplerer Knudsen.

Alle tre er tydelige på at slikt kvalitetsarbeid må forankres og gis eierskap i avdelingsledelsen. Ellers vil det ikke fungere.

– Og så er det en periode i starten av slikt arbeid hvor du bare må stå i det, og jobbe systematisk for å få rutinen på plass, sier Hanssen.

– Hva skal dere gjøre med prispengene?

De humrer lett alle tre.

– Vi har alltid mye vi ønsker oss som vi ikke har ressurser til å få gjennomført. Noe av dette skal vi bruke på kurs og kompetansebygging, og så skal vi ta alle ansatte med på en miljøtur som inkluderer både faglig påfyll og tiltak for arbeidsmiljøet. Det er viktig å markere sine seire, og denne prisen gir viktig inspirasjon for å stå på videre.

Helse Nords Forbedringspris:
* For å stimulere til forbedringsarbeid oppfordrer Helse Nord RHF tre ganger i året miljøer i helseforetakene til å konkurrere om 200 000 kroner.

* Målsettingen med forbedringsprisen er å få økt oppmerksomhet om alle de gode forbedringsprosjektene som fører til at vi løser oppgaver på en effektiv, sikker og kvalitativt god måte, samt å stimulere til hurtigere overføring av gode idéer til hele foretaksgruppen.

* Prisen har vært delt ut hvert tertial siden sommeren 2012.

* Forbedringsprisen for første tertial 2017 går altså til hjerte-, lunge- og karkirurgisk avdeling ved UNN Tromsø. De mottar prisen for prosjektet «Systematisk innhenting av brukererfaringer – Et bidrag til bedre kvalitet i pasientinformasjonen».

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.