Kvalitet og utviklingssjef Einar Bugge (til venstre) etterlyser spissere og tydeligere satsing for UNN-forskningen. Direktør Anita Schumacher har en klar ambisjon om å styrke forskningsaktiviteten ved UNN, men erkjenner at det ikke finnes noen enkel vei til målet. I midten sitter Arthur Revhaug og Bjørn Yngvar Nordvåg (nærmest Schumacher). Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Varsler forskningsløft ved UNN

Kvalitet og utviklingssjef Einar Bugge (til venstre) etterlyser spissere og tydeligere satsing for UNN-forskningen. Direktør Anita Schumacher har en klar ambisjon om å styrke forskningsaktiviteten ved UNN, men erkjenner at det ikke finnes noen enkel vei til målet. I midten sitter Arthur Revhaug og Bjørn Yngvar Nordvåg (nærmest Schumacher). Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

UNN har tapt terreng på forskningsaktiviteten sammenliknet med de andre norske sykehusene. Det er en trend direktør Anita Schumacher ønsker å bryte.

– Vi skal drive med forskning her ved UNN – også på grunnforskningsnivå – og dette krever selvsagt en klar vilje til satsing!

– Hvis vi skal løfte forskningen, må forskningen løftes inn i ukeplanene. Tiden er over da forskning ble gjort «ved siden av» - på lørdags kveld og søndag formiddag, erklærte veteran Arthur Revhaug. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Den tydelige marsjordren ble avgitt i en paneldebatt som avsluttet en inspirerende forskningsdag ved NOR-klinikken, en dag bestående av et tett program med hele 15 foredrag.

Sterke bånd til UIT

– Jeg kan ikke UNN-historien inngående, og jeg er klar over at det finnes grenser for mye av erfaringen min fra Ahus som har direkte overføringsverdi til UNN. Men jeg mener den tydelige bevisstheten Ahus over flere år har hatt på forskning, lar seg overføre. Og jeg legger heller ikke skjul på at den fysiske nærheten og tradisjonene for samarbeid mellom UNN, UiT og Tromsøundersøkelsen var blant de viktigste motivasjonsfaktorene for at jeg ønsket meg hit, sa hun.

Temaet for paneldebatten var treffsikker selverkjennende: «Hvorfor har UNN lavere forskningsproduksjon enn andre universitetssykehus – og hva kan vi gjøre for å øke forskningsaktiviteten?». I tillegg til å dyrke samarbeidet med universitetet, ramset Schumacher opp fem sentrale punkter som vil kunne bidra til å øke aktiviteten.

  • Ansvaret for forskningen må tydeliggjøres blant ledere; erkjennelsen av at UNN skal drive med forskning i tillegg til pasientbehandling.
  • Forskningsgruppene skal involveres i spørsmålet, fordi det er disse gruppene som bærer utviklingen og besørger ringvirkningene.
  • UNN må sørge for å ha forskningsadministrative ressurser. En av de viktigste utfordringene handler om å kunne trekke til seg ekstern finansiering, og dette kan det hende vi trenger hjelp til; å formulere de gode søknadene, rett og slett.
  • UNN må fortsatt være gode på å bygge sterke faglige nettverk, både nasjonalt og internasjonalt.
  • Vi må vektlegge forskningserfaring ved rekruttering av nye medarbeidere.

Trenger å stake ut satsingsområder

Arthur Revhaug, i panelet titulert som «forskerveteran», var glad for at direktøren uttrykte seg så tydelig om samarbeidet med UiT, Norges arktiske universitet.

– Det er veldig viktig at det ikke oppstår noen stor splittelse mellom disse to organisasjonene, som det av og til kan være grunn til å frykte for. Universitetet har sine kritiske synspunkter på UNN – og motsatt – men for forskningsaktiviteten er samspillet viktig. Så kan vi gjerne foreta kritiske gjennomganger, for eksempel på kombinasjonsstillingene, og fordelingen mellom undervisning og forskning, sier han.

Revhaug hadde flere punkter på «sin» liste over hvilke tiltak som må på plass for å øke forskningsaktiviteten ved UNN. For flere av disse tiltakene er «prioritering» nøkkelordet – prioritering av tid, og prioritering av områder.

– Vi kan gjerne snakke generelt om å prioritere å sette av tid til forskning. Samtidig har vi erfart at gjøremål som ikke står oppført i ukeplanene, heller ikke blir utført. Forskningsaktiviteten kan ikke bedrives på lørdag kveld og søndag formiddag; denne aktiviteten må inn i disse planene, sa han.

Arbeidsutvalget som arrangerte Forskningsdagen er fornøyd med både gjennomføring og oppmøte, og forsiktige optimister med tanke på UNN-forskningen. Fra høyre: Khaled Meknas, Gunnstein Bakland, Torill Davida Nilsen og Audny Anke. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
Tidsfaktoren er ikke det eneste som må prioriteres. Også forskningsområdene trenger å være gjenstand for en kritisk prioritering, og for dette fikk Revhaug full støtte fra Kvalitet- og utviklingssjef Einar Bugge.

– Man kan ikke være god på alt – heller ikke innenfor forskning – så derfor er det viktig at vi velger våre dedikerte områder, hvor vi kan levere forskning av høy kvalitet, sa han.

Bugge mener det er gode grunner til å hevde at Helse Nords forskningsstrategi favner for bredt, og trenger å spisses og tydeliggjøres mer.

– Vi må forske på det vi har; de pasientene vi har, for eksempel, noe Tromsøundersøkelsen er et eksempel på, sa Bugge, og mente dette ikke er det eneste fortrinnet som fremstår som usynlig i strategiene på området.

– Ved UNN har vi Europas beste PET-forskningsfasiliteter. Det burde åpne for en ambisjon om å drive Europas beste PET-forskning, men det er vanskelig å se denne ambisjonen. Ved UNN har vi Nasjonalt senter for e-helseforskning, men heller ikke dette fortrinnet er lett å oppdage i strategiene, sa Bugge.

LES OGSÅ: PET-senteret får nøkkelrolle i nasjonal forskningssatsing.

Vil nyansere det kritiske bildet

Einar Bugge betviler ikke premisset for debatten – at UNN har tapt terreng på forskning sammenliknet med de andre store sykehusene i landet. Samtidig valgte han å nyansere bildet noe.

– For 10-12 år siden foretok vi en egen opptelling av forskningsaktiviteten vår, både med hensyn til doktorgrader og vitenskapelige publikasjoner. Den gang fant vi ut at vi befant oss på et brukbart nivå, og vi ligger altså omtrent på samme nivå som i dag. At vi taper terreng betyr altså ikke at aktiviteten vår har blitt mindre, men at de andre sykehusene har økt aktiviteten sin mer enn hva vi har klart å gjøre, påpekte han.

Også klinikksjef ved NOR-klinikken, Bjørn-Yngvar Nordvåg, ønsket å nyansere det kritiske utgangspunktet noe. Ikke minst fordi UNN får «dårlig betalt» for forskningsaktiviteten sin i de statistikkene som utarbeides. Når UNN publiserer i samarbeid med andre aktører, deles denne scoren på de aktørene som står bak forskningen, noe som reduserer scoren til UNN.

Overlege og ortoped Ann Kristin Hansen har forsket på hvorfor pasienter velger operasjon utenfor Helse Nord, og la frem sine resultater på forskningsdagen. Foto: Per-Christian Johansen

– Jeg tror ikke vi må føre denne diskusjonen som om det ikke foregår forskning ved UNN. Men mye av aktiviteten vår trenger å bli mer spisset. Og mye av det kvalitetsarbeidet som bedrives ved UNN kan gjerne også gjøres til forskning, mener han.

– Handling må til

Nordvåg erklærte at hans egen klinikk kommer til å utarbeide sin egen strategi for forskning, og at Forskningsdagen og alle innspillene som er fremkommet i løpet av denne dagen vil være sentral i utarbeidelsen av denne strategien.

Det er Khaled Meknas glad for. Meknas leder forskningsutvalget ved NOR-klinikken og arbeidsutvalget som arrangerte Forskningsdagen, og han er forsiktig optimist på UNNs vegne.

– Jeg tror likevel det viktigste nå ikke handler om strategier, men om handling. Vi må rett og slett gå i gang!

– Tror du Forskningsdagen kan bidra til å skape ny fart i arbeidet med forskningen ved UNN?

– Jeg håper det, for jeg opplever en ny bevissthet. Oppmøtet har vært veldig godt, og det er veldig gledelig å se at direktøren satte av hele dagen på å delta her. Det vitner om en interesse jeg ikke har sett tidligere, bemerker han.

LES FLERE saker om forskning ved UNN her.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.