Venteliste av barn med autisme

Aldri før har Barnehabiliteringen ved UNN Tromsø hatt så stor pågang på behandlingsformen EIBI, og har for første gang barn på venteliste for oppfølging.

Les mer
Oddmar Ole Steinsvik er leder for Barnehabiliteringen ved UNN Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress
De siste par årene har Barnehabiliteringen opplevd en stor dreining angående hvor tidlig de får henvist barn med autisme. Samtidig har de også nær doblet antall barn og unge som henvises med ønske om hjelp for autismespekterforstyrrelser.

– Nå får vi de ofte hit før de er to år gamle. Akkurat nå har vi 20 team i gang rundt ulike barn, og mellom seks og syv på venteliste. Aldri tidligere hatt vi hatt så mange barn i førskolealder i oppfølging samtidig. Det er åpenbart større kunnskap om tidlige tegn på autisme ved barnehagene og i PPT, sier enhetsleder Oddmar Steinsvik.

Han er glad for at barna med mulig autismediagnose blir oppdaget tidligere, fordi det er en krevende behandling og viktig å starte tidlig for å få gode resultater.

– Men det er en stor bekymring at vi har manglende kapasitet til å følge opp. Dette har vi meldt fra om både til UNNs ledelse og til Helse Nord, sier Steinsvik.

Barna med autisme blir ikke ferdigbehandlet eller kurert, og det er svært viktig med gode overganger mellom barnehage og skole og videre inn i utdanningsløpet.

– De beste læremestre for barn er andre barn. Hvis «våre» barn kommer opp og kan delta i gruppeaktiviteter, får de større progresjon i utviklingen.

De barna som ikke kommer på et slikt nivå har større risiko for å tape ferdigheter om intensiteten i treningen går ned.

De fleste barna med autisme lærer å snakke noe. 90-95 prosent får funksjonelt talespråk.  Ei lita gruppe på rundt fem prosent må ha alternativ kommunikasjon.

Nyhetsbrev

Få tilsendt nyhetsbrev for Pingvinavisa første dag i hver måned.