Den nye driftslederen ved UNN Narvik er ikke født på Narvik sykehus, men hun er vokst opp her. Da jobben som driftsleder ble ledig i den spennende fasen mellom gammelt og nytt bygg, kjente Vibeke Haukland på at hun ikke kunne la være å legge seg først i V-formasjonen.

Den nye sjefen er allerede på vei til neste avtale, men stopper smilende for å la seg fotografere foran initialen sin. V-en omkranser hele den ærverdige gamle sykehusbygningen Jan Inge Hovig har tegnet som et presidentpalass på tomta med utsikt over hele byen.
Hun kommer halsende fra et møte i tomta til det som skal bli det nye UNN Narvik. Nybygget får utsikt rett mot den nye Hålogalandsbrua, og blir en av de første bygningene du kommer til ved ankomst Narvik nordfra.

Når Vibeke Haukland først skulle ta over ledelsen, holdt det ikke med ett sykehus. Hun skal ha kontroll på to, og det handler ikke bare om selve byggingen av Nye UNN Narvik. Det nye sykehuset blir en eneste stor innovasjon av hele helsetjenesten: Kommune og stat bygger sine helsetilbud inn under samme tak. Og ikke nok med det: På dette huset skal hele mennesket behandles. Enten det handler om somatiske sykdommer, rus- eller psykiske lidelser.

Les også: Blir et sykehus for hele mennesket

Følte det var riktig

‒ Jeg kjente på hele meg at dette kunne jeg ikke la være. I den fasen vi er i nå, er det viktig å ha en leder som er lokal og som kjenner driften og huset. Men misforstå meg ikke: Dette handler ikke om å «ta en for laget». Du må virkelig ville ha en slik jobb. Nå ville jeg det, understreker Vibeke.

Hun er en blanding av spent, stolt og stresset, ved tanken på alt det hun og alle andre ansatte ved UNN Narvik skal få til de nærmeste årene.

‒ Fordelen er at jeg ikke er alene, og at jeg og vi har vært tett på prosessene så lenge. Jeg tenkte at dette burde jeg få til sammen med alle de andre, slik min stillingsbeskrivelse definerer det: Som en overordnet, samlende og koordinerende leder.

Siden hun kom fra stillingen som hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund, kjentes det ikke naturlig å ha en overlapp sammen med avtroppende driftsleder Gry Andersen. Det ble mest ryddig å holde de to rollene helt adskilt. Samtidig er hun bevisst på at noen kanskje kan ha problemer med det kontante hamskiftet mellom tillitsvalgt og toppleder, men Vibeke er opptatt av å opptre så ryddig det går an.

‒ Det positive er at selv om det blir mye jobb så er dette et veldig lystbetont prosjekt. Vi gleder oss alle veldig, selv om det ennå er det veldig mye som skal på plass.

Les også: Blir ny driftsleder ved UNN Narvik

Kjennskap til hele UNN

Hele UNN Narvik har fremstått med en positiv energiboost helt siden vedtaket om nytt sykehus ble fattet. Vedtak som Vibeke selv har vært med på som ansattrepresentant i UNN-styret siden 2011.

‒ Jeg tenker at min erfaring fra styret med å ta beslutninger på vegne av hele UNN, og det å kjenne til hele sykehuset, er gunstig for meg i rollen som driftsleder. Jeg har fått være involvert i overordnede strukturer, og skjønner hvordan man er rigget med beslutningsprosesser inn mot Helse Nord og departementet.
Nye Narvik sykehus har vært en stor utfordring å ta tak i. Mange av løsningene som bygget skal romme, har aldri vært laget på denne måten før. I alt 11 organisasjons­utviklings­prosesser med medvirkning fra brukerne og kommune har gått på kryss og tvers gjennom hele sykehuset før en eneste strek av sykehuset ble tegnet. I tillegg kommer det stadig nye «OU-er» som de innfødte nå kaller dem.

‒ Jeg tenker at vi har gått riktig ombord i dette, men bare det å løfte hodet til å tenke ut de beste løsningene uten å la seg begrense av det vi har og er vant til, var en jobb i seg selv.

Fagfolkene først
For Vibeke har det vært viktig å sikre medvirkningen fra ansatte: At de som skal jobbe i de ulike seksjonene og funksjonene deltar i arbeidet med å planlegge nybygget riktig.
Selv har hun deltatt på overordnet nivå.

‒ Planleggingsarbeidet må gjøres tettest mulig på brukeren og fagfolkene som vet hva hverdagen krever, påpeker hun.

I det de omsider fikk satt to streker under svaret og spaden var klar til å gå i jorda, kom Covid-pandemien. Det ble nødvendig å gå gjennom hele bygget på nytt for å se om det nye sykehuset ville tåle en slik stresstest. Og joda: Nye UNN Narvik kan ivareta en pandemisituasjon av denne typen vi har hatt nå. Sykehuset kan ha helt lukkede sløyfer for å kunne ta imot pasienter med smitte, uten å bygge egne pandemimottak.

‒ Dette var syretesten, og det var en stor lettelse at alt fungerte. I verste fall kunne vi fått pålegg om å gjøre om, og det kunne ført til store ekstra kostnader og forsinkelser. Isteden ble det skryt fra helseministeren, røper hun.

Driftslederen tar det som et tegn på at planleggingen er god nok. Ellers må de bare ta ting som de kommer. Noe hun allerede har fått erfaring med, selv om hun bare har hatt rollen som driftsleder siden 19. mars.

‒ Det har gått litt 24/7 nå i starten. På toppen av alt fikk vi flere smitteutbrudd. Både i lokalsamfunn og på malmbåt. Plutselig var det jeg som skulle kalle inn til pandemimøte og koordinere dette arbeidet, og det hadde jeg jo aldri gjort før.

10 år i København
Multitasking er hun ikke fremmed med. De er voksne nå, men da Vibeke først bestemte seg for å få barn, kom det en datter og to sønner i løpet av tre år. Senere har hun fått enda en datter med sin nåværende ektemann.

‒ Jeg tok sykepleierutdanningen min i København, og jeg og min daværende mann bodde i den danske hovedstaden i 10 år. Siden ungene kom så tett, rakk jeg faktisk å jobbe noen år på kirurgisk avdeling ved Rikshospitalet i disse årene. Men da ungene kom ønsket vi oss hjem til Narvik igjen. Eldstejenta var fire år da vi flyttet.

Vibeke er selv halvt dansk, og medgir nølende at hun snakker språket.

‒ I lukkede rom, flirer hun.
‒ For nordmenn høres det nok dansk ut det jeg sier, men ikke for danskene.

Hun fikk jobb på intensiven da hun kom tilbake til Narvik sykehus, som har vært en del av livet hennes bestandig.

‒ Pappa er fra Narvik og jeg var ett år da vi flyttet hit i 1971. Jeg har ikke tall på alle gangene vi spiste middag i kantina her mens vi var små og mamma jobbet helgevakt. Hun var operasjonssykepleier.

Det var mammaens danske røtter som lokket Vibeke til København. At hun valgte samme yrkesvei som moren var mer tilfeldig.

‒ Jeg ble tidlig med i hjelpekorpset og var vel litt tiltrukket av «blålys-yrkene».

Ledererfaring
Spesialisering med mye reising ble av praktiske årsaker og tre små barn på hjemmebane, vanskelig.

‒ Isteden ble jeg assisterende leder og i flere perioder også konstituert leder ved det som var en sammenslått avdeling med intensiv, akuttmottak og dagkirurgisk avdeling. Det er fra 10 år her med en stor personalgruppe at jeg har min ledererfaring, ved siden av mine 10 år som hovedtillitsvalgt.

Vibeke vet det er et fortrinn å ha fått innsikt i resten av UNN gjennom styrearbeid. Et slikt helikopterblikk på organisasjonen er relativt sjeldent, og fortsatt har UNN HF en stor jobb å gjøre i å utnytte sine fortrinn enda bedre på tvers av geografien.

‒ Geografien er absolutt til hinder for godt samarbeid: Når man er ute av syne så blir man lett glemt. Sånn er det bare. Klinikkstrukturen gjør at man må tas mer med her ute også, men det kunne vært enda bedre. Jo mer pressa man blir i hverdagen, jo mer tunnelsyn får man. Det er ei utfordring vi må jobbe med over hele sykehuset, sier hun bestemt.

Og så løper hun inn, kanskje for å gjøre nettopp det.