Vil utgjøre en forskjell for skrøpelige eldre

Tilbakemeldinger så langt tyder på at samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten  i et pasientsentrert helsetjenesteteam gjør tjenestetilbudet for eldre pasienter bedre.

Overlege Anne Grethe Olsen (i midten) og pasientkoordinator Birgitte Forsaa Aabotsvik (til høyre) fortalte om erfaringene så langt med pasientsentrert helsetjenesteteam under konferansen Geriatri i Nord denne uken. Til venstre Inger- Lise O. Høgtun, koordinator og hovedansvarlig for konferansen. Foto: Per-Christian Johansen
Under den regionale nettverkskonferansen Geriatri i Nord denne uken var ”etikk og prioritering” tema. Da var også riktig behandling av skrøpelige eldre, til rett tid og på rett sted, et tema.

Overlege Anne Grethe Olsen og pasientkoordinator Birgitte Forsaa Aabotsvik var blant dem som fortalte om erfaringene i samarbeidet om et tverrfaglig pasientsentrert helsetjenesteteam mellom UNN og Tromsø kommune som ble etablert på tampen av fjoråret. Hovedhensikten er å bidra til et bedre pasientforløp for skrøpelige eldre.

Kan utgjøre en forskjell

Siden nyttår har teamet vært involvert i rundt 100 pasienter, med en gjennomsnittsalder på 78,6 år. 32 prosent av disse ble henvist fra fastlegen, åtte prosent fra kommunal institusjon og 60 prosent fra UNN. Svært mange av dem har hatt flere hjemmebesøk av helsetjenesteteamet. Og tilbakemeldingene fra pasienter og samarbeidspartnere er så langt positive.

– Erfaringene våre er at pasienter som følges av de samme fagpersonene både når de behandles på sykehus og når de er hjemme, kan utgjøre en forskjell. Dette håper vi forskningen også vil bekrefte etter hvert, sier Anne Grethe Olsen.

Hun mener teamet også kan bidra til at pasientene kommer på rett behandlingsnivå.

– Det er viktig å kunne bruke tid på pasienten, og gjøre gode vurderinger med tanke på tjenestetilbud, ventetid og prioritering, forklarte Olsen i sin presentasjon under Geriatri i Nord.

Sammensatt team

Det pasientsentrerte helsetjenesteteamet i Tromsø er sammensatt av overlege, sykepleiere fra både UNN og hjemmetjenesten, farmasøyt, fysioterapeuter, ergoterapeuter og helsesekretær. Nå er det også bevilget midler til forskning og testing av ny teknologi til prosjektet, som foreløpig løper ut 2016.

– Gjennom teamet tetter vi hull mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi har ulik kompetansen, som i sum utfyller hverandre. Vi i hjemmetjenesten kjenner pasienter og pårørende svært godt i trygge omgivelser på hjemmebane, og kan bistå med nyttig informasjon i teamet, forklarte spesialsykepleier i hjemmetjenesten og pasientkoordinator i prosjektet, Birgitte Aabotsvik.

Forbedringsmuligheter

Samtidig ser man fortsatt store forbedringsmuligheter i samhandlingen mellom sykehus og kommune. Eksempelvis gjennom felles kulturbygging, forbedring av legemiddellister og bedre felles oppfølgingsplaner. Også ved overføring av utskrivningsklare pasienter fra UNN til kommunen kan den helhetlige tenkingen utvikles.

– Kjenner spesialistene ved UNN til hvilke forhold og kompetanse pasienten blir møtt med i primærhelsetjenesten til enhver tid, spurte sykehjemsoverlege Inga Lyngmo fra Seminaret omsorgs- og rehabiliteringssenter.

Nettverkskonferanse Geriatri i Nord samlet for øvrig knapt 200 deltakere fra hele landsdelen for å diskutere temaet ”Etikk og prioritering”. Blant foredragsholderne var klinikkoverlege ved akuttmedisin Mads Gilbert, geriaterne Sigurd Sparr og Torgeir Engstad, professor Reidun Førde fra Universitetet i Oslo, sykehusprest Håkon Augdal og pårørende Laila Lanes.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.