Her er et medisinsk mottaksteam ved akuttmottaket i Tromsø i trening for å terpe på arbeidsoppgaver i forbindelse med mottak av potensielle sepsispasienter (blodforgiftning). Bak til høyre i oransje vest står teamleder og lege Helena Lauvrak, mens fagsykepleier Tone Sæthermoen (nummer fire fra venstre) følger med på gjennomføringen. Foto: Per-Christian Johansen

Øving og tett oppfølging gir positive resultater

Her er et medisinsk mottaksteam ved akuttmottaket i Tromsø i trening for å terpe på arbeidsoppgaver i forbindelse med mottak av potensielle sepsispasienter (blodforgiftning). Bak til høyre i oransje vest står teamleder og lege Helena Lauvrak, mens fagsykepleier Tone Sæthermoen (nummer fire fra venstre) følger med på gjennomføringen. Foto: Per-Christian Johansen

En avslørende rapport fra Helsetilsynet fikk fart på arbeidet i Akuttmedisinsk klinikk. Nå er medisinske mottaksteam etablert ved akuttmottaket i Tromsø, og kontinuerlig øving og evaluering bidrar til økt pasientsikkerhet.

Teamleder Helena Lauvrak, lege i spesialisering ved Hjerte- og lungeklinikken, har styringen i mottaksteamet og sørger for at prosedyrene følges i oppfølgingen av pasienten. Foto: Per-Christian Johansen
Trine Olsen, overlege og avdelingsleder ved gastro og nyremedisinsk avdeling i Medisinsk klinikk, har de siste månedene hatt ansvaret for forbedringsarbeidet i akuttmottaket. Tre ganger i uken holder hun tavlemøter med de ansatte for å evaluere mottaksarbeidet og spesielt oppfølgingen av sepsispasienter (blodforgiftning). Foto: Jan Fredrik Frantzen
Tavlemøtene i regi av Trine Olsen (til venstre) er blitt en god læringsarena for mange ansatte som er involvert i arbeidet i akuttmottaket ved UNN Tromsø. Foto: Jan Fredrik Frantzen

Det er tirsdag morgen ved UNN i Breivika. I akuttmottaket er det rolig og lite pasienter. Bak dørene til akuttrommet er imidlertid aktiviteten stor. Der øves det på mottak av alvorlig syke pasienter, som i mange tilfeller kommer inn med sepsis (blodforgiftning).

Da står det om minutter før behandling med antibiotika, oksygen og væskebehandling må være igangsatt.

– Arbeidet med å etablere medisinske mottaksteam i akuttmottaket var i gang før sepsisrapporten fra Helsetilsynet ble presentert. Men den bidro til ekstra oppmerksomhet rundt problemstillingen, og siden 1. mars har den nye ordningen vært i bruk. Det innebærer ekstra beredskap med dedikerte mottaksteam, daglig kontroll av mottakene som blir gjort, oppsummering på felles tavlemøter tre ganger i uka, samt kontinuerlige øvelser med mottaksteamene, sier overlege Trine Olsen som leder forbedringsarbeidet i akuttmottaket ved UNN Tromsø.

Gode resultater

Tilsynet som ble gjennomført i januar i år avslørte at flertallet av pasienter med sepsis ikke fikk behandling med antibiotika innen de tidsfrister som gjelder i nasjonale retningslinjer. I rapporten fremgikk det at ni av 18 pasienter med alvorlig sepsis måtte vente over to timer før de fikk antibiotika. 14 av 18 ventet over en time.

I tillegg avdekket rapporten mangler på klare rutiner i mottaket, og uerfarne leger brukte lang tid på å undersøke og beslutte igangsetting av behandling.

Les hele rapporten etter tilsynet her.

– Dette handler om mottak av en viktig pasientgruppe, som vi også registrerer en økning av. Hvert døgn innlegges i snitt tre akutt dårlige indremedisinske pasienter med behov for mottaksteam. To av tre akutt dårlige indremedisinske pasienter har sepsis med organsvikt eller sepsis i henhold til skåringsverktøyet qSOFA (se faktaboks lenger ned på siden). Disse pasientene trenger straks tiltak innen en time. Sepsistilsynet viste at kun 26 prosent ble fulgt opp adekvat med antibiotika, væsketerapi og oksygenbehandling i løpet av én time. Nå er vi oppe i mer enn 80 prosent. Det viser at arbeidet så langt har gitt resultater, forklarer en tilfreds Trine Olsen.

Hun mener etableringen av mottaksteam har vært riktig vei å gå. Når teamet alarmeres, samles vakthavende medisinske leger – samt anestesilege, to sykepleiere og bioingeniør i akuttrommet. Radiograf og anestesisykepleier er i tillegg i bakhånd ved behov.

– Dette gir pasientene en systematisk undersøkelse i prioritert rekkefølge. Teamet avklarer raskt behov for organstøttende behandling, samt eventuelle behov for snarlig oppstart av antibiotika hos sepsis-pasienter, legger Olsen til.

– Viktig forbedringsarbeid

Helena Lauvrak, lege i spesialisering ved Hjerte og lungeklinikken, er blant dem som går vakter i akuttmottaket. Hun fungerer da som leder i de nyetablerte medisinske mottaksteamene.

For henne har den nye organiseringen vært positiv, også de praktiske øvelsene som gjennomføres.

– Det er viktig å drive forbedringsarbeid, og det får vi til gjennom regelmessig øving. Å jobbe i team er bra, ikke minst for de alvorlig syke pasientene som umiddelbart blir møtt av kompetent personell, sier Helena Lauvrak.

De nye medisinske mottaksteamene alarmeres dersom et sett forhåndsdefinerte kriterier tilsier det.

– Alle er klare på sin rolle og vi skaffer oss oversikt på situasjonen i fellesskap. Å jobbe med så store team går greit dersom alle er klar på sin rolle, legger Lauvrak til.

Tavlemøter som læringsarena

Skåringsverktøyet qSOFA:

* quick SOFA (qSOFA) skal brukes som skåringsverktøy for å identifisere mulig sepsis. Dette er en enklere variant av SOFA (Sequential Organ Failure Assessment Score). Men SOFA krever laboratoriesvar, og å vente på svarene kan forsinke behandling. Derfor skal qSOFA brukes for å identifisere dem det haster mest med.

* qSOFA har tre kriterier: Respirasjonsfrekvens, systolisk blodtrykk og mental status etter Glasgow Coma Scale. Respirasjonsfrekvens lik eller over 22, blodtrykk lik eller under 100 og endret mental status gir utslag på qSOFA.

* Utslag på to eller flere kriterier og mistenkt infeksjon betyr at pasienten kan ha organsvikt. Da skal lege raskt tilse pasienten og antibiotika være startet opp innen 60 minutter.

Tross gode resultater de drøyt to første månedene, ser ikke Trine Olsen noen grunn til å senke skuldrene. Kontinuerlig oppfølging vil fortsette, og fra ledelsen ved sykehuset er det nå også tilført ekstra midler for å styrke bemanningen i Medisinsk klinikk. Det er leger derfra som i første rekke bemanner vaktene i akuttmottaket.

– Sammen har vi har fått til betydelig forbedring allerede, blant annet som følge av fortløpende evaluering og øving. På tavlemøtene diskuterer vi gjennomførte mottak, og tør snakke om hva som har vært bra og hva som kan bli bedre, sier Trine Olsen.

Seksjonsleder Wenche Arctander ved akuttmottaket i Tromsø registrerer også en positiv utvikling.

– Tavlemøtene har blitt en god tverrfaglig undervisnings- og læringsarena. Det har vært etterspurt, og oppleves interessant og spennende for de ansatte. Vi håper også pasientene vil registrere forbedringen, blant annet gjennom kjappere responstid i akuttmottaket, sier Arctander.

Les mer om Helsedirektoratets retningslinjer for behandling av sepsis her.

Skåringsverktøyet qSOFA:

* quick SOFA (qSOFA) skal brukes som skåringsverktøy for å identifisere mulig sepsis. Dette er en enklere variant av SOFA (Sequential Organ Failure Assessment Score). Men SOFA krever laboratoriesvar, og å vente på svarene kan forsinke behandling. Derfor skal qSOFA brukes for å identifisere dem det haster mest med.

* qSOFA har tre kriterier: Respirasjonsfrekvens, systolisk blodtrykk og mental status etter Glasgow Coma Scale. Respirasjonsfrekvens lik eller over 22, blodtrykk lik eller under 100 og endret mental status gir utslag på qSOFA.

* Utslag på to eller flere kriterier og mistenkt infeksjon betyr at pasienten kan ha organsvikt. Da skal lege raskt tilse pasienten og antibiotika være startet opp innen 60 minutter.

Pingvinavisa Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og hold deg oppdatert.