UNN-jordmor Ingvild Hersoug Nedberg er ikke fremmed for internasjonale utfordringer. Etter å ha vært jordmorstudent i Palestina og jobbet som jordmor på oppdrag for Leger Uten Grenser i Sør-Sudan, er hun nå med på å videreutvikle et fødselsregister i Kaukasus sammen med kollegaer fra både Georgia og Norge.

Denne artikkelen er skrevet av Turid Austin Wæhler, rådgiver ved Senter for arktisk og global helse, UiT – Norges arktiske universitet

Prosjektet drives av UiT, hvor Hersoug Nedberg har stilling som stipendiat mens prosjektet pågår, sammen med en rekke prosjektpartnere i Georgia. Blant disse finner vi to av landets største universiteter, Tbilisi State University og University of Georgia, i tillegg til det georgiske folkehelseinstituttet, UNICEF og et IT-selskap.

I tillegg til å utvikle et fødselsregister, er en viktig del av prosjektets oppgave å være med på oppbyggingen av en internasjonal utdanning i folkehelse på master- og PhD-nivå. Det er Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU) som finansierer prosjektet, som allerede gir mange positive ringvirkninger, også blant de nordnorske prosjektdeltakerne.

Vis mer

Ingvild Hersoug Nedberg har blant annet involvert seg i oppfølgingen av gravide i Sør-Sudan. Foto: Linda Groot

Positive ringvirkninger 

– Det finnes mange gode grunner til å drive internasjonalt helsesamarbeid», sier Ingvild, som for tiden har permisjon fra stillingen som jordmor ved Kvinneklinikken på UNN.

Hun utdyper:

– Når det gjelder Georgia-prosjektet så er det ingen tvil om at slike samarbeidsprosjekter har positive ringvirkninger både på georgisk og norsk side. Georgia får gjennom fødselsregisteret økt kunnskap om mor-barn helse i landet og en tilnærming til europeiske standarder innen forskning og undervisning for å bygge opp kompetanse innenfor folkehelse og epidemiologi. Begge land har dessuten stor nytte av tilgang til et betydelig datamateriale og internasjonal kompetanse, prosjektmidler og mer generelle ringvirkninger som nettverksbygging, kulturforståelse, språkkompetanse og faglig påfyll hos egne ansatte».

Uforklarlige keisersnitt

Data for 2016 og 2017 er allerede tilgjengelig, og resultatene så langt styrker funn fra andre datakilder.

– Vi ser blant annet at spedbarnsdødeligheten i Georgia er  høyere enn hva som kan forventes i et land med samme sosioøkonomiske utgangspunkt. Spedbarnsdødelighet fungerer på mange måter som en temperaturmåler på et samfunn, og den høye spedbarnsdødeligheten i Georgia kan ikke forklares på en god måte. I tillegg er tallene på kvinner som velger keisersnitt skyhøye – nesten halvparten av alle barn forløses på denne måten og tendensen er sterkt økende – vi snakker om en femdobling siden tusenårsskiftet. Dette plasserer Georgia i verdenstoppen når det gjelder keisersnitt, sammen med land som Den dominikanske republikk, Brasil, Kina, Iran og Malta. Fordi keisersnitt er forbundet med mer risiko for både mor og barn en vaginal fødsel, er det ingen grunn til at dette tallet skal være så høyt, sier Nedberg.

I Norge er til sammenligning keisersnittsraten på 16,1 prosent, noe som ikke ligger langt unna Verdens helseorganisasjons anbefalinger.

– Heller ikke dette har vi en god forklaring på. Kan noe skyldes det at kvinnene er redde for smerten forbundet ved vaginal fødsel? Blir keisersnitt anbefalt av leger? I så fall, er det økonomiske insentivsystemer i helsevesenet som er grunnen, eller er årsakene av mer praktisk karakter, som at keisersnitt er lettere å gjennomføre med utgangspunkt i skiftordningen ved fødeavdelingene? Vi ser mange tendenser, men ingen klare årsaker, forklarer Ingvild Nedberg.

Noe annet som forundrer den norske jordmoren er mangelen på jordmødre i georgisk fødselsomsorg.

– Bruken av jordmødre i georgisk fødselsomsorg er sterk nedadgående. Det har vært en reduksjon på 60 prosent siden år 2000. Det er kun leger som utfører svangerskapsomsorg, mens jordmødre har en mer assisterende rolle under fødselen. Samtidig ser vi at land som Kina, som tradisjonelt har hatt høye keisersnittstall, har klart å redusere disse inngrepene nettopp ved å satse mer på jordmødre som en sentral del av fødselsomsorgen. Slike resultater gir oss troen på at den samme utviklingen kan skje i Georgia.

Veien videre

Prosjektet ferdigstilles i 2020 og de første resultatene er allerede sendt inn til helseministeriet slik at de kan vurdere hvor det eventuelt må gjøres endringer.

– Det er selvsagt opp til georgiske myndigheter å avgjøre hvordan funnene fra registeret best skal benyttes. Prosjektet forutsetter at de ulike prosjektdelene driftes av de georgiske prosjektpartnerne, noe som har gjort at Georgia har et sterkt eierskap til registeret. Det er avgjørende for at registeret skal bli brukt også etter at selve prosjektet avsluttes formelt.

Jordmoren har imidlertid flere ideer om veien videre:

– Det er ingen tvil om at det mangler jordmødre i Georgia. Hvis det er et ønske fra georgiske helsemyndigheter vil kanskje neste steg være å styrke og oppgradere den ene jordmorutdanningen på universitetsnivå i landet, og gjøre det attraktivt å utdanne seg til og jobbe som jordmor, hvor både lønn og status må heves betraktelig.